Gjenoppbygger muren

---

Innestengt og utestengt blir de nye arbeidsbetingelsene til tilhengere av Internettet.

---

nn PCen snudde opp ned på det meste. Fra å være et leketøy for de motebevisste, har den utviklet seg til å overgå alt unntatt de største, mest beskyttede maskinene fra tiden før den kom. Uskyldige arbeidsoppgaver som tekstbehandling og regneark er ikke lenger uskyldige. Budsjetter, planer og økonomiske analyser ligger lett tilgjengelig for de som er fagfolk og har tid til å lese. At ledelsen passer på å rydde bort sensitiv informasjon og stenge dørene til sine kontorer, spiller liten rolle så lenge de har IT-utstyr som står tilknyttet et lokalnett. Av beredskapshensyn kopieres alt til tjenestemaskiner. Selv i mindre virksomheter er disse gjerne innelåst, men det er ikke noe hinder for en ansatt som har full tilgang til alt via nettet. Fysisk nærhet er totalt unødvendig, beskyttelse mot inntrenging er nødvendig.

nn Vi lever ikke lenger i et industrisamfunn, men et informasjonssamfunn. Tjenester har tatt over for primærnæringer. Det gjelder derfor å få fatt i informasjon. De seneste to årene har den tilbudt seg selv. Fenomenet heter Internett. Alle virksomheter med respekt for seg selv, ønsker å melde noe på Internettet. Foreløpig er det meste av informasjonen øyeblikksorientert, som de seneste omsetningsresultatene og fakta om nye produkter, men nyhetene er der umiddelbart etter at de er klare. Distribusjon av glansete brosjyrer og papir er ikke lenger like selvfølgelig. Statsbudsjettet var tilgjengelig for alle i det sperrefristen var over. Lekkasjer er bare et spørsmål om sikkerhet. Det er ikke forskjell på trykkerier og tjenestemaskiner.

nn Privilegier gjeninnføres. De som trodde at slike virkemidler var passé, vil få seg en overraskelse. Privilegiene gjelder sikkerhet. Passérseddel for å komme inn, pass for å slippe ut. Brukerne skal ikke lenger få vandre fritt på Internettet. Inntrengere skal stenges ute. Det kreves rettigheter for å være libero i det nye ferskvarebiblioteket Internett. For to år siden hadde bare akademikere et forhold til Internett, nå går det knapt en dag uten at Dagens Næringsliv kan bringe omtale av nye rariteter fra verdens største bibliotek.

nn På samme måte som været, er også IT-motene omskiftelige. Det som var god tone i 70-årene, ble tråkket på i 80-årene, men kommer sterkt tilbake på slutten av 90-tallet. Terminalen mistet sitt gode navn og rykte i 80-årene. To-delt bearbeiding etter klient/tjeneste-arkitekturen ble høyeste mote. Fremdeles er det lenge til klient/tjeneste er realisert i full bredde, men allerede letes det etter neste motebølge. Nettverkssentrert er stikkordet. Alle som ikke ble store aktører på bordflaten, er enig med nettverksindustrien og deler av programvareindustrien at nettet representerer årtusenskiftes gigantmaskin. Enklest mulig for brukerne, utfordring for fagfolkene.

nn I løpet av de nærmeste to årene vil stadig flere bli nysgjerrige på Internettet. For mange er det rene rusen å surfe rundt og undersøke hva som finnes. Slippes ansatte ut, kan de lett bli borte i timesvis. Kun manglende brukskompetanse hindrer at ikke langt flere er ute. Hackere er også på nettet, enten for å bevise at tilgang til informasjon er oppnåelig, eller for å drive en spionasje. Har bedriften Internett-tilgang, har den i praksis sluppet hackere inn i virksomhetens innerste kroker. Nettverkstilknytning er ikke nytt, men tidligere måtte inntrengerne minimum lære seg telefonumrene. For å stoppe intregningen har kontakten blitt opprettet ved at virksomheten har ringt tilbake.

nn Det må bygges noen nye murer for å sikre at kun de priviligerte slipper ut og at ingen eller kun de med pass slipper inn. Den enkleste formen er en ruter med en adgangstabell som forsøker å hindre de som ikke står på listen. En ruter er en dårlig løsning. Ingen sikkerhetsinstans vil godkjenne noe så enkelt. En skikkelig "Berlinmur" derimot, vil effektivt hindre både de som vil inn, og de som ikke skal ut. Av en eller annen grunn har fagfolk fått det for seg at det brenner. Kansje fordi det brenner et blått lys for dem selv, hvis det skjer ulovlig inntrengning. "Berlinmuren" har derfor fått betegnelsen brannmur.

nn Foreløpig er det få skikkelige brannmurer i virksomhet. I Norge antas det at det er mindre enn 50, på verdensbasis rundt 4.000. Noen ønsker å legge all informasjon til offentligheten på utsiden av brannmuren og ikke slippe noen inn, men stadig flere ser nødvendigheten av å ha en avansert brannmur som krever enda strengere sikkerhetsklarering enn Øst-tyskerne forlangte før murens fall. Ikke bare en brannmur, men flere er en nødvendighet. Også interne brannmurer er nødvendig for å sikre sensitiv informasjon. Nettverk og åpenhet krever at bedriftene utarbeider en sikkerhetspolitikk som angir privilegier og krav for å komme gjennom brannmurene.

Artikkel automatisk generert, 10/11-95, kl. 20.15 cw@oslonett.no