GUNHILD M. HAUGNES
Internett gir frihet og uante muligheter, men er også en juridisk nøtt. Det kreves nye metoder for å fordele ansvaret for skade og kriminelle handlinger via nettet.
Det mener en av de største juridiske Internett-kapasitetene i verden, professor Henry H. Perritt, som nylig gjestet Norge under Forskningsdagene. Jusprofessoren fra Villanova Lawschool er blant annet Cyberspace-rådgiver for Det Hvite Hus.
-- President Bill Clinton og spesielt visepresident Al Gore er svært opptatt av Internett og de mulighetene det gir. Utdanning og offentlig informasjon er de områdene amerikanerne er mest opptatt av å bruke nettet til, sier Perritt.
-- Internett har markert seg selv som modellen for den globale informasjons infrastrukturen. World Wide Web viser at Internett er brukervennlig. Opphavsmenn og formidlere kan ubundlet samarbeide om distribusjon av interaktiv kommunikasjon og elektronisk publisering, sier Perritt som samtidig mener Internett reiser en mengde spørsmål om lov og rett.
I 1991 bestemte domstolen i New York at Internett-tilbyder Compuserve ikke hadde ansvaret for en ærekrenkende melding som ble postet via deres nettverk. Noen år senere snudde retten i en tilsvarende sak og slo fast at Internett-leverandør Prodigy hadde ansvaret.
I 1994 ble operatørene av en California-basert BBS dømt for å legge ut materiale som var i strid med staten Tennessees pornolovgivning. Tidligere i år ba det amerikanske senatet om at det burde utvikles lover som pålegger tilbyderne av elektroniske tjenester å ta ansvar for distribusjonen av usømmelig materiale.
Nylig ble en amerikansk student anklaget for å ha brevvekslet pr. e-post med noen i Canada om kidnapping og tortur av en annen student. Saken ble avvist.
-- Nye teknologier som Internett gjør det mulig for noen lokalisert i en del av verden å forårsake skade mot noen i en annen del av verden ved å sende elektronisk post. Det er vanskelig å identifisere gjerningsmannen. Formidlerne er derimot lettere å identifisere og det er derfor naturlig at disse blir fokusert, sier Perritt.
-- Slike typer sprørsmål blir stadig mer aktuelle. Hva om meldingen var kriminell i stedet for ærekrenkende og kanskje involverte barnepornografi, finansielt bedrageri eller forfalskning. Hvor skal offeret få kjørt saken sin? Norge har i dette tilfellet stor interesse av å få straffet den kriminelle, mens Mexico har liten interesse.
-- Derfor er det ofte vansklig å få straffet opphavsmennene.
Dette øker presset på formidlerne, at de tar ansvar, sier Perritt som hevder at tilbyderne eller systemoperatørene tradisjonelt ikke har vært villig til å diskutere juridiske spørsmål. Perritt mener det er i deres egen interesse, slik at de kan bidra til at Internett-tilbyderne ikke blir straffet for aktiviteter de ikke kan forhindre.
For å løse de mange jurdiske problemene mener Perritt det trengs internasjonalt samarbeid og regelverk på dette området, blant annet i regi GATT, EU og FN.