[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] [CW hjemmeside]

Unique på desperat kapital-jakt


Egenkapitalen er bunnskrapt hos programvareselskapet Unique i Sandnes. Uten ny kapital står videreutviklingen av selskapets løsninger i fare for å stoppe opp.

Ivar Kamsvåg

På 90-tallet har programvareselskapet Unique fra Sandnes gått fra krise til krise. Gjentatte forsikringer fra ledelsen om at det vil bli ryddet opp i problemene har slått feil.

Et underskudd på minus 1,6 millioner kroner i første halvår kommer på toppen av et tap på 3.572.000 kroner i fjor. Bunnskrapt likviditet, sviktende nysalg, uoppgjorte rettstvister og problemer med eksisterende kunder fører styret på desperat kapitaljakt.

Internt bråk

Siden starten i 1981 og frem til 1990 baserte Unique driften på programvareløsninger på Norsk Datas Sintran-maskiner. Frigjøringen fra Sintran-plattformen kostet Unique dyrt og resulterte i et underskudd på 1,8 millioner kroner i 1991.

I 1992 og 1993 så det ut til at selskapet var kommet over kneika. Regnskapene for de to årene viser et overskudd på henholdsvis 589.000 kroner og 278.000 kroner.

Men under overflaten ulmet det. Ifølge styret kostet internt bråk selskapet to millioner kroner i 1993. I forbindelse med bråket forsvant 35 ansatte ut av bedriften, noe som igjen førte til dårlig oppfølging av prosjekter hos kundene. I 1994 økte selskapets underskudd til 3.572.000 kroner. Første halvår i år ble underskuddet på 1,6 millioner kroner.

Avvist

De ansatte, som eier 69 prosent av Unique gjennom selskapet Unique Holdning, har tidligere luftet ønske om å hente inn ny kapital eksternt. Dette ble blankt avvist av styret. I et referat fra styremøte 9. september 1993 heter det;

-- Kapitalutvidelse i Unique ved å få inn risikovillig kapital er uaktuelt, og å igangsatte diskusjoner i organisasjonen omkring dette skal det ikke brukes tid og ressurser på, het det.

Alle nye medarbeidere i Unique må ved ansettelse undertegne på at de hver kjøper en andel i Unique Holdning på 20.000 kroner. I fjor vår ba administrasjonen de ansatte om å innbetale ytterligere 5.000 kroner i lån til Unique Holdning. Alle medarbeidere ble bedt om å svare på skrivet hvor det ble gjort oppmerksom på at Uniques regnskapssjef kunne være behjelpelig med lån. Tidligere ansatte har ventet i flere år uten å få tilbakebetalt penger fra Unique Holdning.

Endret holdning

Akutt likviditetskrise og de siste års underskudd har nå fått styret til å innse at selskapet trenger ny kapital. I regnskapet for 1994 står Unique oppført med en kortsiktig gjeld på 20.958.000 kroner, mens den langsiktige gjelden er på 13.766.000 kroner.

I balansen på 39.639.000 utgjør egenkapitalen i dag knappe fem millioner kroner. På hele 90-tallet har selskapet slitt med syltynn likviditet. Ansatte har fått lønningene opptil 20 dager for sent og selskapets momsinnbetalinger har til stadighet vært forsinket.

I fjor opprettet Unique en kassakreditt på tre millioner kroner for å holde kreditorene fra livet. Nå har tapet i første halvår fått ledelsen til å innse at det kun er ny kapital som kan holde selskapet flytende.

MOTVIND: Unique og administrerende direktør Aage Sandvold sliter i motvind. Uten ny kapital står selskapet i fare for å gå over ende. (Foto: Knut M. Rekve Sandnesposten)

-- Forsterker problemene


Administrerende direktør Aage Sandvold vedgår at Uniques selskapsform forsterker problemene med å få inn ny kapital.

IVAR KAMSVåG

-- Utviklingen av Windowsløsninger kunne gått fortere om vi hadde fått inn ny kapital. Da kunne vi ha satset mer. Problemet med et medarbeidereid selskap er at vi ikke kan få inn risikovillig kapital ved å utvide aksjekapitalen eller ved å selge aksjer, sier Sandvold.

Sandvold mener likevel at dagens selskapsform skal beholdes. Derfor håper Sandvold at SND kan trå støttende til, eller at Unique kan få tilført ny kapital etter det samme mønsteret som Samvirkeorganisasjonene er finansiert.

