GUNHILD M. HAUGNES
Hva er verden uten bøker og hva er datamaskinene uten programvare? Forfattere og programvareutviklere har mye til felles, som skapere av kreative åndsverk.
I motsetning til forfattere som kan distribuere sine åndsverk via et utall av forlag, så må programvareutviklerne gjøre salgsjobben selv. Det lages programvare av høy internasjonal kvalitet her i landet, men det har ofte strandet nettopp på markedsføring og salg.
Men nå får fattige utviklere hjelp til å markedsføre «babyen» sin.
Det nystartede selskapet, Programvareforlaget, har kopiert mange av forlagenes oppgaver over til programvarebransjen.
-- Programvareutviklere, enten det dreier seg om enkeltpersoner eller bedrifter, har mye til felles med forfattere. Begge gruppene lager kreative åndsverk og begge bruker alle sine ressurser på dette. De har ofte verken lyst, økonomi eller evne til å markedsføre produktene sine selv, sier daglig leder Espen Moen i Programvareforlaget.
Først kjøres programvaren gjennom noen innledende runder hvor man ser på teknologien, markedet, konkurrenter og andre inntrykk. Deretter settes det sammen en gruppe av innleide fagfolk, som også vurderer produktet nøye. For øyeblikket har Programvareforlaget en pool med et 40-talls ulike typer fagfolk å velge fra.
Når produktet er gjennom det siste nåløyet lages skjelettet av markedsplanen. Programvareforlaget og utvikleren skriver under en avtale hvor de fordeler rettigheter, prosenter av salget, support, videreutvikling og andre forhold.
-- Vi er i ferd med å utarbeide et eget avtaleverk som er tilpasset programvarebransjen, for det er noen forskjeller mellom oss og vanlige forlag. Blant annet må vi sikre oss muligheten for videreutvikling og da er det naturlig å samarbeide tett med utvikleren, som kjenner produktet best, mener Moen.
Til slutt skreddersys kampanjeopplegget for hvert enkelt produkt. De optimale metodene for produksjon, markedsføring og distribusjon velges. Ulike fremgangsmåter velges for program beregnet på fysioterapeuter og et regnskapsprogram beregnet på alle bransjer, både i Norge og utlandet.
-- Målet er å finne vinnerproduktene, som både vi og utvikleren kan tjene penger på. Vi ser ikke noe poeng i å bruke store ressurser på en programvare som markedet ikke vil ha. Det er viktig å luke ut de dårlige produktene så tidlig som mulig, sier Moen som ønsker at Programvareforlaget skal bli et lokomotiv for norske programvareutviklere.
Programvareforlaget planlegger få men store lanseringer hvert år, hvor det legges betydelige ressurser ned i jobben med å få en programvare eller en programvaregruppe ut på markedet.
-- Noen halvhjertet lansering nytter ikke. Muskler og konsentrasjon må til, mener Moen. Han understreker at Programvareforlaget ikke skal bli noen ny distributør, men et forlag som ønsker å være med produktene i en større del av prosessen ut til markedet.
Programmene hagler inn til selskapet selv om det bare har eksistert noen få måneder og så langt ikke har markedsført seg selv. Jungeltelegrafen virker.
Selskapet har allerede overtatt ansvaret for flere programpakker som pilotprosjekter. Det gjelder Economica, ProMed, Escort, Contact Me og DM Modul.
-- Det er en god ide og absolutt noe vi kommer til å utrede. Men foreløpig har vi valgt å tone forlagstanken ned og prioritere andre ting, sier daglig leder Nils Petter Sundby i Proff.
Programvareforlaget holder til i Vekstsenteret på Skullerud i Oslo, i det flotte nybygget som Norsk Data aldri rakk å flytte inn i. Flere av småbedriftene i Vekstsenteret så behovet for en fødselshjelper for norske programvareutviklere og klekket nærmest ut ideen til Programvareforlaget i lunsjen.
PROGRAMVAREFORLAGET
Selskapet har flere samarbeidspartnere på huset, blant annet Alternativ Data, Software Contractors og Cicerone.
FYLLER GAPET: Espen Moen og Programvareforlaget ønsker å fylle gapet mellom den kreative programskaper og det kommersielle markedets behov. (Foto: Gunhild M. Haugnes)