Spydspissen mangler

-- Noen må ta grep
om teleforskningen

---

Telenor skal konkurrere og vil ikke lenger ha ansvaret for den nasjonale langsiktige teleforskningen. Regjeringen har svart med å øremerke 14 millioner kroner til forskning innen telekommunikasjon.

---

Telemiljøene er ikke fornøyd. De mener dette er alt for lite til å fylle hullet etter TF (Televerkets Forskningsinstitutt) og flere etterlyser noen som tar det nasjonale ansvaret for langsiktig FoU (forskning og utvikling) innen telekommunikasjon.

Høsten 1993 la Norges Forskningråd fram den nasjonale handlingsplanen for telekommunikasjon, Telecom 2005. Da hadde det meste som kan krype og gå av telemiljøer fra forskning til industri og brukere med stort engasjement lagt ned mye arbeid i planen.

Målene var ambisiøse. Planen, som pekte på en rekke satsingsområder, skulle blant annet bidra til en tredobling av eksporten fra norske telebedrifter og øke eksporten fra annet næringsliv, som følge av effektiv bruk av telekommunikasjon. 200 millioner kroner ble foreslått i felles innsats hvert år, hvor det offenlige skulle bidra med en tredjedel.

Står ikke i stil

Hugin-prosjektet, som dreier seg om ulike applikasjoner innen bredbåndskommunikasjon, er det ene området. Trådløs kommunikasjon og radio er det andre.

-- Vi vil fortsette å støtte disse områdene, men vi håper jo å få flere av elementene i Telecom 2005 på plass etter hvert. Planen vil være retningsgivende, men det er mye som skjer nå og det blir satt i gang færre større programmer enn tidligere, sier rådgiver Åsmund Åse i Norges Forskningråd som regner med at fordelingen av midlene blir klar på nyåret.

Pengene vil nok få ben å gå på og flere har forlengst meldt sin interesse. Blant annet har Norsk Regnesentral og Sintef lansert spennende prosjekter.

Sintefs Odd Helge Longva var prosjektleder for Telecom 2005 og har fulgt nøye med det som siden har skjedd med planen.

-- For første gang nevnes Telecom 2005 i Statsbudsjettet. Det er jo veldig positivt. Jeg oppfatter også budsjettet som et signal om at Samferdselsdepartementet tar mer ansvar for teleforskningen, sier Longva som nå er med i gruppen som skal utrede NIN (nasjonalt informasjonsnettverk).

Han mener NIN og Telecom 2005 passer som hånd i hanske. Telecom 2005 dreier seg om teknologi og er på mange måter teknologibasen for NIN. NIN har også telekommunikasjon i bunnen, men det dreier seg om nettverk eller samspill mellom mennesker.

Monner ikke

-- Men det er jo en veldig liten sum og det monner ikke hvis de skal brukes til å ta seg av de store nasjonale oppgavene på dette området. 100 millioner kroner er mer i nærheten av det som kreves for å fylle tomrommet etter TF, mener Fløisbonn som er svært opptatt av hvordan midlene disponeres.

-- Før man sprer pengene vilt ut til alle gode formål bør det etableres en faggruppe som kan tenke langsiktig og som ser rekkevidden. Noen må ta grep. Noen må bli den nasjonale pådriveren nå når et konkurranseutsatt Telenor hovedsakelig vil konsentrere seg om kortsiktig og produktrettet FoU, mener Fløisbonn.

Han mener Telenors fagmiljø på Kjeller er unikt og tenker seg å trekke en ving av dette med i faggruppen sammen med andre sentrale folk i universitets- og forskningsmiljøene.

-- Faggruppen må ha en bred kompetanse og må stå til ansvar vis-a-vis et departement. NFR kan ikke ha dette ansvaret alene, mener Fløisbonn.

Den nasjonale innsatsen må ifølge Fløisbonn inneholde grunnleggende forskning, som sikrer at Norge også i framtida har spisskompetanse på utvalgte nøkkelområder. Dessuten mener han det er viktig for å sikre et høyt nivå på forskerutdanningen og undervisningen.

Miljø og sikkerhet, personvern, biologiske virkninger av radiostøy, kulturell identitet, telependling. Teleteknolologiens virkning på disse og en rekke andre oppgaver mener han faggruppen må sørge for at vi sikrer en nasjonal kompetanse på.

Mangler spydspissen

Bothner-By var en av grunnleggerene av TF (Televerkets Forskningsinstitutt), som ble etablert på slutten av 60-tallet. Han var også forskningssjef i TF fram til 1980. Satellitter, digitalisering og datakommunikasjon var de viktigste satsingsområdene i oppstarten.

-- Fruktene av den satsingen høster vi den dag i dag, sier Bothner-By som har full forståelse for at Telenor vil satse på mer produktrettet forskning for å møte konkurransen.

-- Men hvem skal være nyskapende? Hvem skal skape de verdier vi kan dra nytte av i framtida? Hvem skal tenke over hva multimedia er om 15 år? Noen må fylle hullet etter TF, mener Bothner-By.

