Ny dansk, gammel norsk

Allerede neste år får kabel-TV-selskapene slippe til. Også her i Norge. Her er det en masse nettkapasitet som kan utnyttes. Ikke til telefoni, riktig nok, men ren tale utgjør mindre og mindre av den trafikken som foregår på nettene. Kabel-nettene kan brukes til datatrafikk, Internett-tilgang og interaktiv TV, for å nevne noe. Kabel-TV-selskapene vil også være attraktive for andre telekommunikasjonsselskaper som har tenkt å tilby sine tjenester i Norge.

Oslo Energi Tele forbereder seg også. De satser millioner på å bygge ut infrastruktur. Allerede til neste år forventer de at de skal kunne tjene penger på å tilby GSM-operatørene Netcom og Telenor mobil (SIC!) sine tjenester.

I Sverige og Danmark har man stukket fingeren i jorden, og funnet ut at her burde en eller annen grave en kabel. Våre nærmeste naboland har ikke tenkt å vente til 1.1.98. Langt derifra. Den danske regjeringen foreslår et fritt telemarked allerede til neste år. Hvorfor skjer ikke det samme her i Norge? Statsråd Torstein Rudihagen svarer: Fordi vi ønsker å ha et verktøy for å nå våre samfunnsmål om like vilkår til lik pris, overalt i landet.

Hva sier så våre danske venner, som har vedtatt den ambisiøse målsetning om at Danmark skal ha verdens beste og billigste teletjenester, til sine norske partifeller: «Brukerne får stadig mer differensierte ønsker og behov. Det gjør en monopolregulering uhensiktsmessig, fordi den ikke er god nok til å sikre at ny teknologi hurtig utnyttes og gjøres tilgjengelig for sluttbrukerne. Effektiv konkurranse vil bedre sikre dette.»

Jeg har sjelden sett bedre argumenter mot den norske sendrektighet enn hva den danske forskningsminister, Frank Jensen, legger fram i sin rapport (Kan hentes fra Internett på http://www.sdn.dk/fsk/trin2/.) Et av hovedpoengene til Jensen er at alle selskaper får plikt til å la andre selskaper koble seg på deres nett. Dermed får vi et nettverk av nettverk. Det er denne tankegangen som har gitt Internett den utbredelsen og dermed suksessen det har i dag.

Den danske rapporten hevder også: «Sett fra både en sluttbrukervinkling og en samfunnsøkonomisk utvikling er det uhensiktsmessig dersom nåværende og nye markedsdeltakere ikke har adgang til hverandres nett og basistjenester til attraktive (lave) priser.»

Danskenes politikk fører i praksis til at folk flest kan velge en tilknytting som passer deres behov til lavest mulig pris. Norges politikk er det motsatte.

Artikkel automatisk generert, 02/11-95, kl. 21.10 cw@oslonett.no