FOU-BITENE

GUNHILD M. HAUGNES

Simulerer containertrafikk

Nå kan de ansatte i Wilhelmsen Lines skipe containere med tekstiler og elektronikk ut fra Hong Kong og losse dem i Panama sekunder senere.

Umulig i virkeligheten, ja. Men ikke på dataskjermen. Sintef Produksjonsteknikk har i samarbeid med Wilhelmsen utviklet et simuleringssystem for at rederiets containertrafikk skal bli så effektiv og rimelig som mulig.

Containerparken til Wilhelmsen består av 30.000 enheter over hele verden. Disse bruker rederiets skip, som går i faste ruter over verdenshavene. Målet er at denne containerflåten skal være så liten som mulig uten at det går ut over servicen.

Planleggingen av containerdriften er en kompleks affære og det har vært vanskelig å se konsekvensene av hvordan enkeltavgjørelser påvirker de totale kostnadene. Det blir mulig med det nye simuleringssystemet.

Systemet mates med eksportprognoser og andre viktige data. Systemet fastslår i hvilken grad rederiet blir selvforsynt med containere, hvor mye det koster å leie og andre viktige parametere.

DNA som regnemaskin

IT og bioteknologi smelter sammen. Nå brukes vårt arvestoff DNA til å utvikle framtidens supermaskiner.

Dette ser ut til å bli et av de heteste forskningstemaene framover, både spennende og skremmende som det er. Det var Dr. Leonard Adleman ved University of Southern California som startet det hele for knapt et år siden. Han lot DNA-molekyler reagere i en spesiell testkolbe.

Adleman visste at elementene i vårt DNA-stoff er bygd opp slik at det kan utnyttes sekvensielt på samme måte som en elektronikkbasert datamaskin. DNA-maskinen hevdes å ta innersvingen på dagens raskeste supermaskiner. Bare en liter DNA-materiale skal kunne lagre mer informasjon enn alle supermaskiner i verden. Likevel er det mange problemer som må løses før DNA-maskinen blir effektiv.

Men dette er bare begynnelsen, og forskerne har kastet seg over feltet med stor tyngde. Ifølge New York Times begynner flere vel ansette forskningsinstitusjoner å vise interesse for den bioteknologiske datamaskinen, blant annet Princeton Universtity, AT&T Bell Laboratories, NEC Research Institute i Princeton. Vil du vite mer om dette kan du slå opp på Internett-adressen: http://www.cs.princeton.edu/dabo/bio-comp/.

ARVEMATERIALE: Menneskenes arvemateriale kan bli grunnstammen i framtidas superdatamaskiner. (Arkivfoto)

Brennende nerveceller

Kunstige lemmer som oppfører seg akkurat som naturlige høres ut som en framtidsvisjon.

Forskerne ved Max-Plancks Institutt of Biochemistry i München har imidlertid kommet et steg lenger i arbeidet med å integrere biologi og elektronikk. De har utviklet et spesielt silikon-basert instrument ladet med elektrisitet, som tenner på en enkelt nerveceller.

Cellene er plassert rett mot en svært liten stimuleringsflekk på instrumentet. Når en lite elektrisk støt sendes på enheten, induseres en positiv ladning i nervecellen og får den til å «brenne». Forskerne jobber også med et system som kan motta signaler fra neuroner og stimulere dem. De bygger også systemer bestående av tusenvis av stimuleringsprikker som kan jobbe interaktivt.

Vassdragssimulator

Er du en av dem som alltid har drømt om å regulere et vassdrag.

Snart kan det bli mulig å gjøre via en datamaskin i det planlagte Vassdragsmuseet i Sand i Ryfylke. Sivilingeniør Tor Håkon Bakken ved Institutt for Vassbygging ved NTH arbeider med et EDB-program som skal vise hvordan planleggerne kan forvalte vannressurser.

Bakken bruker en vassdragssimulator og forenkler denne til et interaktivt multimedia-program. Tanken er at publikum skal gå inn og gjøre undersøkelser og simuleringer selv. De som ønsker det kan regulere et vassdrag og se hvilke konsekvenser det får. Det er mulig å studere fiskebestanden eller se på flom og flomskader.

I tillegg har Bakken lagt inn data om vann og vannressurser i et globalt perspektiv. Der kan man studere verdenshavene, storflommer, drivhuseffekt eller langtransport av nedbør.

LÆRE MER: Nå kan du snart studere vakre vassdrag på dataskjermen. (Foto: Laila B. Carlsen)

EUs 5. rammeprogram

Forskningsmiljøene har vel mer enn nok med EUs 4. rammeprogram.

Men nå starter Europa-kommisjonen arbeidet med det femte programmet. Nå har norske IT-miljøer sjansen til å være med på å påvirke utformingen av det neste gigantprogrammet i EU-regi.

De som har innspill kan kontakte Birgit Benterud hos Norges Forskningsråd. Hun jobber i avdelingen for naturvitenskap og teknologi, som nå starter opp flere grunnforskningsprogrammer innen IT. Det dreier seg om distribuerte systemer, samarbeidsteknologi og datakommunikasjon.

FRISKT: Europa-kommisjonen ligger ikke på latsiden. De jobber friskt med

Artikkel automatisk generert, 02/11-95, kl. 21.00 cw@oslonett.no