Men Stoltenberg kom ikke

Gir ungdommen et dårlig signal

---

Toppene i statsadministrasjonen stilte ikke da elever og lærere diskuterte IT og ungdom på en konferanse i Trondheim sist uke.

---

Det var sterke navn på programmet i åpnings- og avslutningssekvensen av IT- konferansen for ungdom i Trondheim. Men ledende personer i statsadministrasjonen er tydeligvis meget travle mennesker. Åpningsforedraget var annonsert med statssekretær Kari Paulsrud. Der stilte en reserve for reserven. Reserve-reserve Morten Pettersen fra KUF hadde tydeligvis ikke fått all verdens tid til å forberede seg på, for han sa i foredraget at han hadde romstert rundt på Internett klokka elleve kvelden i forveien for å skaffe seg bakgrunnsstoff til sitt foredrag.

Næringsminister Jens Stoltenberg skulle predike de avsluttende ord til ungdommen, men her var det statssekretær Anne Breiby som steppet inn for ministeren.

-- Vi synes det er et meget dårlig signal departementene sender de unge: De tar initiativet til en IT-konferanse, setter store navn på plakaten, og sender B- laget. Det er for slapt -- dårlig planlegging og feil prioritering, sa en konferansedeltaker.

Skaper kløft

En annen konklusjon er at lærere og elever i større grad må gå sammen om innføringen av IT i skolen. Den tradisjonelle rollefordeling lærer-elev må gis

på båten og IT må i mye større grad være et felles utviklingsprosjekt mellom lærere og elever.

Informasjonsteknologi skaper en kløft i befolkningen: De som har datautstyr og datakunnskap, og de som ikke har. Data har det til felles med språk at det er lettere å lære når man er ung, og mange av den eldre garde som ikke vokste opp med PC på gutte-/pikeværelset føler seg fremmedgjorte overfor datateknologi. Derfor blir det lett et skille mellom unge og eldre, og de som har økonomiske midler til å skaffe seg eget datautstyr og de som ikke har råd til egen PC.

Dataopplæring må derfor inn på et tidlig trinn i skolen for å gi trygghet i omgangen med datamaskiner, og å motvirke at det oppstår individuelle forskjeller i dataferdigheter som har sin årsak i foreldrenes økonomi og datainteresse.

Men det er store forskjeller mellom skolene når det gjelder IT-ressurser. Det kom tydelig frem i "hands-on sesjonen" som inngikk i seminaret. De som allerede

var fortrolige med tastaturet og surfing på Internett tok føringen når 2-3 elever

flokket seg rundt en felles terminal. Data-novisene som kom fra de ressurssvake

skolene ble sittende som passive tilskuere.

Data-racere

holder godt tritt med sine yngre elever. De kan fungere som lærere med den nødvendige kunnskap og autoritet som kreves i denne rollen. Men det kom tydelig

frem på seminaret at mange lærere kan sies å være "tilbakestående" når det gjelder datakunnskap og dataferdigheter. Her er noen eksempler på utsagn som kom fra seminardeltagerne:

- Lærerne er dårlige i data og har ikke interesse for at det skal bli bedre.

- Lærerne er frustrerte og fortvilte - - de ser et stort potensiale i IT som et nytt hjelpemiddel i undervisningen, men de har store problemer med kompetanse og rammebetingelser.

- Lærerstaben må få bedre IT-kunnskaper. Slik det er nå, er det elevene som underviser lærerne.

- "Gamle" lærere må etterutdannes slik at de ser nytten av IT i sitt fag, og at de oppdager hvilke ressurser elevene sitter inne med. Elevene kan med fordel brukes mer aktivt i undervisningen som studentassistenter.

Det ble også sagt at elevene i større grad må få vare med på beslutningsprosessen som gjelder IT-utviklingen i skolen.

Skeptisk

fokus på teknologi og spill. De såkalte hackerne finner vi blant guttene. Jentene er mer opptatte av data som et redskap.

Det var enighet om at man i undervisningssammenheng må komme bort fra teknologien og datamaskinenes indre og fokusere pa anvendelsene og bruk av data

som hjelpemiddel. Det vil gjøre datateknologien mindre skremmende og redusere de forskjellene man ser mellom kjønnene i tilnærmingen av data.

Men det var også tydelig at man ikke ønsker at informasjonsteknologien skal integreres for sterkt i undervisningen. Hvis IT begynner å overta lærerens rolle, er det gått for langt, mener de unge. IT må kun brukes som et supplement til læreren, ikke som en erstatning.

En del seminardeltagere fikk en prøve på fjernundervisning via et elektronisk klasserom på Lillestrøm og dette var ikke en undervisningsform som falt i smak.

- Fjernundervisning er kaldt og upersonlig, var dommen. Mindre "fysisk kontakt"

virker skremmende og man må ha mulighet til personlig oppfølging.

"Vil ha mer spenst"

Under oppsummeringen kom det mange signaler om at seminaret i for stor grad ble gjennomført på de voksnes premisser. Det var for lite tid satt av til diskusjoner, og der det ble diskusjon var det stort sett de voksne og etablerte

som tok ordet. Ifølge fadderne var ungdommene for tilbakeholdne til å ta ordet --

mye mer kom fram i den løse praten mellom sesjonene enn det som ble tatt opp i

plenum. Der ble det for mye enveiskjøring, og i de paneldebattene som var satt

opp var det for "mange femtiåringer i dress" og diskusjoner som gikk over hodet

pa de yngre deltagerne.

-- Vi må få mer spenstige folk i panelet, sa en representant for elevorganisasjonene.

Men hovedkonklusjonen var at mye av hovedhensikten med seminaret ble oppnådd, og at det var lærerikt for alle parter. Det var samstemmighet om å gjenta IT-konferansen for ungdom, og at man da forsøker å rette på det som ikke fungerte som det skulle denne gangen.

                    "IT og ungdom"

UTEBLE:Konferansedeltakerne savnet næringsminister Jens Stoltenberg, men Jens kom ikke for å si noen velvalgte ord til avslutning på konferansen. (Arkivfoto)

SKUFFET: Janne Fostrønen (t.h.) fra Hav skole i Bergen, som er en av foregangsskolene når det gjelder bruk av data i undervisningen, og Ane Sagatun fra Kragerø videregående skole, var blant de mange ungdommene som forgjeves ventet på Stoltenberg. (Foto: Arne Asphjell)