[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] [CW hjemmeside]

Slik blir PCen din

PC-markedet deles i terminaler og arbeidsstasjoner

Sommeren 1998 jobber du enten via Web eller på en svært kraftig arbeidsstasjon. Slik vil maskinen din se ut, enten du sitter hjemme i stua eller på kontoret.

Einar Ryvarden

Hvordan vil fremtidens PC se ut? Nye teknologier, produkter og standarder ankommer tettere enn regndråpene i Bergen. Computerworld har tatt en titt i spåkulen og kan, om ikke nøyaktig, spå trenden frem til sommeren 1988, to og et halv år fra nå.

For selv om utviklingen er rivende, er de fleste teknologier du kommer til å bruke i 1998, allerede annonsert. Spørsmålet er hvilke standarder og produkter som vinner og hvordan produsentene setter dem sammen til produkter du kan kjøpe.

To markeder

En måte å spå fremtiden på, er å forlenge eksisterende trender. Men

de mange aktørene og analytikerne mener at PC-markedet er kommet til en skillevei. Mange brukere protesterer høylydt på å være passasjerer på en karusell der Intel lager raskere prosessorer, mens ytelsen deretter spises opp av stadig større og mer kompliserte Microsoft-operativsystemer.

At den jevne bruker bare trenger en grei skrivemaskin og litt regneark har vært påpekt i årevis uten at det har bremset den tekniske utviklingen. Prisen på en vanlig PC synker ikke, men du får stadig mer ytelse for pengene. Det som kan endre situasjonen er ankomsten av et alternativ til dagens dyre og avanserte PCer.

I løpet av neste år kommer en ny type PC eller terminal på markedet. Oracle og mange andre aktører kaller den Network Computer, eller NC. I stedet for tung maskinkraft og lokal programvare, vil disse relativt svake maskinene bruke serverbasert programvare, enten over lokalnett eller Internett. Det er lanseringen av systemer for Internett-basert programvare som Sun Hotjava, Netscape Livescript og Oracles Powerobjects som har inspirert ideene om slike maskiner.

Slike maskiner vil også være ideelle for mange hjemmebrukere. En rekke leverandører står allerede i kø for å kunne levere informasjon til hjemmene, men mangler en plattform. TVen har ingen intelligens og PCen er såpass dyr at få har en moderne maskin som kan ta imot både tekst, bilder, lyd og video.

Tilpasser seg

Sett med dagens øyne vil NCen overgå de fleste PCer, men i 1998 vil maskinen tilhøre den enkleste maskingruppen. Den vesentligste forskjellen fra arbeidsstasjonene er likevel at NCen vil tilpasse seg den programvaren den laster ned over nettet.

NCen vil ikke ha egen personlighet som f.eks. Mac, OS/2 Warp eller MS-Windows. NCens miljø vil således bestå av funksjoner som kan starte opp et annet operativsystem, tilsvarende oppgaven til en startmotor i en bil. Operativsystemet for å kjøre applikasjonen vil følge med. Uten nettverkstilkobling vil ikke maskinen kunne utføre egne oppgaver.

Maskinen vil også kunne brukes til spill fordi den vil inneholde en ny generasjon multimedia-prosessorer. På Microprosessor Forum i San Jose i oktober annonserte flere brikke-leverandører en ny type multimediaprosessor som kombinerer funksjoner som før krevde en rekke ekstrakort til tusenvis av kroner.

Billige prosessorer fra selskaper som IBM, Chromatic og Microunity kombinerer 2D-og 3D-grafikkaksellerator, modem, 3D-lyd, og MPEG-videoutpakking.

Slike brikker vil overta beregningsfunksjonene for VRML, standarden for 3D-grafikk på Web og videoutpakking.

Den gjennomsnittlige PC-en har holdt seg relativt jevnt i pris -- rundt 20.000 kroner her i Norge. Mens prisene på en NC trolig vil havne på rundt 500 dollar eller 4.000 kroner i løpet av noen år. Dette åpner for et langt større marked og produsentene håper at andelen husstander med maskin vil vokse opp mot 60-70 prosent.

Delt

Men PCen slik vi kjenner den i dag, vil likevel fortsette å utvikle seg i den samme halsbrekkende farten. For de som bruker datamaskiner til noe annet enn informasjonshåndtering, trenger skarpere verktøy enn en NC.

Brukere innenfor nisjer som programutvikling, videoredigering, CAD/CAM, forskning og desktop publishing tørster etter mer ytelse og er villige til å betale. Prisene vil trolig havne opp 35-40.000 kroner for maskiner med et større antall hovedprosessorer og spesialprosessorer.

Mange i denne kategorien bruker i dag arbeidsstasjoner med Unix, men slike maskiner vil få stadig sterkere konkurranse fra Intel-baserte maskiner. Digital har blant annet lansert maskiner der man relativt enkelt kan bytte prosessortype. Dette er mulig på grunn av mikrokjernebaserte operativsystemer som Windows NT, som finnes i versjoner for en rekke typer prosessorer.

Arbeidsstasjon

Prosessor

Fremtidens super-PC kommer til å ha 2-6 prosessorer. Innen 1998 er Intel P7 lansert, men det finnes andre RISC-alterativer som Alpha, Ultrasparc, Powerpc og MIPS. I tillegg vil maskinen trolig ha flere multimedia-prosessorer som avlaster beregninger for 2D- og 3D-grafikk samt video-kompresjon og lyd.

