IBM satser alt på nettet

IBM omstrukturerer sin virksomhet fra å være en internasjonal maskinleverandør til å bli en internasjonal nettverksleverandør.

Ahlert Hysing OG Roar Nerdal

Louis V. Gerstner jr. har sett lyset, unnskyld, nettet. Nettet i sentrum, nettet som lim, nettet som tjenesteleverandør, det er IBMs visjon for de nærmeste årene. Nettet skal gi deg svaret på dine bønner like enkelt som strømnettet leverer elektrisitet til lys og oppvarming.

Det seneste halvåret har en gruppe toppledere i IBM med Christian Thommessen som eneste europeiske representant, jobbet med å komme frem til mål for hvordan IBM skal virkeliggjøre sin visjon om nettverkssentrisk IT.

Meisle ut

-- Vi har jobbet med å meisle ut en forretningsstrategi for hva IBM skal gjøre innenfor nettverkssentrisk informasjonsteknologi. Arbeidsgruppen under ledelse av Dennie Welsh har holdt på i nitti dager og avslutter første desember, sier en entusiastisk Christian Thommessen til Computerworld en mørk høstkveld i november.

-- Dennie Welsh er leder for IBM Global Services det vil si det som ikke er produkter, alt fra IT-konsulenttjenester til outsourcing, et felt som representerer 25 milliarder dollar i omsetning. At han er satt til å lede arbeidsgruppen, understreker hvor viktig IBM ser på arbeidet.

-- Jeg har den fordelen å komme fra felten, jeg har med meg sunne refleksjoner fra kunder, mer enn å komme med detaljer om hvilke tekniske eller forretningsmessige områder IBM skal være i, fortsetter Thommessen.

IBM beveger seg fra en stormaskinssentrert modell med alle data og applikasjoner på stormaskinen via en PC-modell med applikasjoner og data på PCene, til den nettverkssentriske modellen hvor alle data og applikasjoner ligger på nettet. Nettverket blir datamaskinen.

-- Er det ikke nettopp dette Sun har sagt i mange år?

-- Sun har gjort en imponerende jobb, både med hensyn til tjenestemaskiner og med Hot Java. Jeg nøler ikke med å gi komplimenter til Sun, understreker Christian Thommessen.

Ikke lett å se

-- Dette har ikke vært lett å se. Internett er som å være på en oppdagelsesreise, som en Columbus da han skulle til Amerika. Man vet ikke om jorden er flat som en pannekake og om man detter utfor.

Visjonen i den nettverksentriske verden er at alle sitter med sin klient og kan få adgang til alle data og alle applikasjoner i hele verden. Naturligvis er det noen milliarder brukere til. Naturligvis skjer det vesentligste etter årtusenskiftet, men allerede nå representerer den nettverksentriske modellen over 10 prosent av omsetningen.

-- Forstår folk hva nettverkssentrisk innebærer?

-- Ikke uten videre. Dette er ganske komplisert for folk flest. Det er ikke enkelt å kunne formulere det som er nødvendig for å forstå nettverkssentrisk databehandling. Et hovedpoeng er at når den nettverkssentriske modellen kommer gir den en enorm rekkevidde. Et glimrende eksempel er helseområdet, fremhever Christian Thommessen.

IBM driver en databank og et helsenettverk i USA som også vil bli lansert i Europa. Helse er et av IBMs strategiske satsningsområder.

-- Helsevesenet har en oppgave, å få mer helse ut av hver krone. I dag vandrer pasienten rundt, i prinsippet med journalen under armen. På hvert stoppested bygges det opp byråkratier som har til oppgave å holde hjulene i sving, hevder Thommessen.

Frigi

-- Hva oppnås?

-- Med et helsedatanettverk vil allmennpraktikeren kunne gå inn på databasen og selv stille diagnosen. Det forutsetter at databasen inneholder pasientinformasjon, diagnostisk informasjon og lagerhold. Når legen får et tilfelle, kan han sammenligne det med andre tilfeller. Hvis det ikke er nok erfaringsmateriale til å fastslå diagnosen, kan han spørre spesialister der og da.

Ideen er at helsesystemet skal vite hvor det er køer i systemet. Dermed kan allmennpraktikeren bestille en time hos den rette spesialisten over nettet. Istedenfor at pasienten går med resepten til apoteket kan legen sende også den over nettet.

-- For meg er det klart at helsevesenet kan frigi mye energi. Istedenfor å drive med administrative funksjoner, kan det drive med mere pleie, sier Christian Thommessen.

