Telenors store utfordring

Høykapasitetsnett for fremtiden

I fremtiden vil det stilles store krav til telekommunikasjons-tjenestene. Spesielt vil sanntidstale og video kreve høyere kapasitet og hastigheter. Dette har Telenor tenkt å løse ved hjelp av B-ISDN, som er en videreføring av ISDN.

KNUT GJERNES

Kommunikasjonsnett med høy overføringskapasitet eller B-ISDN (Broadband Integrated Services Network) er et prioritert område hos Telenor.

-- Bredbånd har stått i fokus i Telenor de siste årene, og et av de store spørsmålene er hva gjør vi? Forteller Rolf Jørgen Nylund, som er forsker ved Telenor Forskning og Utvikling, på Nettverk Expo95.

Komponenter

Telekommunikasjon i dag er flere separate komponenter som data, tale og bilde. Telekommunikasjonen i fremtiden vil være en blanding av data, tale og video eller multimedia. Vi vil få videokonferanser, video-databaser og felles arbeidsområder.

-- I fremtiden vil vi ha et større krav til telekommunikasjonstjenestene. For eksempel vil sanntidstale og video stille krav til forsinkelse og variasjon i forsinkelse. Sanntidsvideo krever større båndbredde, en videostrøm har behov for mellom 380Kbit/s og 2Mbit/s, sier Nylund.

Frem til nå finnes det spesialiserte nett for hver tjeneste. Vi har ett nett for telefon, ett nett for datapak eller pakkesvitsjet data-kommunikasjon, ett nett for Frame relay eller rammesvitsjet datakommunikasjon og ett nett for leide samband.

-- Vi må ha ett nett som håndterer alle typer tjenester. Fremtidens løsning er B-ISDN, men dette ligger langt frem i tid. Jeg regner med at vi for første gang ser fullt implementert B-ISDN i 1998. Men deler av teknologien vil være i bruk allerede mot slutten av neste år, sier Nylund.

B-ISDN blir på mange måter en videreføring av ISDN, som i dag tilbyr både tale og datakommunikasjon. Men dette er kun integrert aksess, og Telenor trenger derfor fortsatt spesialiserte nett.

-- Selv om vi sier det er en videreføring av ISDN, så er det en helt annen teknologi som ligger til grunn, sier Nylund.

Realisering

For å realisere et høykapasitetsnett er det flere brikker som må være på plass.

Det må finnes forholdsvis billige transmisjonsløsninger for å knytte kunden til nettet. Her finnes det flere løsninger hvor fiberoptikk er den beste løsningen, men også den mest kostbare. Alternativet er løsninger som bygger på kobberkabel.

Det må etableres et transportnett som kan håndtere bredbånd. Med transportnett menes transmisjon mellom svitsjene eller sentralene i de ulike tjenestenettene til Telenor. Til dette formålet har Telenor valgt SDH (Synchronous Digital Hierarchy)

Det trengs ny svitsje-teknologi. Til dette formålet har Telenor valgt ATM (Asynchronous Transfer Mode). ATM er en teknologi som er tilgjengelig allerede i dag, men som vil videreutvikles i mange år fremover. Nettoperatørene bruker ATM allerede i dag for å dekke tidlig bredbåndsbehov i tradisjonell datakommunikasjon.

KRAV: Under Nettverk Expo95 forteller Rolf Jørgen Nylund hvordan Telenor har tenkt å møte fremtidens krav til datakommunikasjon.

HASTIGHET: Sanntidstale og video stiller store krav til hastigheten på kommunikasjonsnettet.


                    B-ISDN

B-ISDN er et høykapasitetsnett som støtter alle typer tjenester som tale, video
og data.

ATM er svitsje-teknologien som skal brukes

SDH er transportnettet som skal brukes

B-ISDN vil ha en kapasitet fra 2Mbit/s til 622 Mbit/s

Telenors store utfordring

Høykapasitetsnett for fremtiden

I fremtiden vil det stilles store krav til telekommunikasjons-tjenestene. Spesielt vil sanntidstale og video kreve høyere kapasitet og hastigheter. Dette har Telenor tenkt å løse ved hjelp av B-ISDN, som er en videreføring av ISDN.

Komponenter

Realisering

Artikkel automatisk generert, 27/10-95, kl. 17.39 cw@oslonett.no