Operativsystem

Morgensdagens super-PCer krever multitasking operativsystemer med flerprosessor-støtte. Forskjellig Unix-versjoner og neste versjon av Windows NT, den såkalte Cairo er de mest aktuelle kandidatene. IBM og Apple ligger tilbake i utviklingen av sine operativsystemer, men lover å kunne konkurrere med mikrokjerne-arkitekturer i løpet av 1997.

RAM

Kravene til RAM bare øker. Om to og et halvt år vil 60-80 MB RAM ikke være unaturlig på en maskin for tyngre oppgaver.

Databuss

For å håndtere de store informasjonsmengdene for intern og ekstern kommunikasjon vil det skje en dramatisk utvikling på databussfeltet. De første maskinene med dobbel PCI-buss er snart i salg - fremtidens maskiner vil raskt få tre-firedoble busser. Innen 1998 støtter alle kort Plug and Play-standarden, både tradisjonelle innstikkskort og PC Card (tidligere PCMCIA-kort). Men stadig mer funksjonalitet samles på hovedkortet.

Nettverkskort

Innen sommeren 1998 har en av de to konkurrerende 100 Mbit Ethernett-teknologiene vunnet og blitt standard. Brikke for 100 Mbit Ethernet vil ligge på hovedkortet. For Internet-tilkobling via ISDN eller en leid linje være valget - dagens modemer har i prakis nådd taket allerede.

Seriebusser

Flere nye seriebusser for tilkobling av periferiutstyr er på vei - den mest lovende er USB (Universal Serial Bus). Dagens seriebuss gir bare en overføringsfart på 115,2 Kbs, men morgendagens periferikomponenter trenger mer. USB gir en overføringsfart på hele 12 MB i kjeder av opp til 127 komponenter. Skrivere, skannere, modemer og andre komponenter kan kobles til og fra uten å skru av maskinen eller andre enheter.

Videokamera

Om to og et halvt år vil fremveksten av raskere linjer ha gjort videokonferanser relativt vanlige. Et lavoppløselig videokamera montert på toppen av skjermen ser ut til å bli standard.

Lyd

Mikrofon og høyttalere er allerede nesten standardutrustning. I løpet av 1998 vil maskinen dessuten ha begynt å bruke stemmegjenkjenning for diktering. Opplesing av dokumenter fra tekst vil være mulig, i hvert fall i engelskspråklige land. Norskspråklige datamaskiner ligger trolig ytterlige flere år fremover i tid.

Skjerm

De flate LCD-skjermene kommer, men hva den jevne PC-bruker sitter foran sommeren 1998 er et åpent spørsmål. Sannsynligvis bruker mange av oss fremdeles en vanlig 17 tommers bilderørskjerm, men en del vil ha kjøpt seg flate LCD-skjermer.

Lagring

Harddisker vil fremdeles være den vanligste lagringsformen for programvare, men stadig raskere og billigere skrivedyktige CD-stasjoner vil gi harddiskene konkurranse. Arbeidsstasjonen vil ha flere GB-harddisker, f.eks. for å kunne laste ned større datamengder som skal analyseres.

Network Computer

Prosessor

En NC vil få en billig prosessor, men innen 1998, betyr dette i hvert fall en Pentium Pro-brikke eller tilsvarende Powerpc-prosessor. I tillegg får maskinen en av de nye multimedia-prosessorene som avlaster hovedprosessoren på beregninger for 2D- og 3D-grafikk samt video-kompresjon og lyd.

RAM

En NC-maskin vil trolig ha 16-24 MB RAM.

Databuss

NC-maskinene får antakelig en dobbel PCI-buss, en for vanlig trafikk og en for multimedia-prosessoren. Innen 1998 støtter alle kort Plug and Play-standarden, både tradisjonelle innstikkskort og PC Card (tidligere PCMCIA-kort). Men stadig mer funksjonalitet samles på hovedkortet.

Nettverkskort

100 Mbit Ethernett eller Internet-tilkobling via ISDN eller en leid linje vil være valget - dagens modemer har i praksis nådd taket allerede.

Seriebusser

De nye NC-maskinene vil også ta i bruk USB seriebussen.

Videokamera

Om to og et halvt år vil fremveksten av raskere linjer ha gjort videokonferanser relativt vanlige. Et lavoppløslig videokamera montert på toppen av skjermen ser ut til å bli standard.

Lyd

Mikrofon og høyttalere er allerede nesten standardutrustning.

Skjerm

De fleste hjemmebrukere vil trolig ha kjøpt seg flate LCD-skjermer på grunn av den lille plassen de tar.

Lagring

NC-maskinene trenger en harddisk, men denne trenger ikke å være så stor - 1-2 GB er trolig nok. I tillegg vil maskinene ha en innebygd skrivedyktig CD-stasjon for lagring av informasjon og spill. En spiller for de nye digitale videoplatene vil også være en mulighet sommeren 1998.

Operativsystem

NC-maskiner vil bruke oppgraderingene av dagens Windows eller Mac-system, men dette er ikke så interessant. Mesteparten av tiden vil man jobbe gjennom en svært avansert Web-klient som gir tekst, 2D- og 3D-grafikk, video over sikre krypterte koblinger via lokalnettet og Internett.

MORGENDAGEN:Innen 1998 vil mange kjøpe flate LCD-skjermer -- videokamera til konferanser, stemmegjenkjenning, mikrofon og høyttaler blir trolig standard utstyr. (Foto:Tom Helge Berglie)

[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] 

[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 16/11-95, kl. 19.23 cw@oslonett.no