Han lager Apples nye milepæl

«Copland» vil avgjøre Apples skjebne»

---

Cupertino: «Copland», den neste versjonen av Apples operativsystem Macintosh; er i ferd med å ta form. Nordmannen Per Hjartøy (35) er «engineering manager» på prosjektet. Han og kollegene i hovedkvarteret satser alt på å reise en ny milepæl innen mann/maskin-kommunikasjon.

---

Vi møter Per Hjartøy i lobbyen på R&D-bygningen i Cupertino, åtte mil sør for San Francisco. Denne bygningen er en av mange som omkranser et stort, parklignende område. Akkurat nå holder folk på med å forberede et stort grillparty.

-- Vi har ofte slike ukeavslutninger. Det er hyggelig, og sammenkomstene har en viktig, sosial funksjon i miljøet. Vi har alle en uvanlig hektisk hverdag, sier Per Hjartøy.

«Copland»

-- Det nye operativsystemet vi jobber med har kodenavn "Copland". Vi er nemlig opphengt i komponister for tiden! Ved neste korsvei dukker nok «Gershwin» opp! Hva det offisielle navnet på Copland blir, er ennå ikke bestemt, men det er det åttende i rekken.

-- Er slektskapet med Macintosh stort?

-- Copland er helt klart en videreføring av System 7, og selvsagt et uhyre mangefasettert programvareprodukt. Men brukervennligheten er altoverskyggende. Kravet er at vi skal ta et avgjørende skritt videre i brukervennlighet, i forhold til dagens produkter.

-- Når er så Copland modent for markedet?

-- Copland kommer i slutten av 1996. Den endelige datoen er ikke bestemt ennå.

-- Det ryktes at Apple er inne i en periode hvor kompilatorutviklerne, leddet før applikasjonssiden, i de kommende ukene får tilsendt første versjon av Copland på CD. Dermed vil de bli i stand til å begynne utviklingen av verktøy.

-- Til det har jeg ingen kommentarer, sier Per Hjartøy.

-- Det ryktes også at Copland er vesentlig bedre enn System 7 hva angår navigering og filpresentasjon, og har kraftigere «find»-funksjon. I bunnen på Coplands grensesnitt skal det også ligge en omdefinert arkitektur, forankret i mikrokernel-teknologi, slik at man får større stabilitet på operativsystemet, redusert behov for RAM, prioritert multitasking og forbedret ytelse på I/O- og filsystemet?

-- Heller ikke dette vil jeg kommentere, sier Hjartøy.

Viktige valg

-- Du er for tiden inne i en seks ukers sabbatsperiode i jobben. Hva er det som opptar deg når du nå er fristilt til å gjøre hva du vil?

-- Jeg grunner mye på fremtiden for klient/tjener-orientert databehandling. Vi har konsepter som Corba, OLE/COM og Apples egen Open/Doc. Det blir interessant å se hvordan OLE/COM kommer ut i forhold til OpenDoc og Corba, sier Hjartøy.

-- Apple er en av grunnleggerne av CI Labs. Denne organisasjonen er det koordinerende leddet for OpenDoc-utviklingen hos IBM, Novell, Apple, Oracle og de andre medlemmene. Apple satser for fullt på at OpenDoc skal bli en suksess i markedet, legger han til.

Utviklerne skal allerede ha fått versjon 3 av OpenDoc.

-- Apropos OpenDoc. Med OpenDoc kunne man kanskje lage smarte objekter, som ligger på brukerens maskin og som gjør brukeren i stand til å bygge opp sitt eget brukermiljø. Per Hjartøy retter spørsmålet rett ut i luften, tenker liksom høyt for seg selv.

Koketterer han en smule? Er dette veien Apple vil gå?

-- På klient/tjener-området går det ofte galt, fordi det mangler standarder for hvordan objekter kommuniserer. Det er ikke nok å ha en åpen linje, partnerne må også snakke det samme språket. Dette er et problem også Microsoft sliter med, understreker Hjartøy.

-- Ta for eksempel «mail merge», med behov for tekst, regneark og figurer i skjønn blanding. Da ville det være fint å kunne dra inn objekter direkte fra brukerens database. Man kunne da bygge opp en individualisert brevserie, med forskjellig forside og ulike bilag. Med objektorientert databasekobling vil flere brukere kunne ta del i informasjonen. Det er snakk om gjenbruk av data, legger han til.

-- Utfordringen er å tenke mer i business-objekter, på brukerens premisser, legger han til.

Skjebnesvangert

-- Prestisjemessig veldig mye. Økonomisk er det vanskeligere å si noe.

Mange observatører mener imidlertid at hele konsernets fremtid avhenger av at dette operativsystemet blir en suksess. Hele Apple-konsernet kan bli tvunget i kne, hvis Copland svikter, er oppfatningen.

-- Hva er mest kritisk under Copland- utviklingen?

