Norge på stedet hvil

Fra tetposisjon til tele-sinke

---

Norge var et av de ivrigste landene til å liberalisere telesektoren på 1980-tallet. I dag er vi i ferd med å bli en sinke i forhold til landene det er naturlig å sammenligne seg med.

---

Regjeringen og Samferdselsminister Kjell Opseth har gitt uttrykk for den ønsker full liberalisering av telekommunikasjonsmarkedet innen 1. januar 1998, altså i tråd med Europa-Kommisjonens artikkel 90.

EU-Kommisjonen har også trumfet gjennom at enkelte områder skal åpnes for konkurranse allerede fra 1. januar neste år. Områdene det gjelder er for det første å åpne for at kabel-TV-selskapene skal kunne tilby tilleggstjenester i sine nett. Dernest skal mobiloperatørene gis anledning til å etablere egen infrastruktur, alternativt leie denne av andre enn monopolisten.

Den norske regjeringen har vært skeptisk til en trinnvis liberalisering av markedet. Man kan vente til 1998, synes å være gjengs oppfatning i regjeringen og flertallet blant vår folkevalgte. Norge ønsker imidlertid ikke å trosse EU unødvendig. Virkemiddelet politikerne bruker er å trenere sakene så langt det lar seg gjøre.

Oppgitt

-- Vi stiller oss helt uforstående at norske myndigheter, til forskjell fra myndighetene i våre naboland, velger å sitte på gjerdet å utsette resten av liberaliseringen til 1. januar 1998, sier Per Morten Hoff i Kontor og Datateknisk Landsforening, KDL.

Hoff nevner at Norge var blant de første til å åpne for konkurranse innen markedet for telefonutstyr. Utskillelsen av TBK var en følge av dette. Norge var også tidlig ute med liberaliseringen av markedet for datatrafikk og ikke minst åpningen for konkurranse innen markedet for mobiltelefoni.

Restmonopol

Mottagere av brevet er blant annet kommissær for informasjonsteknologi og telekom, Martin Bangemann, kommissær Karel Van Miert, som har ansvaret for konkurransepolitikken, industrikommissær Giuseppe Dell'Osso og EFTAS generalsekretær Guttorm Vik. Samferdselsminister Kjell Opseth har også mottatt det samme brevet.

I brevet konkluderer KDL at de ikke kan se noen som helst grunn til å fortsatt beholde telemonopolet i Norge. KDL ber om at Europa-Kommisjonen heretter følger Norge med argusøyne og sørger for at alle nye direktiver blir gjort gjeldende uten unødige forsinkelser.

Like priser

Raskere

Mens norske myndigheter ønsker å bruke tiden frem til EU-Kommisjonens absolutt siste liberaliseringsdeadline best mulig, vil våre naboland å forsere utviklingen. Flere av de skandinaviske landene ønsker en raskere liberalisering enn hva kommisjonen har satt som minstekrav. Sverige stiller i en særklasse med det mest liberaliserte telemarkedet i Europa.

Fri konkurranse

Danskene har liberalisert infrastrukturen på lokalt nivå. Tele- Danmark ble delprivatisert i fjor. Det danske forskningsministeriet, som tilsvarer vårt Samferdselsdepartement, har nylig utarbeidet en rapport, «best og billigst gjennom reell konkurranse». Danskenes mål med telepolitikken er intet mindre enn å ha verdens beste og billigste teletjenester innen år 2000.

BREMSER: Regjeringen og Samferdselsminister Kjell Opseth ønsker ikke å forsere liberaliseringen av telesektoren. Per Morten Hoff i Kontor og Datateknisk Landsforening, KDL, er svært skuffet.(Foto: Runar Rønningen)

-- Liberalisering gir ingen fortrinn

---

Statssekretær Torstein Rudihagen i Samferdselsdepartementet, som blant annet leder Statsekretærutvalget for IT, er uenig i at det svenske næringslivet drar fordeler av et liberalisert telemarked.

---

Blant aktørene i data og telekommunikasjonsbransjen er enigheten stor om at Norge er i ferd med å bli en telepolitisk sinke. Flere IT-sjefer i stor norske bedrifter mener det samme. Hva er derfor mer naturlig enn å trekke inn statssekretær Torstein Rudihagen, mannen som leder det nye statssekretærutvalget for IT, for å klargjøre hva norske myndigheter egentlig mener.

-- EU-Kommisjonen har nylig vedtatt å åpne for at kabel-TV-selskapene skal kunne tilby teletjenester i sine nett fra 1. januar 1996. Samtidig vurderer man å åpne for at mobiloperatørene skal kunne bygge ut egen, alternativt leie, infrastruktur. Hvordan vil norske myndigheter forholde seg til dette?

-- Vi hadde helst sett at hele telesektoren ble liberalisert samtidig i 1998. Men det ble et flertall for et direktiv som medfører trinnvis liberalisering. Derfor kommer norske myndigheter til å forholde seg til det.

-- Hva skjer konkret. Kan mobiloperatørene starte markedsføringen den første januar neste år?

-- Nei, den saken må fremmes for Stortinget først. Proposisjonen kommer våren 1996. Vi holder på å drøfte disse sakene nå, uten at jeg vil kommentere innholdet i drøftelsene nå.

-- Sammenlignet med de andre skandinaviske landene henger Norge etter i liberaliseringen av telesektoren. Hva er grunnen til det?

-- Vi henger ikke etter. Norge følger EUs liberaliseringstempo. Norske myndigheter har valgt å ikke legge opp til en enda raskere liberalisering fordi vi ønsker å ha et verktøy for å nå våre samfunnsmål om like vilkår til lik pris, overalt i landet. Da må vi ha lovgivning og regelverk på plass før ytterligere liberalisering.

-- Er dette målet så overordnet at næringslivet og forbrukerne må finne seg i å betale mer for telekommunikasjonen?

-- Jeg skjønner ikke at dette er noe problem. Telenor har jo sørget for at vi er blant verdens billigste teleland.

-- Det hjelper lite når priser for datakommunikasjon i form av leide linjer er så høy at store norske konsern vegrer seg for å åpne distriktskontorer?

-- Jeg kan ikke skjønne at det svenske næringslivet har noe fortrinn fremfor norske, selv om markedet der er fullstendig liberalisert.

-- KDL og andre har gjort målinger som viser at leide linjer over enkelte strekninger i Sverige bare koster brøkdelen av sammenlignbare norske?

-- Uansett vil vi ha en hånd på rattet før telemarkedet slippes helt løs.

-- Da må telebransjen altså tvinne tommeltotter i drøye to år ti?

-- Det kommer som sagt en stortingsproposisjon til våren. Vi får se.

INGEN FORTRINN: Statssekretær Torstein Rudihagen i Samferdselsdepartementet mener at det svenske næringslivet ikke har noen fortrinn selv om det svenske telemarkedet er fullstendig liberalisert.(Foto: