Aksjefeber i Bull

Ansatte ved Nogeskontoret
lukter fransk aksjekupp

Det franske datakonsernet Bull har de siste fire årene svidd av like mye penger som tre Lillehammer OL. Likevel satser de 163 ansatte i Bull Norge i gjennomsnitt 16.000 kroner på aksjer i morselskapet. Har de for mye penger?

Runar Rønningen

Hva i all verden får en ansatt funksjonær, ved det norske datterselskapet, til å satse tilnærmet en netto månedslønn på en bitte liten minoritetspost i den franske datagiganten?

Spørsmålene blir ikke mindre når vi vet at Bull-konsernet de siste årene har vært den franske regjerings fremste industripolitiske hodepine, ved siden av flyselskapet Air France. EU-Kommisjonen har for lengst sett seg lei på statlige overføringer i milliardklassen.

-- Troen på eget selskap er utslagsgivende for den store interessen for Bull-aksjer blant de ansatte i Norge. Vi har ellers prøvd å være nøytrale og ikke hausse opp stemningen, for å unngå at folk satser hus og hjem på dette, sier administrerende direktør Per S. Grøtter i Bull Norge.

En annen årsak til den store interessen er selvfølgelig at flere ansatte ser muligheten for å gjøre et aldri så lite privat aksjekupp hos sin arbeidsgiver. Pengesluket synes tettet i Bull, og «timingen» for kjøpet virker intuitivt veldig god.

Broderlig deling

Delingen av aksjepotten, som er reservert de ansatte i Bull, er gjort på en meget sosial måte. Til forskjell fra for eksempel norske Kværner, hvor et knippe toppledere får hånd om brorparten av aksjene, får samtlige i Bull over hele verden tilbud om å tegne like mange aksjer.

Minstetegning er 30 aksjer, mens den ansatte maksimalt får tegne 28.250 aksjer. Maksimaltegningen koster 318.880 franc, eller tilsvarende 400.000 norske kroner. Prisen per aksje er satt til 11.04 franske franc.

Til forskjell fra en del andre tilfeller, hvor ansatte kan kjøpe aksjer i egen bedrift, får ikke de Bull-ansatte kjøpe aksjene til underkurs. De må betale like mye for aksjene sine som andre utvalgte aksjonærer. Inngangsverdien er imidlertid svært lav, noe vi kommer tilbake til senere i artikkelen.

Avsluttet

Tegningsperioden for de ansatte ved Bull-kontorene i Europa er nå avsluttet. Resultatet er at over 63 prosent av de ansatte tegnet aksjer. Totalt ble det tegnet for 1,73 ganger det utlagte antallet aksjer. Det går altså mot en overtegning.

I Norge var resultatene enda bedre, sett med Bull-øyne. Her tegnet så å si alle de 173 ansatte. I snitt ble det tegnet aksjer for 16.000 kroner. Administrerende direktør Per S. Grøtter legger ikke skjul på at det er med stolthet han sender de norske tegningsskjemaene til hovedkontoret i Paris.

KJØPER AKSJER: Her er et knippe ansatte i Bulls norske datterselskap. I snitt kjøpte hver av de 173 ansatte aksjer for 16.000 kroner. (Foto: Samfoto)

Gjør de ansatte et kupp?

Bull-konsernets toppsjef Jean-Marie Descarpentries, eller snekker'n som han kalles, er trolig i ferd med å avslutte tidenes snuoperasjon i Frankrike. Dette kan de som har slitt i de tunge årene nå høste fruktene av.

RUNAR RøNNINGEN

I løpet av den rettede emisjonen, som avsluttes 9. oktober i år, vil Bull-konsernet bli tilført 660 millioner franc i frisk kapital. Bokført verdi av egenkapitalen vil dermed øke til i underkant av 1,3 milliarder franc. Dette kan virke lite i forhold til den blytunge gjelden på 10,8 milliarder franc.

Et vesentlig poeng er imidlertid restruktureringsreserven på 1,87 milliarder franc som er gjemt blant gjeldspostene. Dette er tidligere avsatte reserver og medfører derfor ingen utbetalinger.