-- Stabilitet og ytelse. Ingen aksepterer feil som har bakgrunn i operativsystemet. Brukerne er noe mer romslige når det gjelder feil i ulike applikasjonsverktøy. Ja, ikke bare er de allergiske mot feil i operativsystemet, de venter til og med at operativsystemet skal redde dem ut av knipa når det er feil i programvaren til applikasjonen. Å oppnå umiddelbar tillit hos brukerne er alfa og omega ved lanseringen av et grunnleggende nytt dataprodukt.

-- Har du et konkurrerende system i tankene?

-- Jo, jeg tenker egentlig på Windows'95. Her var det alvorlige sikkerhetsproblemer i startfasen. Samtidig så man hvor kjappe Microsoft var til å tette igjen hullet. Den gryende mistilliten må for all del ikke få fotfeste.

-- Hva med batteriproblemene dere hadde med den første Powerbook; med sterk oppvarming og det hele. Hvor alvorlig var denne hendelsen for Apple?

-- Det kostet oss store beløp i tapt salg og annonsekostnader. De siste kvartals resultatene ble negativt påvirket av dette, opplyser Per Hjartøy.

-- Derfor har da også toppledelsen understreket at Copland ikke skal slippes på markedet før alle involverte føler seg helt trygge på at det de har bidratt med ikke vil gi negative overraskelser. Selv om det skulle resultere i forsinkelser, legger han til.

Sin egen fiende

-- Apple er, og har lenge vært, sin egen største fiende, kommer det kjapt fra Per.

-- Og det tør du å stå ved?

-- Ja, det er min personlige mening. Vi har en bedriftskultur som tillater oss å gi uttrykk for ganske rå og krass selvinnsikt og egenanalyse. Vi vet vi må endre på en god del hvis vi skal få bedre uttelling på det vi driver med.

-- Hva med Windows 95-lanseringen, hvordan har den påvirket salget hos dere?

-- Egentlig ikke i så stor grad som man kanskje kunne frykte.

-- Problemet hos oss i øyeblikket er at vi ikke er i stand til å levere i den takt bestillingene kommer inn. Og dette har vært et problem i to år nå. Produktene er meget populære. Siste kvartal var vi nummer to i verden, og nummer én i USA.

-- Samtidig er det jo mange innsiktsfulle observatører som mener det samme som jeg når det gjelder det å være sin egen fiende, sier Hjartøy.

Newton kan lese

-- Jeg er enig med deg i at skriftgjenkjennelsen har vært for dårlig. Men vi har nylig annonsert nytt operativsystem for Newton, System 2.0, og jeg må si jeg er imponert over bedringen. Det er også skjedd en opprydding i brukergrensesnittet. Vi kjører nå som om vi sto overfor en nylansering av Newton. I markedssammenheng satser vi ikke lenger på alle og enhver. Hovedmålgruppen nå er yrkesbrukere som er mye på farten, samt vertikale markedsnisjer generelt, opplyser Hjartøy.

Kanskje er Newton endelig i ferd med å bli det brukervennlige, pennbaserte lommedataverktøyet den daværende toppsjefen vår, John Sculley, sa at det skulle bli i løpet av kort tid. Det sa han imidlertid allerede på Chicago-messen for forbrukerelektronikk, sommeren 1991, altså for tidlig.

Datakomét

Per Hjartøy er gift og har to barn, henholdsvis to og fire år. Han bor bare noen få kilometer fra Apple-hovedkvarteret, og pendler i en Mercedes sportsbil som en fastlønnet nordmann bare kan drømme om.

For tiden har Per seks ukers «sabbatical», som han må ta ut før årsskiftet, for ikke å miste retten til friperioden.

-- En slik periode kan benyttes etter eget forgodtbefinnende, til alt fra ren ferie til studier. Selv har jeg søkt tilhold i mitt faglige lønnkammer, for å se hva som finnes av gode idéer på hyllene der. Jeg leser mye som kan gi nyttig bakgrunnsinformasjon for utviklingen av Copland. Jeg er også med i en tenkegruppe på nettverkssiden hos Oracle, forteller Per Hjartøy.

-- Det høres ikke mye ut som ferie?

-- Kanskje ikke, men det oppleves likevel slik. Jeg er helt min egen herre, kan lese på terrassen, på stranda, hvor som helst, når det passer meg. Det føles godt som en avveksling, sier Per Hjartøy, som summer av energi og godt humør.

-- Har du slått deg ned for godt her i California?

-- Når du først spør, må jeg innrømme at jeg nå står ved en korsvei i livet. Blant annet skal ungene snart begynne på skolen. Og når de først har tatt fatt på skolegangen, med venner og det hele, er det stort sett for sent å tenke på å vende tilbake til Norge. Og for å være ærlig, tror jeg oppvekstvilkårene er bedre i Norge.