Sviktende nysalg

Og mens Sandvold og styret jakter på kapital svikter nysalget. Fra 1992 til 1994 sank Uniques omsetning fra 67- til 61 millioner kroner. Og nedgangen fortsetter.

-- Vi forventer en nedgang i omsetningen i år også. Jeg regner med at vi vil ende på mellom 52 og 55 millioner kroner i Norge. Jeg er ikke sikker på hva nedgangen skyldes. Konkurransen har blitt tøffere, samtidig som vi har fått en metning i kommunesektoren. Derfor har vi gått inn og satset på sykehussektoren, sier Sandvold.

I dag utgjør lisensinntekter litt under halvparten av Uniques omsetning. Resten består av konsulentvirksomhet og nysalg. Den unormalt store avgangen av medarbeidere har gitt Unique problemer med å følge opp eksisterende kunder de siste årene. Sandvold bekrefter at disse nå skal prioriteres framfor nye prosjekter.

Sterkere styre

-- Eksisterende kunder er førsteprioritet, og det vil det også være framover. Med den avgangen vi har hatt er det ikke til å underslå at det har vært tungt. Men med den selskapsformen vi har, må en regne med problemer internt. Det har vært belastende, men det er ikke så mye intern uro nå som i fjor, sier Sandvold.

I sommer fikk Unique nytt styre. I det nye styret sitter fire eksterne styremedlemmer. Sandvold mener at dette vil være med på å forbedre de interne forholdene i selskapet.

-- Når det bare var ansatte i styret, så var det de som skulle styre meg som administrerende direktør. Men når møtet var over og vi kom ut på gangen så var det jeg som skulle styre dem. Derfor mener jeg det er riktig at Unique nå har fått et sterkt styre, sier Sandvold.

Millionkrav

Sandvold ønsker ikke å kommentere at det har tatt flere år fra ansatte har sluttet uten at de har fått utløst aksjene i Unique Holdning.

-- Det vet jeg ikke noe om. Det må du spørre Unique Holdning om. Det er et eget selskap. Men når du sier det, har jeg hørt noe sånt jeg også, sier Sandvold.

Også flere tidligere ansatte venter på penger fra Unique. Fire av selskapets gründere gikk helt til Høyesterett for å få bekreftet at det var selskapets verdi ved oppsigelsestidspunktet som skulle ligge til grunn for verdifastsettelsen av medarbeidernes aksjer. De fire vant fram og verdifastsettelsen skal avgjøres i Herredsretten 14. november.

-- Jeg kan bekrefte at det er stort sprik mellom hva de fire krever og hva vi mener at de har rett på. En har ikke noen domsavgjørelse i Norge på hvordan en verdsetter en bedrift som er eid av medarbeiderne. Det er umulig å verdsette noe som ikke er til salgs. Et krav på fem til ti millioner kroner er hinsides etter min oppfatning, sier Sandvold.

NYTT STYRE: Aage Sandvold, Per Dæhlen, Inger Granby, Kåre Lyngstad og Jan Harestad. Foran Hilde M. Hanssen og Wenche Skjørestad. (Faksimile fra Uniques kundeavis)

-- Belastende ?


Fra en rekke kilder blir det hevdet at Aage Sandvolds samboer Inger Granbys engasjement som medarbeiderutvikler i Unique har forsterket de interne problemene.

IVAR KAMSVåG

Inger Granby er daglig leder av Selbukollektivet for narkomane. I tillegg har hun arbeidet i Uniques organisasjon og hun har sittet i selskapets styre siden 1987.

Fra tidligere medarbeidere blir det hevdet at Granby har benyttet de samme virkemidlene i Unique som hun har benyttet overfor narkomane. I tillegg skal Aage Sandvold ha brukt ting som har kommet fram under sensitivitetstrening for å sverte medarbeidere.

Aage Sandvold avviser påstandandene, selv om han kan se at sammenblandingen av roller kan bli negativt oppfattet.

-- Jeg føler at Inger Granby har vært en berikelse for meg og Unique. Dette forholdet har vært greit å gripe til for de som ønsker å sverte bedriften. Forholdet er en utfordring som både bedriften og jeg har fått mye igjen for. Med de ressursene hun representerer er det tull å påstå at jeg har utnyttet forholdet. Men jeg kan se at enkelte mener at dette kan være en uheldig konstellasjon, avslutter Sandvold.



[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel]


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 02/11-95, kl. 21.07 cw@oslonett.no