Krever elektronisk deadline

Gro må bestemme seg

---

-- Bare online-kontakt mellom stat og næringsliv fra 1997, det mener forskningssjef Erling Maartmann-Moe. Skal elektronisk publisering ha noe for seg, må noen store gå foran.

---

Det er Regjeringens IT-utvalg med statsminister Gro Harlem Brundtland i spissen som får denne utfordringen fra Erling Maartmann-Moe ved Norsk Regnesentral.

Utvalget skal i løpet av noen uker legge frem sin innstilling. Og da forlanger Erling Maartmann-Moe at utvalget har tatt stilling til hva han mener er det viktigste punktet på dagsorden. Et tidspunkt.

-- Regjeringsutvalget må sette en deadline for når all kommunikasjon mellom stat og næringsliv skal foregå elektronisk, sier Maartmann-Moe.

Han mener at den elektroniske motorveien så langt ikke har ført til annet enn økte utgifter. Informasjon som skal publiseres både på papir og i elektronisk form, blir dyr informasjon. Myndighetene bør være i gang for fullt fra 1997.

-- Gevinstene kan hentes ut, og det er en oppgave som først og fremst påhviler staten. For bedrifter av en viss størrelse er teknologien mer enn moden, sier Maartmann-Moe. Han legger til at skjemaveldet mellom stat og næringsliv både er kostbart og utmattende.

Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, hevder at næringslivet årlig bruker 6.000 årsverk på pliktrapportering til myndighetene. Og situasjonen er ikke bedre i offentlig sektor. Der bruker saksbehandlere ifølge Statskonsult 30 prosent av tiden sin på å lete etter offentlig informasjon.

Gevinster

Men noen umiddelbar fortjeneste kan ingen vente seg. I hvert fall ikke det første regnskapsåret. Investeringen i utstyr vil kreve sin del av kaka.

-- I første omgang må vi akseptere at direkte kommunikasjon mellom bedrifter og myndigheter vil gå både via Internett og disketter i posten, sier han.

Det som imidlertid er viktig er at regjeringsutvalget setter ned en klar tidsfrist, og legger frem et program som bidrar til å få utbygd de elektroniske tjenestene.

-- Elektronisk rapportering vil føre til et enklere liv for de fleste bedrifter her i landet, sier han. I tillegg vil myndighetene spare mye arbeid ved å overføre data fra brev og skjemaer inn i et elektronisk lesbart format, sier han.

Netthandel

Mens veien frem til en elektronisk markedsplass går gjennom tjenesteutbygging, går fortsatt pengestrømmen en annen vei. Betaling for varer og tjenester går via kredittkort, bank og post. For at nettet også skal kunne håndtere pengestrømmen er det en del juridiske problemer som må ryddes av veien.

-- Teknologien er allerede bra nok, sier Maartmann-Moe. Det er muligheter for autentisering og kryptering. Sikkerheten er i dag bedre på Internett enn ved pengetransaksjoner via telefon, sier han og understreker at det er så godt som umulig å «avlytte» Internett.

LANGT NOK: -- I kommunikasjonen mellom statlige etater og næringslivet har vi nå kommet til et punkt hvor alle er tjent med å ta i bruk den elektroniske motorveien, sier forskningssjef Erling Maartmann-Moe ved Norsk Regnesentral