Døren mot den åpne verden

Hullkortet åpnet døren til datamaskinen, terminalen til databasen, PCen til kontoret, mens apparatet åpner døren til informasjonen.

nn Åpenhet er i ferd med å endre dimensjon. Mens åpenhet opprinnelig var evnen til å komme i kontakt med en fjerntliggende datamaskin, er åpenhet i ferd med å bli evnen til å nå all verdens fjerntliggende datamaskiner. Forskjellen er at tidligere måtte man vite hvilken maskin. Hvilken maskin er ikke lenger interessant, hvilken informasjon er interessant. Hvor maskinen befinner seg er uinteressant, hvor raskt det går å oppnå kontakt er interessant. PCer er ikke lenger like interessante, apparater er interessante. Hva en bruker kan gjøre er interessant, hvordan apparatet virker er uinteressant.

nn Ledere har vært motvillige i over 40 år. Datamaskiner er noe for andre. De andre har endret seg siden de første datamaskinene på femtitallet. Borte er teknikere i hvite frakker som pleiet den magiske maskinen, men magien er der fremdeles. På nittitallet er det PC-freaken som representerer magien, personen som kan for mye om PC-programmer i forhold til sine arbeidsoppgaver. Til tross for Windows95 er PCen vanskelig å bruke. Betjeningsmåten er blitt mer besnærende, men mulighetene og funksjonaliteten mer komplisert. Det trengs et enklere apparat, for å representere et alternativ til Microsofts dominans. Ideen er allerede velsignet. Informasjonsgrunnlaget for apparatet til stede, men hva apparatet består av og hvordan det virker, er fremdeles uklart. At det skal benyttes for informasjonsinnsamling, for analyse og beslutningsstøtte, er klart.

nn På femti og sekstitallet flyttet hullkortet data og program til datamaskinen og pyjamaspapir informasjon til brukeren. På sytti og åttitallet flyttet terminalen data og program til datamaskinen, mens terminalen og papiret flyttet informasjonen. På åttitallet flyttet PCen inn på fanget til brukeren, og kontoret fulgte etter. På nittitallet har PCen formidlet informasjon ved hjelp av grafikk, lyd, tabeller og tekst. Få husker endeløse pyjamasutskrifter, stappfulle av tallkolonner som krever fagkunnskap om detaljene for å være nyttige. På nittitallet forsvinner PCens dominans til fordel for apparatet, det nye brukerhjelpemidlet som fremdeles trenger fødselshjelp. Apparatet vil utviske nittitallets IT-arkitektur, klient/tjener, til fordel for årtusenskiftets nettverkssentrerte.

nn Siden 1984 har Macintosh påvirket brukerbetjeningen, siden 1986 har PCen påvirket datamaskinbruken. Over hundre millioner i aktivt arbeid viser at PCen er blitt et verdsatt hjelpemiddel til tross for svakheter og mangler. Mange liker det ikke, men Microsoft dominerer. Dominans er farlig. Det er to grunner. Det er nesten umulig å være først, fordi flesteparten av de smarte arbeider et annet sted. Konsekvensen er forhåndslansering, rykter og perspektiver. Det gjelder å så tvil om alternativene. FUT, frykt, usikkerhet og tvil, får de frelste til å bli i folden.

nn Åpenhet karakteriserer PCen, til tross for at miljøet domineres av interessefelleskapet Intel/Microsoft. Det er en subjektiv åpenhet fordi så mange konkurrerenter er villige til å benytte de samme forutsetningene. Brukeren har alltid et alternativ. Nøytral åpenhet er et resultat av komite-standarder. Erkjennelsen av at de smarte jobber hos andre, gjør det mulig å bli enige om nøytrale standarder. Realiseringen tar imidlertid tid, ofte så lang tid, at teknologien er gammeldags når den er blitt standardisert. Det er kun virksomheter som tenker i langsiktige perspektiver, som virkelig setter pris på nøytrale standarder. Apparatet vil benytte subjektive standarder. Utviklingen har løpt fra komiteene.

nn Offentlig virksomhet har gjort sine valg. Unix har nytt godt av velsignelsen. Ulempen er bare at det måtte flere års religionskrig om den rette lære, før Unix-aktørene kunne enes om en nøytral standard. Apparatet vil neppe benytte Unix til tross for at både det offentlige og store virksomheter ønsker et nøytralt alternativ. Det offentlige er verdens største kjøpegruppe. Likefullt ignoreres en rekke av komite-standardene som har fått det offentliges velsignelse. OSI, datakommunikasjonsarkitekturen, er blitt borte i kampen om praktiske realiseringer. Kommunikasjonsprotokollene IPX og TCP/IP kjemper om brukernes gunst for å nå informasjonen, enten i nærmiljøet eller fjernt fra brukerens arbeidssted. Det er disse protokollene apparatet vil dra nytte av.

nn Det «nye» fenomenet Internett, har fått en rekke aktører til å innse at PCen er lite egnet. World Wide Web, Mosaic og Hot Java, gjør at en applikasjon skrevet for en brukermaskin, kan flyttes til alle andre. Dermed kan applikasjoner utvikles en gang og legges på nettet. Apparatet vil jobbe med applikasjoner på nettet. De mest fjerntliggende er informasjonsapplikasjoner, de nære -- fagapplikasjoner, og de på pulten -- produktivitetsapplikasjoner. Apparatet må kunne håndtere alle. Enkelhet, tredimensjonalitet og spillpåvirkning vil karakterisere fremtidens apparat. Apparatet vil drive betjeningen, men applikasjonene vil stort sett bli utført på nettverksmaskiner. På samme måte som dører finnes i ulike utgaver, vil apparatet finnes i ulike utgaver, avhengig av bruksbehov. MS-DOS, vil kunne hentes fra nettet for kjøring av selvstendige oppgaver, men vil ikke være en standard i apparatet. Bill Gates visjon om samme brukermiljø på alle apparater vil bli realisert, men det vil ikke være At Work.

Døren mot den åpne verden

Hullkortet åpnet døren til datamaskinen, terminalen til databasen, PCen til kontoret, mens apparatet åpner døren til informasjonen.

Artikkel automatisk generert, 27/10-95, kl. 17.36 cw@oslonett.no