Schibsteds nye melkeku

Oslonett fronter multimedia

TV2 vil videreutvikle Tekst-TV. Schibsted mener Tekst-TV er et blindspor og satser tungt på online-tjenester via Internettet. Nye Oslonett blir mediemogulens spydspiss innen multimedia.

GUNHILD M. HAUGNES

Viseadministrerende direktør Finn H. Andreassen i TV2 og administrerende direktør Kaare Frydenberg i Aftenposten fortalte en lydhør forsamling om multimedia-satsingen sin på et topplederseminar i regi av ISI nylig.

Begge er enige i at teknologi og elektronisk informasjon er framtidas melodi. Men de er uenige om medievalg. Mens Frydenberg og Schibsted-gruppen går tungt inn i Internettet, så vil Andreassen og TV2 videreutvikle Tekst-TV.

Folks bevissthet

-- TV har en så sterk posisjon i folks bevissthet at det vil være drivkraften i mange år framover. Det er lenge til Internett blir så viktig at folk flest vil sitte med det hjemme i stua, sier Andreassen som nå ruster opp Tekst-TV.

Han snakker om eiendomsregistre, rubrikkannonser og video-on-demand (at du kan bestille den filmen du ønsker å se via Tekst-TV).

Frydenberg vil også tilby disse tjenestene, via Schibsteds kommende online-tjeneste på Internettet. I dag er VG og Aftenposten Schibsteds flaggskip og Frydenberg tror ikke avisene vil forsvinne, men han er overbevist om at elektronisk informasjon vil spille en betydelig rolle i framtida.

-- Et blindspor

-- Det er et faktum. De som tror noe annet er spesielt interesserte som gjerne kan diskutere seg i mellom i egne fora. Men Tekst-TV er et kortvarig blindspor, sier mannen som anbefalte Schibsted-styret å kjøpe opp Oslonett.

-- Internett-toget går nå. Oslonett gir Schibsted en tempofordel, mens vi går inn med ressurser for å videreutvikle selskapet.

Mediemogulen ser denne teknologien som et av de viktigste vekstområdene.

-- Våre tre viktigste investeringsområder er avis i utlandet, TV/film og multimedia. Oslonett blir Schibsteds multimediaenhet, sier Frydenberg som har visjonene klare.

-- Vi vil tilby en rekke elektroniske tjenester som skal være ryggraden, nervesystemet og hjertet i det norske samfunnet.

Informasjon som nyheter, arkiv, statistikk med mere er bare en av byggeklossene i online-tjenesten. I tillegg tilbys ulike kommunikasjonsfunksjoner som mail, voice-mail og ulike fora. Tjenesten vil også omfatte transaksjoner som billett- og varekjøp samt banktjenester.

-- Folk skal skreddersy sin egen avis. Utgiveren publiserer informasjonen elektronisk og leseren plukker ned det han/hun ønsker på selvvalgt medium enten det dreier seg om skjerm, print, lyd eller film, sier Frydenberg.

Verdien

-- Teknologier som Internett, Windows 95 og klikke med mus blir en selvfølge. Innholdet er suksessfaktoren. Vi som er innholdsleverandører må derfor være med på å styre utviklingen, sier Aftenposten-direktøren.

Frydenberg mener amerikanske aviser gjør en stor tabbe når de legger seg vederlagsfritt ut på nettet. Han synes det er et paradoks at teleselskapene, programvarehusene og konsulentene tjener penger på Internett, bare ikke avisene.

-- Informasjon er ikke gratis. For å fortsette som innholdsleverandører må vi tjene penger. En av grunnene til at samtalene med Microsoft går så dårlig er at de ikke skjønner at innholdet er den reelle verdien og ikke tellerskrittene.

I år 2002 tror Frydenberg at 60 prosent av alle norske husstander vil være utstyrt med PC og modem. 600.000 er online-abonnenter og markedet er på over en milliard kroner.

De første 2-3 årene regner Frydenberg med at 80 prosent av inntektene vil komme fra abonnement, 15 prosent fra annonser og 5 prosent på transaksjoner som billettsalg, banktjenester osv. Etter hvert vil annonsedelen øke.

-- Online annonsering er utrolig spennende. Her vil det komme dramatiske endringer, tror Frydenberg.

I første omgang samarbeider Aftenposten, Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad om felles elektroniske rubrikkannonser

Schibsted har sikret seg avtaler med en rekke nasjonale og internasjonale selskaper som for eksempel Netscape. Og flere partnere er på gang. Et dansk mediehus, museer, billettsalg og banktjenester er områder Schibsted ser på.

JA TAKK: Internett former en ny medieindustri, mener Schibsted og Aftenpostens Kaare Frydenberg. (Foto: Laila B. Carlsen)

NEI TAKK: Nei takk, vi venter med Internett, sier Finn H. Andreassen i TV2 som lover mer interaktiv TV via Tekst-TV. (Foto: Laila B. Carlsen)


                    SCHIBSTED

Stort norsk mediekonsern.

Heleier i

VG
Aftenposten
Schibsted Film
Oslonett
TV+

Store aksjeposter i

Adresseavisen
Bergens Tidende
Stavanger Aftenblad
Fædrelandsvennen
Harstad Tidende
Asker og Bærums Tidende
NTB
Nydalen Studio
TV2

Tuftet på ny teknologi

Ni måneder fikk TV2 på å bygge opp en TV-stasjon fra scratch. Det hadde neppe gått uten satsing på avansert teknologi.

GUNHILD M. HAUGNES

-- Vi er de eneste i verden som har klart det på så kort tid, sier viseadministrerende direktør Finn H. Andreassen, en av grovsmedene bak oppbyggingen av TV2.

-- Vi skulle bygge opp en TV-kanal som fra dag en var minst like bra som NRK, med et kostnadsbudsjett som var under en tredjedel av NRKs. For å greie utfordringen måtte vi ta i bruk ny teknologi og jobbe smartere, sier Andreassen som stolt kjører i gang en multimediabasert reklamesnutt om TV2.

Akkompagnert av fengende rytmer glir velkjente fjes som nyhetsoppleser Vår Staude og vær-Siri over skjermen og en fotball ruller rundt TV2-symbolet.

-- TV er juks

-- TV er stort sett bare juks, bryter Andreassen inn.

TV2 hjelper deg, Filmguiden, Værmeldingen. Disse og andre kjente og kjære programmer møter TV2-seerne i de samme studioene dag etter dag, uke etter uke. Men studioene eksisterer ikke i virkeligheten. Det er ikke snekkere som har bygd dem opp, de er designet i en datamaskin.

Nesten alle selvlagde TV2-programmer lages i det samme rommet hvor nyhetene leses opp. Studioene er virtuelle rom bygd opp lag for lag ved hjelp av 3D datagrafikk og video.

-- Vi videreutvikler denne typen teknologi. Den gjør oss fleksible. Vi reduserer arealbehovet og sparer mye penger, sier Andreassen.

Når det skjer store nyheter utenfor sentrale strøk, langt unna det som finnes av sendeutstyr, er det viktig å være raskt på stedet med bilder ut til folket. Sammen med Nera har TV2 utviklet en mobil uplink. Denne enheten kan transporteres med helikopter og overføre bilder via satellitt. Alternativet er å leie en fullt utstyrt satellittbil, noe som tar lengre tid og er mye dyrere.

Når det er helt umulig å skaffe bilder så tyr TV2 til datateknologien igjen. Sammen med Statens kartverk og Christian Michelsen Institutt genereres elektroniske 3D kart. Enkelte hendelser illustreres også ved hjelp av 3D grafikk.