-- Hvilke andre områder egner seg?

-- Vi jobber med store dagligvarekjeder i Europa. Oppgaven er å få til kontinuerlig etterfylling av varer. Et av problemene er at vi ikke går på butikken hver dag og handler den samme handlekurven.

Med et konstant forbruksmønster, er det enkelt å forutsi hvor mye ferskvarer butikken trenger til enhver tid, hvor mye lager som de forskjellige kjedene trenger i butikken, geografisk, hos distributør og produsent.

I en nettverkssentrisk verden vil butikkterminalen på direkten, kunne gi produsentene i den andre enden av verdikjeden adgang til å se om forbrukeren kjøper en sjokolade eller et blomkålhode. Slik bruk har allerede gitt betydelige

besparelser og gevinster.

Spart

-- Hvem har fordel av dette?

-- Federal Express fant ut at de skulle la alle kundene sine logge seg på og kjøpe sine egne tjenester direkte via Internett. Du kan bestille tjenesten og følge pakken din rundt i verden. Det interessante er at Federal Express har spart tusenvis av jobber mens kundetilfredsheten har gått opp, altså til fordel for alle parter, fremhever Thommessen.

-- Dette har omfattende konsekvenser for hvordan mennesker kommer til å fungere sammen på, enten i arbeidsliv eller som individer. Personlig har jeg følt at vi i løpet av de neste ti årene står overfor en revolusjon som er like omfattende som telefonen var mellom 1910 og 1940 og bilen var etter 1945.

-- Du forteller innholdet i tjenestene. Det er vel neppe der IBM skal tjene sine penger?

IBM ønsker å engasjere seg i tre typer tjenester, On-line, nettverkstjenester og tradisjonelt komponentsalg. En hovedbeslutning er å ikke konkurrere med sine egne kunder.

Microsoft har valgt en motsatt strategi. De ønsker å ta en andel av for eksempel bankers, varehandels og mediabedrifters avanse ved den strategien de bygger opp rundt sine produkter i et forsøk på å monopolisere hele verdikjeden.

-- Vi kommer til å engasjere oss i det å kunne bygge opp applikasjonstjenester for våre kunder, slik at banker får anledning til å nå sine kunder på en bedre måte ved at vi bygger "tårn" det vil si applikasjonstjenester. Alle detaljer rundt dette er naturligvis ikke bestemt, påpeker Christian Thommessen.

Betaling

Betaling kan skje ved at IBM tar noen øre for hvert klikk, eller ved å drive ren teknisk omsorgstjeneste, (outsourcing). IBM er allerede engasjert i en rekke slike områder. Fra første januar 1996 skal IBM bygge opp seks eller syv applikasjonstjenester. De omfatter blant annet offentlig sektor, bank/finans, helse, reise, media.

-- I tillegg har vi noen horisontale applikasjoner, som elektronisk handel, søk og filtrering av informasjon, tjenester som vi kaller Infomarket og Sage, og interaktive bredbåndstjenester. Vi kommer til å gå ut med et helt knippe av applikasjoner.

-- Hvor blir det så av IBMs forbruker-tjenester?

-- Til det er det å svare at det har vi ikke bestemt oss for. Vi har Prodigy. Kanskje har vi bestemt oss til jul, sier Christian Thommessen.

Under applikasjonstjenestene bygger IBM en programvareplattform som vil ligge på toppen av et IP-nett. Bedriften overveier å bygge et eget IP-nettverk.

-- På nivået under applikasjonstjenestene har vi offentliggjort at vi har en partnerstrategi. Vi har mange leide linjer allerede og er således vår egen linjeleverandør i IBM Global Networks. Dette har vi tenkt å bruke til å bygge et globalt partnerskap med noen utvalgte teleleverandører. Stet-avtalen i Italia er et eksempel.

Stet overtar IBMs italienske taletjeneste, IBM overtar omsorgen for Stets IT. Sammen tilbyr de nye tjenester.

-- Det jeg har beskrevet er hvordan vi skal hjelpe våre kunder å nå sine kunder på en billigere og mer effektiv måte. Dette høres ganske greit ut når jeg forteller, men jeg kan love at det har tatt mye hodepine å komme frem til dette, understreker Thommessen.

Dra nytte

-- Hvordan passer utstyret inn?

