Dorsk til norsk

Programvareindustrien sliter hjemme

Norsk programvareindustri sliter på hjemmebane. Det er nær sagt umulig å selge norsk i Norge.

BRITT WANG LøVVIK

-- Vi leverer til NASA, Svenska Enskilda Banken og US Navy, likevel ser det ut til at det er umulig å få solgt produktene i Norge, sier Jørn Sperstad, daglig leder i IT-næringens forening.

Norske programvareleverandører beviser til stadighet sin dyktighet på det internasjonale markedet. Det er derfor et paradoks at norske kunder vegrer seg for å kjøpe norsk, mener Sperstad.

Snudd på hodet

Over hele landet pågår en betydelig nyetablering av programvareselskaper. For utviklerne er markedet snudd på hodet. Du skal bli stor ute før du kan komme inn på det norske markedet.

-- Her til lands får en som har «spart» noen få kroner på å kjøpe inn utenlandsk programvare bildet sitt i avisen, sier Sperstad.

Norske Taskon har også opplevd at norsk programvare blir valgt vekk til fordel for utenlandske leverandører.

-- Men bransjen må selv ta ansvaret for at skyggen fra Norsk Datas fall fortsatt hviler over markedet, sier administrerende direktør i Taskon, Eirik Næss-Ulseth.

Han mener imidlertid at det for norske kunder er en falsk trygghet i å kjøpe produkter ute som de like gjerne kan få her hjemme.

-- Det blir langt mellom leverandør og kunde, og man vil ikke ha den samme grad av nærhet, sier Næss-Ulseth.

Markedsføring sist

Norsk programvareindustri er en næring med mange små selskaper. Ofte kommer utviklingen først og markedsføringen sist. Og når næringsliv eller forvaltning skal handle er ikke norsk programvare godt nok fremme på banen.

-- I de fleste tilfeller hvor norsk programvare taper i kampen om kontraktene her til lands skyldes det mangel på markedsføring, sier Ralph Høibakk. Selv har han både styreverv og eierinteresser i flere programvarebedrifter.

Men istedenfor å sutre må bransjen tenke kreativt, sier han.

-- PROFF, programvarebedriftenes fagforum, har to jobber å gjøre, sier Høibakk. Først og fremst må de gjøre kjent at det finnes gode norske produkter. Den andre jobben er å sette i gang en aggressiv intern satsing for å få programvareindustrien til å satse på markedsføring av egne prosjekter.

Må velge gren

-- Myndighetene må velge om de vil satse på programvareindustrien som en egen bransje, eller om den skal være et virkemiddel for resten av næringslivet.

Det mener formannen i programvarebedriftenes fagforum, PROFF, Sigurd E. Gjertsen. Han kikker gjerne til Irland for å beskrive hva han mener. Der har myndighetene satset på å utvikle bransjen.

-- Dersom norske myndigheter har et ønske om en egen programvareindustri må de ta et standpunkt og satse aktivt på å bedre vilkårene for denne sektoren.

-- I et land som på mange måter kan sammenlignes med vårt har de i dag 20.000 arbeidsplasser innen for programvarevirksomhet. Vi har 5.000 slike arbeidsplasser, sier Gjertsen.

Nå har imidlertid Norges Forskningsråd, SND og Næringsdepartementet gått inn for å kartlegge programvarekompetansen i Norge, samt hvilke rammebetingelser norsk programvareindustri har.

VANSKELIG: Du skal bli stor internasjonalt før du kan komme inn på det norske markedet. Jørn Sperstad i ITF mener at forvaltningen og næringslivet må gjøre noe med sine egne holdninger. (Foto: H. Egede-Nissen)

FOR DÅRLIG: -- I de fleste tilfeller hvor norsk programvare taper i kampen om kontraktene, så skyldes det mangel på markedsføring, sier Ralph Høibakk. (Foto: NTB)

TROR IKKE: Det norske markedet mangler tro på små norske leverandører, sier Eirik Næss-Ulseth i Taskon. (Foto: Laila B. Carlsen)


                    Norsk programvare

* Mellom 200 og 300 norske bedrifter lever i dag av programvare. Totalt sett omsetter bransjen for mer enn tre milliarder kroner.

* Bransjen er ikke avhengig av å holde til i de sentrale strøk, og kan derfor også bidra til å opprettholde arbeidsplasser i distriktene. IT-næringens forening vil jobbe for at norsk forvaltning og næringslivet endrer holding til norske produkter.