Drastisk forslag

Omvendt bevisbyrde i Danmark

Danskene foreslår å innføre omvendt bevisbyrde i saker hvor det inngår krypterte data. Dette forslaget kommer fordi politiet og etteretningstjenesten står maktesløse overfor kriminelle som benytter seg av kryptering.

Ivar Kamsvåg

Det er den anerkjente danske jusprofessoren Mads Bryne Andersen som vil innføre omvendt bevisbyrde i de danske rettssalene, ifølge Computerworld Danmark. Den omvendte bevisbyrden gir en dommer muligheten til å dømme en person som nekter å bidra til oppklaringen av en forbrytelse ved for eksempel å nekte å gi fra seg krypteringsnøkkelen som er brukt. Forslaget er drastisk, fordi det innebærer at prinsippet om at en person er uskyldig til det motsatte er bevist ikke lenger gjelder.

-- Domstolene bør kunne flytte bevisbyrden over på den siktede slik at det blir opp til han/hun å motbevise at de krypterte data ikke inneholder materiale som er belastende, mener Bryne Andersen.

Det danske Teknologirådet -- som utreder dette spørsmålet i likhet med det norske Aukrustutvalget -- mener det ikke er ønskelig eller mulig å gi politiet eller etteretningstjensten adgang å forby krypterte datatransaksjoner eller harddisker.

Holdes hemmelig

Det norske utvalgets leder, avdelingdirektør Magnar Aukrust i Justisdepartementet, ønsker ikke å kommentere utvalgets anbefalinger. Men ut fra mandatet og utvalgets sammensetning, ligger det klart an til at en vil komme fram til en annen konklusjon enn danskene. I utvalget kommer syv av ni medlemmer fra Justis- eller Samferdselsdepartementet, politiet eller Riksadvokaten.

I mandatet heter det blant annet at gruppen skal vurdere i hvilken grad myndighetene i forbindelse med framtidig konsesjonsbehandling kan og skal gi pålegg om at telekommunikasjonssystemer er tilrettelagt slik at kontroll kan gjennomføres på en effektiv måte. Gruppen skal også fremme retningslinjer for taushetsplikt mellom påtalemyndighet, politi og teleoperatører.

-- Det gjenstår to møter før vi er ferdige. Deretter overføres utvalgets arbeid som en internsak til oppdragsgiverne Justis- og Samferdselsdepartementet. Det vil være opp til departementene om noe av utvalgets arbeid skal offentliggjøres, sier Aukrust.

-- Ikke mulig

Rapporten til det danske Teknologirådet er omtalt i siste nummer av Computerworld Danmark. Konklusjonen slår langt på vei beina under Aukrust-utvalgets mandat.

-- For telefoni kan det lages et krypto-system hvor myndighetene har adgang til nøkkelen etter rettens kjennelse. Men for lagrede data og datakommunikasjon bør det ikke skapes et system som gir myndighetene mulighet for avlytting. Tvert imot bør et kryptosystem bygges opp slik at det skaper maksimal troverdighet, skriver Teknologirådet.

Videre heter det at det ikke er mulig å gi politiet dekrypteringsnøkler som sikrer muligheten til å lytte på krypterte dataoverføringer.

-- Dårlige alternativer

Verken forsker Andreas Galtung ved Institutt for Rettsinformatikk, eller sikkerhetskonsulent Stein Møllerhaug i Skrivervik Data mener de to alternativene er gode.

-- Jeg har veldig stor respekt for jusprofessor Mads Bryde Andersen. I utgangspunktet må han ha svært gode argumenter for å foreslå å innføre motsatt bevisbyrde. Hans argument er vel at den som ikke ønsker å hjelpe til å dekryptere data må ha noe å skjule. Men selv ønsker jeg ikke å støtte forslaget, sier Galtung.

Forskeren er enda mindre begeistret for Aukrust-utvalgets mandat.

-- Jeg er veldig i mot at data- og telekommunikasjonsutstyr skal tilpasses et avlyttingsbehov. Min mening er at dette ikke hører hjemme i en fri rettsstat. Alle må kunne stå fritt til å beskytte seg mot avlytting under kommunikasjon med andre, mener Andreas Galtung.

Heller ikke datasikkerhetsekspert Stein Møllerhaug liker alternativene.

-- Det er å gå for langt å innføre motsatt bevisbyrde. I ytterste konsekvens kan du bli dømt fordi du ikke ønsker å brette ut privatlivet ditt. Spørsmålet er om det ikke er en menneskerett å kunne beskytte seg mot innsyn.

Møllerhaug mener at det er praktisk gjennomførbart å konsesjonsbelegge telekommunikasjonsutstyr slik at politiets overvåkningsønsker oppfylles. Men han er i tvil om dette vil ramme de det er ment å ramme.

-- I Frankrike er strafferammen på fire år hvis en ikke har søkt om konsesjon på bruk av krypteringsutstyr. Spørsmålet er om det er menigmann eller forbrytere som kommer til å ta i bruk godkjent utstyr. Hvis en først har noe å skjule, finnes det altid teknologi som kan hjelpe deg med det, mener Møllerhaug.

LITE BEGEISTRET: Forsker Andreas Galtung støtter ikke noen av alternativene. (Foto: Laila B. Carlsen)

BETENKT: Spørsmålet er om det ikke er en menneskerett å beskytte seg mot innsyn, mener Stein Møllerhaug. (Foto: Ivar Kamsvåg)