Betydelig upside

Vi tror de ansatte i Bull har muligheten til å gjøre en svært god handel. Verdien av Bull-konsernet er av den franske privatiseringskomiteen satt til kun 699 millioner franc, før emisjonen. Dette tilsvarer rundt 880 millioner kroner, eller rundt dobbelt så mye som børsverdien av norske Merkantildata.

I fjor omsatte Bull-konsernet rundt 30 milliarder franske franc. Måler man verdien av selskapet opp mot omsetningen, er forholdet 0,00002. Tallet sier ikke meget, annet enn at det er ufattelig lavt, men man kan ane et betydelig potensiale.

Et annet moment er inntjeningen. Første halvår tjente konsernet penger på driften for første gang siden 1989. Driftsresultatet ble på 159 millioner franc. Bunnlinjen er fortsatt negativ, men toppsjef Jean-Marie Descarpentries har lovet positiv bunnlinje for året som helhet.

Dersom pengesluket virkelig er tettet kan det fort bli noen hundre millioner i positivt årsresultat for Bull-konsernet. Da kan aksjonærene bare spenne på seg sikkerhetsbeltene. Skal vi tippe at Descarpentries, populært kalt snekker'n, velger å vise to til tre hundre millioner franc i plussresultat allerede i år?

SNURRER BULL?: Bulls toppsjef Jean-Marie Descarpentries blir en populær mann dersom han greier å tette pengesluket. Ikke minst blant de ansatte som har aksjer.(Foto: Ahlert Hysing)

Hva kjøper de Bull-ansatte?

De ansattes pott er en del av Bull-konsernets rettede emisjon. Den enkelte ansatte tilbys å kjøpe en pakke bestående av aksjer og tilhørende kjøpsretter. De ansattes aksjepott er en del av den storstilte privatiseringen av det statseide dataselskapet. Privatiseringen skjer i tre faser. I første fase, som nylig er avsluttet, fikk utvalgte industrielle investorer og de ansatte tilbud om å gå inn på eiersiden i selskapet.

I andre fase, som finner sted i løpet av 1996, vil det skje nok en rettet emisjon. Meningen er at den franske stat og France Telecom i denne fasen skal selge seg ned til under 50 prosent av aksjene. I tredje og siste fase, som finner sted så snart Bulls private eiere er i flertall, vil den franske stat selge ut ytterligere aksjer i en offentlig emisjon.

I første omgang får de ansatte hånd om 3.93 prosent av aksjene, men etter hvert som privatiseringen av Bull skrider frem, vil de ansattes andel kunne stige til 6,9 prosent. Dette gjøres ved av det til hver nye aksje som tegnes knytter det seg warrants, eller kjøpsrettigheter. Disse instrumentene virker på samme måte som en kjøpsopsjon. Komplisert pakke

Ved å tegne aksjer får dermed de ansatte tilgang til en pakke som består av en aksje, en warrants kalt «D» og en warrants kalt «E». Kjøpsrettigheten D kan brukes til å kjøpe en aksje til samme pris som den opprinnelige kursen, 11.04 franc. Denne opsjonen er tidsbegrenset til å gjelde privatiseringens andre fase.

Tilsvarende vil kjøpsrettigheten E kunne brukes til å kjøpe en halv aksje (15 ved minstetegning) til en pris som settes av privatiseringskomiteen under den rettede emisjonens i andre fase, hvilket betyr når statens eierandeler kryper under 50 prosent. Verdt å merke seg er at kjøpsrettene, warrants D og E, er tidsbegrenset og må innløses innen to år etter at tegningsperioden på den første rettede plasseringen er over.


                    Aksjonærene

Oversikten viser dagens aksjonærer og hva eierne vil bli sittende igjen med etter emisjonene og innløsningen av warrants i selskapet. Aksjonær: 9.11. 1995 Etter innløsning

Den franske stat 40,5 % 11 %

France Telecom 17,0 % 17 %

NEC Corp. 17,0 % 17 %

TII Inc. (Motorola) 17,0 % 17 %

IBM 0.9 % 0,6 %

IPC 3,6 % 1,3 %

Dai Nippon Printing 3,6 % 1,3 %

Ansatte og tidl. ansatte 0 % 6,9 %

Øvrige investorer 0,3 % 0,2 %

Nye aksjonærer 0 % 27,7 %