Ikke komiteforskning

-- De fleste komiteer har for sprikende interesser når de deler ut midler. Slike ad hoc-grupper tenker sjelden på helhet og i lansiktige perspektiver på 10-15 år. Vi trenger ikke nødvendigvis noe nytt TF, men vi bør etablere et faglig tungt spydspissorgan som kontinuerlig rapporterer direkte til Statssekretærutvalget eller et annet politisk IT-utvalg, sier Bothner-By.

Han mener IT-instituttene og ulike samfunnsfaglige og teleorienterte miljøer ved universitetene må samarbeide og trekke lasset sammen. Uninett fyller ifølge Bothner-By på mange måter en slik funksjon i dag. I tillegg til å sørge for at norske universitets- og forskningsmiljøer har gode Internett-linjer har Uninett fungert som en driftsorganisasjon.

-- Uninett er et avantgarde-miljø som eksperimenterer med ny og spennende teknologi. Vi bør forfølge Uninett-ideen og sørge for at slike miljøer får en sentral rolle i utformingen av teleforskningen i Norge, sier Bothner-By.

Trenger drahjelp

Ericsson er en av IT-bedriftene som er bekymret over utviklingen og mener en vesentlig opptrapping må til.

-- Vi registrerer at den åpne motoren, som TF har vært, ikke eksisterer lenger. Vi trenger en ny slik motor. Forskningsrådet har ikke nok faglig kompetanse til å styre utviklingen på et så viktig område, sier direktør Per Eikeset hos Ericsson.

Han mener SINTEF DELAB har et godt telemiljø som er verdt å ta vare på. Dessuten mener han høyskolene og universitetene må engasjere seg sterkt. Eikeset er heller ikke imponert over det norske virkemiddelapparatet.

-- Summen av tiltak på IT-området er ikke effektivt nok. Satsingen er altfor teknologidrevet. Eksport, markedsføring og salg er for mange den store flaskehalsen, men det er det vanskelig å få hjelp til, sier Eikeset.

-- Vår IT-eksport er ikke imponerende i forhold til våre naboland. Norge mangler de store IT-lokomotivene. Derfor trenger vi mer drahjelp fra det offentlige, konkluderer Eikeset.

KREVENDE: Forskning innen telekommunikasjon er krevende.

TIDLIG UTE: TF begynte å tenke på satellittkommunikasjon allerede på 60-tallet. Fruktene av den langsiktige jobbingen på det feltet høster Telenor i dag -- som en av de fremste i verden på denne teknologien.

ETTERLYSER: Halvor Bothner-By etterlyser et organ som kan tenke på langsiktige strategier innen telekommunikasjon. (Laila B. Carlsen)

PENGESEKKEN: Åsmund Åse og Norges Forskningsråd sitter på pengesekken. (Arkivfoto)

                    STATSBUDSJETTET

I Samferdelsdepartementets statsbudsjett foreslås det å opprette en ny post, telekommunikasjonsforskning, med en bevilgning på 14 millioner kroner. Begrunnelsen er som følger:«Behovet for FoU-bevilgninger til telesektoren bør sees i lys av de organisatoriske endringer som har funnet sted innen sektoren i den senere tid, samt telesektorens økende samfunnsmessige betydning. Økt satsing på telekommunikasjonsforskning kan gi betydelige, positive ringvirkninger i form av økt verdiskapning i offentlig og privat sektor, samt økt tilgang til miljøvennlig kommunikasjonsteknologi. Det tas sikte på at hoveddelen av bevilgningen skal nyttes til programforskning under Norges Forskningsråd. Oppstart av programmet «Telecom 2005» vil være sentralt.»

Prosjektstyrt Telenor FOU

---

Mens andre snakker om nasjonale oppgaver innen teleforskning, så jobber Telenor på spreng med å omorganisere den nye forskningavdelingen sin.

---

-- Telenor vil miste markedsandeler, i verste fall 50 prosent. Den utfordringen må vi møte og endre strategi, også innen FoU, sier forskningsdirektør Oddvar Hesjedal på et topplederseminar arrangert av ISI nylig.

-- Vi må se i øynene at vi kan bli nødt til å endre produktspekteret på eksisterende områder og gå inn på nye områder. Forholdene vil endre seg og vi må kunne snu oss raskt, mener Hesjedal.

I det nye Telenor FOU vil prosjekter og prosessteam være den dominerende arbeidsformen. Medarbeiderne organiseres i ressurspooler som skal sikre gode utviklingsmuligheter. Økt kundefokus og desentraliserte beslutninger er andre kjennetegn ved den nye organisasjonen.

-- Vi ønsker å se mulighetene på tvers av Telenor og øke integrasjonen mellom forretningsenhetene, sier Hesjedal.

Også på IT-siden etableres nye prosesser. Dette krever blant annet nye IT-løsninger. Leveransene og produksjonen skal gå raskere. Vedlikehold og utvikling skal skilles bedre - i dag er de for mye sammenvevd.

En del av omstillingene sluttføres i løpet av året, men først neste år regner Hesjedal med at det meste er på plass.

RUSTER SEG: Oddvar Hesjedal og Telenor FOU ruster seg til den økte konkurransen på telesektoren. (Foto: Heidi Egede-Nissen)

Artikkel automatisk generert, 02/11-95, kl. 20.52 cw@oslonett.no