-- For at kunden skal kunne dra nytte av verdien, så må det være noe utstyr. Vi kommer til å IP-tilpasse alle våre komponenter. IBM har besluttet at IP blir viktig. IP beskriver fartsårene. Hvis det synes sent, kan jeg fortelle at for mange toppledere i Europa så har Internett kommet veldig bardust. For seks måneder siden var det veldig få bortsett fra Sun som artikulerte at Internett var hovedsfartsårene eller Cyberspace, fremhever Christian Thommessen.

-- For at en kunde skal kunne nyttiggjøre seg verdien, så må han kjøpe noen komponenter. Vi kommer til å integrere mye, både egen og andres programvare. Vi har derfor et samarbeid med Netscape og andre. Vi vil forsette å ha et uhysterisk forhold til tredjepartsleverandører. Et integrert tilbud blir en viktig del av vår produktstrategi. Lotus Notes får en helt sentral rolle.

Sett fra IBMs synsvinkel trenger konsumenter bare komponenter og "bytt og bruk". Bedrifter trenger konsulenttjenester og systemintegrasjon. IBM driver allerede konsultasjon på Internettet, alt fra å utføre BPR til å sette opp tjenestemaskiner og lage hjemmesider.

-- Er det mulig å konkurrere med de største?

-- Vi er størst i Europa på teknisk omsorg for andre kunders IT-virksomhet, helt på linje med EDS på verdensbasis. Vi gjør det veldig bra, ikke minst i Norge med vårt NIT-oppkjøp. Vi prøver å bygge opp en egen konsulentstyrke og dels å utdanne den vi har til å ta seg av Internett-konsulenttjenester, også på ledelsesnivå hvor vi omsetter for 100 millioner dollar i Europa. Og så er det utdanning, understreker Thommessen .

Ikke kjent

-- Så kort og godt, det er dette vi gjør. Det er det ikke mange som vet, selv ikke i IBM. Hvordan vi gjør det, er mer internt. Det jeg har beskrevet, er det håndfaste, på nivået under Gerstner. Hvordan vi skal organisere oss for å sette sammen styrkene er neste fase, som vi er inne i nå. Det er komplisert i et sammenvevd selskap som IBM. Jeg kommer helt sikkert til å ha ny jobb fra første januar.

-- Jeg har selv foreslått en rekke tiltak. Jeg er selv sjef for nettverkssentrisk IT i Europa. Det er egentlig en omfattende jobb, for det er egentlig det samme som å være sjef for IBM Europa, om du tar det helt bokstavelig, men i praksis er jeg "Thought Leader".

Det er ikke mange år siden maskinene og operativsystemet utgjorde 80 prosent av IBMs inntekter. I dag utgjør tjenester i betydning av teknisk omsorg, vedlikehold, systemintegrasjon, konsulenttjenester og utdanning en tredjepart av IBMs inntekter alene, det vil si nærmere 25 milliarder dollar. Det er dobbelt så mye som hele EDS.

-- Hvem er ledere i IT-bransjen?

-- Det som er kjernen, er at du ikke kan lede ved å være et komponentselskap. Netscape er derimot en leder med nærmest null i omsetning og en verdi i milliard-klassen. Du må drive med andre ting skal du ha lederskap, hevder Thommessen.

-- Vi har ikke kunnet artikulere vår strategi for det nye paradigmet, før nå. Det du hører er på direkten. Jeg forteller dere det rett fra laboratoriet.

-- Verdikjeden kan løses på to måter, den integrerte, on-line-modellen eller den desintegrerte parallelle modellen, Internett-modellen. Du kan ha lederskap på hvert område, men det er lite tenkelig at noen har kontroll over hele systemet.

Eksisterer ikke

-- On-line-tjeneste-bransjen eksisterer ikke lenger. Internett eksisterer. Innpakning og innhold kommer ikke til å bli gjort av On-line-aktørene på lang sikt. Når en bank skal over på Internett er de livende redde, for den dagen de skal ta skrittet fullt ut må de reengineere hele sin forretning. Først får de nytt hjerte, lunger og vener, også må de sette bort hjertet, lungene og venene. Det er en svær beslutning. På det området trengs det noen store spillere. Derfor har vi tenkt å markere oss.

-- Alt du har snakket om er for de store. Hva med de små?

-- Det blir likevel mye igjen for de små, for mange av tjenestene er vel så interessante å kjøre på nettet. Den nettverksentriske modellen er verden for de små, for med Internett har du fått en distribusjonskanal, avslutter Thommessen.