Går glipp avEU-millioner

Norske miljøer lunkne til språkteknologi

---

EU vil ha Norge med i forskning på språkteknologi, men her hjemme er få interessert. Dermed går vi glipp av millioner av kroner fra EU-kommisjonens rammeprogram.

---

Norge betaler i år omlag 350 millioner kroner i inngangsbillett til EUs fjerde rammeprogram for forskning og utvikling. Ett av EUs hovedsatsingsområder er telematikk.

Delprogrammet telematikk består av 13 områder. I flere av disse prosjektene er Norge aktivt med, blant annet innen telemedisin.

Men på ett felt er vi nesten fraværende. Temaet kalles «language engineering». Det handler om å bygge språkkunnskap inn i programvaren.

-- Med den massive produksjonen av tekst og utvekslingen av elektronisk tekst over landegrensene, er det viktig for Norge å være med i utvikling av språkteknologi. Dette vil skape større effektivitet i norsk industri og forvaltning, sier Jostein Helland Hauge, prosjektleder ved Universitetet i Bergen.

Han er norsk delegat i «language engineering»-programmet. En av hans viktigste oppgaver er å fortelle norske miljøer hva språkteknologi handler om og stimulere til søknadsskriving.

I jumboklassen

-- Norsk industri sover når det gjelder utvikling av språkteknologi. På dette feltet får vi praktisk talt ingenting igjen for de millionene vi betaler inn til EU. Her stiller vi i jumboklassen, sier Heggstad, som nå tar fatt på et spesielt prosjekt for å skape oppmerksomhet om EUs innsats.

-- Ja, vi har problemer med å få norske miljøer til å være med. Vi har også hatt et pedagogisk problem med å fortelle norske aktører hva språkteknologi handler om. Derfor må det en motiveringskampanje til, sier Helland Hauge.

EU-kommisjonen inviterte i september i år til deltakelse i den fjerde utlysingen av midler innen språkteknologi. I telematikkprogrammet legger kommisjonen stor vekt på å få sluttbrukere med. Det skal blant annet lages demonstratorer som viser hvordan ulike IT-produkter kan øke konkurranseevenen og forbedre livskvaliteten til innbyggerne i Europa.

Det skal være minst to EU-land bak søknader til kommisjonen. Søknadsfristen for fjerde utlysing er 15. januar neste år.

-- Det er kun to norske miljøer som har fått innvilget støtte til å arbeide med språkteknologi. Det er NTH og Universitetet i Bergen. Vi håper flere norske aktører er interessert i å gå inn i konsortier på dette området, sier Helland Hauge.

Egeninnsats

-- Det er ingen som tenker på norsk språk andre enn vi selv. Skal vi være med, må vi ha en stor grad av egeninnsats, sier Helland Hauge.

Medlemslandene i EU legger vekt på flerspråklighet. EU har derfor en stor stab av oversettere. Ny språkteknologi skal kunne forenkle også deres arbeid.

-- Dersom alle EU-landene hadde tatt i bruk engelsk ville verden vært mye enklere for noen, men det er et mål for EU å beholde og styrke de nasjonale språk som kommunikasjonsmiddel også i teknologialderen, sier Helland Hauge.

Det finnes en rekke resultater av utviklingsprosjekter innen språkteknologi som gjør at man kan lage brukerprogrammer. For eksempel innenfor gramatikk, skrivestøtte og maskinassistert oversettelse. Tale til tekstteknologi utnyttes også i dag i konkrete systemløsninger, for eksempel innen medisin. Men de norske miljøene kjenner lite til dette arbeidet.

Det skal settes i gang en kartlegging av de norske forholdene, for å finne ut hva behovene er. I løpet av 1996 skal en slik utvidet kartlegging gjennomføres i alle EU- og EØS-land for å styrke interessen for utvikling av «språkkompetente» programmer.

EU-PENGER: Norge får ikke glede av EUs mange millioner til bruk på utvikling av språkteknologi. Norske miljøer er ikke interessert i å være med.