Anders Løvøy
Kunder tror ikke på 100 Mbit på arbeidsstasjonen. Nye PCer selges ikke med 10/100 Mbit kombinasjonskort, men med rene 10 Mbit kort. De raske nettverkskortene går til tjenermaskiner.
«Tidobbel ytelse til dobbel pris. Kompatibelt med det du har i dag, og automatisk overgang til ren 100 Mbit når Hub-siden oppgraderes. Bytt nettverkskort en gang for alle -- glem klientsiden når du trenger mer kraft».
Dette var salgsargumentene for nettverkskort som støtter både 10 Mbit og 100 Mbit lokalnett. De omstiller seg selv automatisk når hub-siden oppgraderes, og de har vært på markedet i over et halvt år. Dersom blikket er rettet mot fremtiden bør slike kort være et naturlig valg på nye maskiner, ifølge nettverksprodusentene.
Men salgsargumentene har vist seg å ha liten eller ingen virkning på det norske nettverksmarkedet. Alle aktører Computerworld har vært i kontakt med, kan fortelle om det samme mønsteret. For hvert 10/100-kort som selges, selges det fortsatt ni rene 10 Mbit-kort.
Og kombinasjonskortene havner ikke i maskinene på arbeidsplassene. Av de solgte 10/100 Mbit-kortene har brorparten gått til tjenermaskiner. Resten har stort sett gått til installasjoner som trenger kapasiteten med en gang. Nesten ingen kjøper kombinasjonskort med tanke på bruk i et 100 Mbit nettverk på et senere tidspunkt.
I realiteten betyr dette at norske bedrifter ikke tror det vil være behov for mer enn 10 Mbit på arbeidsplassen i overskuelig fremtid.
-- Det blir ikke fart i dette markedet før kortene kommer under tusenlappen, mener produktsjef Anders Bakke hos NetCenter.
Fortsatt koster kombinasjonskortene halvannen til to ganger så mye som et 10 Mbit kort, men prisene synker hele tiden. Intel kommer med et kort som vil ligge under 1000 kroner.
Men hvis det var et reelt behov for en drastisk økning av båndbredden i nær fremtid, burde ikke prisforskjellen spilt en så stor rolle. Særlig dersom kostnadene med å bytte kort på et senere tidspunkt tas med i bildet.
Problemet ligger nok like mye i at det ikke har kommet en «killer-applikasjon» ennå -- en applikasjon som tvinger fram større båndbredde på lokalnettet. De fleste kjører tradisjonelle applikasjoner, og velger å bytte ut den uintelligente huben med en svitsj når trengselen på nettet blir følbar.
-- Det er nok veldig få som egentlig trenger mer enn 10 Mbit ut til brukeren ennå. Det vil gå gradvis med 100 Mbit først på tjeneren og etter hvert hos brukeren, sier Bakke.
-- Mange ser på 100 Mbit som en mellomløsning, sier produktsjef Thomas Nordby hos UMI.
Han tror at prisendringene vil føre til en viss dreining i markedet, men også han mener at kundene først vil kjøpe svitsjer.
-- 100 Mbit har ikke tatt av, fortsetter Nordby, som tror at svitsjet 10 Mbit vil holde for brukerene en god stund fremover.
Og med ATM-teknologien pustende i nakken kan det spøke for morgendagen til 100 Mbit lokalnett-teknologi.
TREGT: Salget av disse kortene går tregt. Kundene tror ikke at de får behov for 100 Mbit til arbeidsstasjonen i overskuelig fremtid. (Foto: A. Hysing)
I begynnelsen av året kom nettverkskort som støttet både dagens hastigheter og det som skulle bli morgendagens lokalnett -- 100 Mbit-nettet. Men det spøker for morgendagen for 100 Mbit-nettene. Computerworld har vært i kontakt med importørene av SMC, 3Com og Intel-kort i Fast-Ethernet-leiren, og HP i 100VG AnyLan-leiren.
100 Mbit lokalnett
Alle forteller om den samme trenden -- nye PCer utstyres med 10 Mbit kort. Det lille som selges av kombinasjonskort går inn i tjenermaskiner og andre steder der det er akutte behov.
Kundene tror med andre ord ikke på raskere lokalnett enn 10 Mbit før tidligst i overimorgen -- og da kan det hende at løsningen er ATM.