-- Ligger det en liten jobbsøknad i dette svaret?

-- Jeg har, som du forstår, en meget utfordrende og interessant jobb her i Apple-hovedkvarteret. Så det spørs om det er mulig å finne noe som er tilnærmelsesvis så utfordrende hjemme i Norge?

-- Bortimot, kanskje, men nok ikke til den lønnen jeg antar du har her.

-- Lønn er jo ikke alt, så akkurat det er mindre viktig enn at jobben er interessant. Og jeg har jo tjent bra med penger i en god del år allerede.

-- Følger du med i det som skjer i Norge?

-- Jeg holder meg informert via Internett, leser Computerworld blant annet. Jeg kunne faktisk tenke meg å betale for å få blader og aviser i form av formatterte PDF-filer, med bilder og det hele.

DIRIGERER: Per Hjartøy, «engineering manager» for Apples nye operativsystem Copland. (Foto: Magne Lein)

«HAVE A BALL»: Per Hjartøy inviterer til grillparty på den romslige plenen bak forsknings- og utviklings-hovedkvarteret i Cupertino. (Foto: Magne Lein)

PROFETEN: Apple-gründeren Steve Jobs; en glødende verktøyidealist på databrukernes vegne. (Foto: Runar Rønningen)

Særpreget gründermiljø

Pådriveren under oppstarten var Steve Jobs. Medgründer, og den egentlige oppfinneren av de to, Steve Wozniak, hadde egentlig ikke lyst til å starte bedrift.

Steve Jobs forbilder var Polaroid-oppfinneren Edwin Land, den tidligere Chrysler-sjefen Lee Iacocca og HP-gründeren William Hewlett.

Jobs har uttalt at de kvinnene han fester seg ved må være «unge, superintelligente og artistiske», en kategori han hevder han sjelden finner i Silicon Valley, men oftere i New York.

Jobs har alltid vært lite materialistisk. I så måte er han i slekt med Microsoft-sjefen, Bill Gates. Men da Gates ble spurt hvorfor han ikke var sprekere i klærne, påpekte han at velkledd-nisjen allerede var opptatt av Steve Jobs. Han er kjent for å alltid gå i Armani-dresser.

1985 ble et vanskelig år for Apple. IBM hadde fått opp dampen innen PC-nisjen. Produksjonen av toppmaskinen Macintosh XL, en revitalisert Lisa, ble lagt ned etter bare fire måneder. Bedriftskundene kjøpte heller IBM. Det oppsto interne stridigheter mellom Apple II-divisjonen (Apple II solgte bedre enn Mac) og Jobs egen Macintosh-divisjon. De Apple II-ansatte hevdet Jobs behandlet dem som annenrangs ansatte.

Han ble blant annet tvunget til å overgi kontrollen over Macintosh-divisjonen og gikk selv over i stillingen som arbeidende styreformann.

Men omsetningen stupte, og Jobs kontaktet Pepsi-direktør John Sculley for å få ro i rekkene og for å få hjelp til den nødvendige omstrukturering og omfokusering.

Men Sculley kom til den konklusjon at det var Jobs selv som var hovedproblemet. Han passiviserte Jobs mer og mer og Jobs ble på mange måter en syndebukk for alt som gikk galt i 1985.

Til slutt satt Jobs isolert på et lite kontor, etter hvert kalt «Sibir».

Men senhøstes i 1985 etablerte han sitt nye selskap Next, som etter hvert kom med teknisk overlegne arbeidsstasjoner. Men de var for dyre, og fikk ikke særlig utbredelse utenfor universitets- og forskningsmiljøene.

Maskinproduksjonen i «verdens mest automatiserte fabrikk» i Fremont ble lagt ned. Jobs fortsatte med programvare, med fokus på Nextstep.

Sculley var god medisin for Apple i den fasen selskapet nå var inne i. Nye suksessprodukter fulgte på løpende bånd.

Markedspenetreringen innen grafisk orienterte miljøer var enorm. I Norge regner man eksempelvis med at 80-90 prosent av reklamebyråene og mediabedriftene benytter Macintosh-baserte Apple-maskiner til uttegning.

Og til tekstbehandling er Mac-en suveren. Selv i PC-dominerte miljøer står det gjerne en teksthandlings-Mac ved siden av PC-en. Det gjelder hos IT-sjefene både ved Universitetet i Oslo og Trondheim.

Hovedanklagen mot toppledelsen i Apple har hele tiden vært at de skulle ha lisensiert ut teknologien sin til andre. Mange mener at det er denne vegringen som har sikret Microsoft-suksessen.

Det er mangelen på applikasjonspakker på Mac som gjør at mange databrukere nølende foretrekker PC. Nå har Apple åpnet for lisensiering, men kanskje for sent?

Artikkel automatisk generert, 23/11-95, kl. 19.37 cw@oslonett.no