Lisens til å bli drept

En slik «åpenhet» som Beyer-Arnesen her viser overrasker i hvert fall oss. Vi var forberedt på at Aktiv Opplæring ville benekte piratvirksomheten til det motsatte var bevist. Det er tross alt ulovlig i henhold til norsk lov å drive sin virksomhet uten å ha de nødvendige lisenser i orden. Men nei, Aktiv Opplæring forsvarer til og med virksomheten sin. De hevder også at denne lemfeldige omgangen med norsk lov gjelder kursbransjen generelt.

Nå skal ikke vi være overmoralske. Få som har drevet med data har unngått å bruke piratkopier. Det være seg spill du har lånt av kollegaen eller kanskje et program som du har kopiert for å ta med deg hjem. Lovverket har også fram til 1. januar vært noe diffus på dette området. Men noe helt annet er å basere hele virksomheten på piratkopier.

Business Software Alliance (BSA) har også blitt oppmerksom på forholdene rundt Aktiv Opplærings virksomhet, helt uavhengig av Computerworld. De sier de vil anmelde Aktiv Opplæring til politiet. De har også andre bedrifter i kikkerten.

Dem om det. Retten får eventuelt avgjøre om saken kommer så langt.

Men Beyer-Arnesens uttalelser tyder på at piratkopiering kan sidestilles med annen hjemmeproduksjon som er kjent i Norge. Få ser noe galt i dette. I hvert fall når det er til eget bruk. Uttalelsene tyder også på at få ser nødvendigheten av å ha en streng lovgivning når det gjelder regler om opphavsrett og åndsverk. Ikke minst fordi vi vet at Beyer-Arnesen så langt fra er alene om å bruke piratkopier for egen gevinst.

Det piratkopieres for flere hundre millioner kroner i Norge. IDC og KDL hevder tallet i 1992 er 800 millioner. Uansett er det et problem at programvareselskapene ikke får betalt for den jobben de har gjort. Det betyr også at de lovlydige må betale mer enn de burde ha gjort. For akkurat som med butikktyverier, er det forbrukeren som i siste ledd får svi.

Men det hører med til historien at Aktiv Opplæring føler de er nødt til å piratkopiere, fordi konkurransen er så hard. Det har ført til at enkelte seriøse aktører ikke lenger ønsker å delta i konkurransen om AMO-kurs.

Arbeidsmarkedsetaten forsøker selvsagt å få prisene så lave som mulig for at flere kan delta på AMO-kursene. Likevel går det en grense. De som leverer varer til offentlig sektor må kunne beregne seg en viss fortjeneste. I flere tilfeller har vi sett at staten er blant de flinkeste til å presse sine leverandører på pris. Og da tyr enkelte til ytterligheter for å overleve.

I dette tilfellet leverer Aktiv Opplæring sin vare til innbruddspris, bokstavelig talt. Da burde varselklokkene ringe hos noen og hver.

Og i Norges lover er heleren like god som stjeleren.

Artikkel automatisk generert, 27/10-95, kl. 17.38 cw@oslonett.no