-- Bedre enn i staten

Flerkulturelt fellesskap i SDS

Statens Datasentral. Man tygger litt på ordet, og smaker en «sirompa» gjeng dataoperatører på statlig lønnsregulativ. Men navnet bedrar.

Heidi Egede-Nissen

Noe bortgjemt på Ulven i Oslo ligger SDS-hovedkvarteret. Ingen prangende bygning akkurat. Den grå fasaden er med på å forsterke myten om en statseid bedrift.

Vel gjennom de strenge sikkerhetsrutinene, slippes vi inn i kantina. Folk er benket rundt større og mindre bord. Tradisjonell kantine, dette. Men den er nylig pusset opp, med kunst på veggene og varme farger. Litt liten til de omlag 300 medarbeiderne på Ulven, kanskje. Resten av de totalt 600 SDS-ansatte er spredt rundt på ti kontoradresser i Norge.

-- Vi holder en nøktern stil. Det gjennomsyrer det meste hos oss, sier Per Thomsen, pressekontakt i SDS.

Mange kulturer

Han tar imot oss med deilige smørbrød, melk og kaffe. Den vanlige SDSer må ut med noen kroner for å få det samme, men man får et godt måltid for 18-20 kroner.

-- Man spiser billigere her enn i statens kantiner, sier Thomsen.

Mange av dem som møtes i kantina er gjennom årenes løp fusjonert inn fra andre bedrifter. SDS har kjøpt opp andre datamiljøer tett som hagl, og mange vil mene dette er det nærmeste man kan komme et flerkulturelt fellesskap i databransjen.

-- Ja, vi har mange bedriftskulturer, på godt og vondt. Kulturene påvirker hverandre, skaper energier og ulike spenninger i miljøet. Vi er en lite homogen gjeng. Ingen lemenflokk. Det negative er at man kan få en viss dyrking av subkulturer, men det har gått mye bedre enn vi fryktet, sier Thomsen.

Siste skudd på stammen er 120 ansatte fra Postens Datasentral, som kom over da Posten kjøpte SDS tidligere i år. Foreløpig holder de til i andre bygg, men ønsket er at så mange som mulig av SDSerne skal samles under felles tak.

Statlige forordninger

SDS ble opprettet av Administrasjonsdepartementet i 1972. I 1986, da SDS ble et statlig A/S, fikk bedriften en spenstigere lønnspolitikk. De har aldri tatt sikte på å være markedsledende i lønn, men konkurransedyktige.

Nå rekrutterer SDS folk fra de fleste konkurrenter. Det var utenkelig før.

-- Før vi ble AS var SDS underlagt statlige forordninger. De ansatte ble lønnet etter statlig lønnsregulativ, og 30-40 prosent av vårt kritiske personale forsvant jevnlig. Vi fikk inn folk rett fra skolen, sendte dem til USA, bekostet en bra datautdanning, og så stakk de av etter bindingstiden. En av grunnene til at vi ble AS var for å få tak i og beholde gode medarbeidere, sier Thomsen.

Men det er ikke bare lønna som teller. De sosiale godene er også viktige for å rekruttere de beste. Gunstige fødselspermisjoner er en ting. Mor kan ta ut full lønn i 42 uker (eller 80 prosent lønn i 52 uker) ved fødsel. Far får to uker med full lønn. Ved adopsjon har foreldrene rett til omsorgspermisjon -- med lønn -- i inntil ett år.

SDS har som grunnregel at man vil forsøke å imøtekomme permisjon i kortere perioder når det oppstår et personlig behov.

-- Vi merker at godene vi kan tilby blir viktigere og viktigere, sier Thomsen.

Lite gjennomtrekk

Blant annet har SDS satset på gunstige forsikringsordninger for sine ansatte. En pensjonsforsikring i UNI Storebrand dekker differansen mellom folketrygd og lønn. De ansatte får lån til gunstige betingelser. I forbindelse med huskjøp/bygging kan man ta ut to månedslønner i rentefritt lån.

At folk trives i SDS er den stabile arbeidsstokken et bevis på. Vi treffer Jens Weger i kantina, som har vært ansatt i SDS i 20 år. Han er ikke alene om lang fartstid.

Han er også blant dem som har benyttet seg av en SDS-hytte i ferien. Selskapet leier ut firmahytter i Hemsedal, Blefjell og Trysil.

-- Det er rift om hyttene. Staben i SDS har vokst dramatisk, men antall hytter er det samme, sier Weger.

SDS har markedstilpasset seg. Med 900 millioner i budsjettert omsetning neste år, er SDS langt fra noen smågutt.

-- Men selv om vi forandrer oss, er vi for eksempel forsiktige med bonusordninger. Selgere har fortsatt delvis fast lønn. Vi ønsker ikke å legge til rette for ordninger som fremelsker råsalg, sier Thomsen.

Historikk

Et godt forhold til fagforeningene på huset blir prioritert. SDS har avtale med fem. Den største av dem er Tele- og Dataforbundet. Slik er SDS utypisk i databransjen, der fagorganisering mange steder fortsatt er et skjellsord.

-- Det har vel noe med historikken å gjøre, sier Thomsen.

Aina Seiersten, nestleder i klubben for Tele- og Dataforbundet i SDS, mener dialogen med ledelsen er bra. Men feider har man også. Hun er opptatt av å beholde de godene SDS-ansatte har. En nedskjæring, slik mange andre bedrifter har opplevd, er ikke populært.

-- Personlig er jeg begeistret for aerobicen i kantina hver tirsdag. Trimrommet ble nemlig fylt opp med biljardbord og vekter, sier Seiersten.

STABIL: Jens Weger har jobbet med datakommunikasjon i SDS i 20 år. Han er ikke alene om å ha lang fartstid i bedriften, som ble etablert i 1972.

KLUBB: Mange SDSere er fagorganiserte, slik som Aina Seiersten, klubbnestleder for Tele og Dataforbundet.



GODENE

Personalkantine:

Gratis kaffe, te, melk og juice. En bra lunsj til ca. 20 kroner.

Økonomisk hjelp:

SDS dekker utdanning når det er relevant for arbeidssituasjon. Ansatte får rentefrie lån i forbindelse med huskjøp. SDS betaler årsavgiften på Eurocard, når kortet benyttes istedenfor reiseforskudd.

Kjøp av utstyr:

SDS gir inntil 1.500 kroner i tilskudd til spesielle terminalbriller.

Helse:

SDS har avtale med Klinikk 8 som gir fire gratis konsultasjoner årlig. Gravide får åtte konsultasjoner. Ansatte over 50 år tilbys årlig helsekontroll. De andre sjekkes hvert 3. år.



Idrett/sosialt:

Alle ansatte i SDS er medlem av idrettslag. Bedriften har 15-20 ulike lag. SDS er aktive på festfronten, og hadde tidligere partnere med. Dette