Mot polen med satellittvakt

10.000 Web-brukere følger Ousland

Polfareren Børge Ousland går ikke alene over Antarktis. Høyt over ham svever englevakten hans, en fransk satelitt. To ganger om dagen gir senderen i Ouslands sekk beskjed om tilstanden.

BRITT WANG LøVVIK

Mellom minus 20 og minus 50 grader. Det er temperaturen Børge Ousland kan forvente på sine 2700 ensomme kilometere tvers over Antarktis. Han har verken hunder eller hjelpemannskap med seg. Men i den 170 kilo tunge bagasjen har han to små satellittsendere. «Argos-senderen» gir hjemmebasen hos Geodata i Oslo oppdaterte posisjoner som nøye overvåker Børge Ouslands løype.

På Internett

-- Det er ikke mulig å treffe punktene for hvor Ousland befinner seg med 100 prosents nøyaktighet. Men avviket er ikke større enn maksimalt et hundre meter, sier Broch. Fra han starter nedhentingen av data, til de ligger ute på Internett, går det ikke mer enn 30 minutter. Og det er første gang Geodata tar i bruk Internett på en ekspedisjon.

-- Det var Børge Ousland som ville at ferden over Antarktisk skulle ut på nettet, sier administrerende direktør Olebjørn Kvernberg i Geodata. Allerede etter to uker på lufta, kan Web-siden notere seg 10.000 oppslag, og over halvparten er foretatt fra utlandet.

Ousland kan sende ut et antall forhåndsavtalte lakoniske meldinger som er knyttet til sikkerhet og nødhjelp, dersom han må hentes ut.

Noen av meldingene gir Ousland mulighet til daglige rapporter om hva han opplever og hvordan han har det underveis. Selv har polarfareren ingen mulighet til å motta meldinger.

Ingen har tidligere krysset Antarktis alene, og ingen har gått denne marsjen uten å få forsyninger underveis. På veien mot målet har han proviant for 100 dager, og han må frem før midten av februar. Da er det slutt på sommeren. Deretter vil det være umulig å komme seg ut av Antarktis.

Daglig

De to Argos-senderene vil til enhver tid formidle informasjon om temperatur, sted og tid. I tillegg mottar Geodata en av de 16 forhåndsavtalte meldingene fra Ousland. Dataene formidles via satellitter som går i bane over polområdet fire ganger i løpet av 24 timer. Hver av senderne har 16 programmerte meldinger, og Ousland har alltid en av dem på. Slik kan Geodata følge daglige bevegelser, og samtidig vite hvor lenge Ousland hviler.

Satellitten «bærer» med seg informasjonen fra Sydpolen til den kommer innenfor rekkevidden av mottakerstasjonen i Toulouse i Frankrike. Herfra henter Geodata beskjeder fra Ousland. Hver dag plottes en ny tilbakelagt strekning inn på kartet som viser den strekningen Ousland har tilbakelagt.

-- Vi ringer opp hver dag til basen i Toulouse. Her henter vi dataene og legger det inn i Arc-info basen vår, forteller Rolf Aaberg Broch, systemkonsulent i Geodata.

Argos-senderen har med seg opplysninger om temperatur, vind og værforhold i området polarfareren beveger seg.

SKITUR: I begynnelsen av november startet Børge Ousland på det som kan bli verdens hittil lengste skitur: Fra der Atlanterhavet møter Antarktis-kontinentet via selve Sydpolen til McMurdo-basen ved Stillehavet.

KURS: -- Roald Amundsen kunne nok sette en like korrekt kurs med sin sekstant som Børge Ousland gjør med sitt satellittbaserte posisjonssystem, GPS. Men det går adskillige raskere med moderne teknologi, sier Rolf Aaberg Broch i Geodata. (Foto: Britt Wang Løvvik)

Artikkel automatisk generert, 23/11-95, kl. 19.42 cw@oslonett.no