Internett banker på butikkdøra

Stadig flere varer bare et tastetrykk unna

---

Skeptikere har lenge hevdet at det vil ta lang tid før Internett blir butikk for andre enn noen få tilbydere. Sikkerheten rundt pengetransaksjoner er for liten, hevdes det. Men de dystre spådommene er i ferd med å miste sin besvergende kraft.

---

I Oslo er den første rene Internett-butikken etablert. Og hos Gallagher&Robertson går nesten all forretningsrelevant kommunikasjon via Internett.

Business formidlet via elektroniske media forandrer ikke bare måten et stadig større antall forretningstransaksjoner skjer på, informasjonsinnholdet blir også mer relevant og ferskere enn tidligere under kjøpsvurderingen og eventuelle forhandlinger.

De som tilbyr produkter på Internett blir også i stand til å reagere raskere på raske endringer i markedet.

Bremseklosser

Men nå har de plutselig fått opp dampen. Tilbyderne av direkte tilknyttede nettverks/data-tjenester kappes om å gi full aksess til Internett. Prodigy var først ute med å tilby en Web-browser i aksessprogramvaren sin.

Også Microsoft kanaliserer nå brukere til Internett. Det ligger mulighet for Internett-påstigning via Microsoft Network, som er integrert i Windows 95. Det er bare å klikke på et skjerm-ikon, så er man inne på Internett.

VISA/Mastercard-sprekk

Denne samarbeidsavtalen er resultatet av et brudd i Internett-samarbeidet mellom Mastercard og Visa. De ble ikke enige om hvordan man skulle løse sikkerhetsproblemene. Mastercard gikk så til Netscape, og Visa til Microsoft.

De to sistnevnte selskapene baserer sikkerhetsprotokollen sin på krypteringssystemet RSA, som skal bygges inn i Microsoft Network.

Også OS/2 Warp-brukere har en lignende åpning mot Internett som det Microsoft Network tilbyr, men her er brukerantallet langt mindre.

Selvskudd?

De store online-selskapene krever også at de som har noe å selge, innordner seg visse regler og normer for hvordan det hele skal foregå, og at de i neste omgang betaler det nettverk/data-tjenesten koster.

Via Internett/Web har bedriftene større herredømme over online-innholdet i tilbudet sitt, likeså over graden av interaktivitet med potensielle kunder.

Usikre Internett-tall

Halvparten av Internett-abonnentene er i dag bedrifter («.com» i adressen indikerer at det dreier seg om «commerce»). Det er vanlig å regne med at det hos hver slik bruker, bak hver brannvegg, befinner seg i gjennomsnitt ti brukere. Med dette utgangspunktet har man fått totalantallet 30-50 millioner brukere, som man ser benyttet i mange sammenhenger.

Kommersiell bruk

Men med tiden er nettet blitt privatisert, og det er bare innen enkelte universitetsmiljøer det hersker en viss motstand mot de senere års business-orientering.

ISOC-president Vincent Cerf har i et intervju med Network World uttalt:

-- Internett er blitt en infrastruktur for mer enn forskning. Og det må bli selvdrevet rent kommersielt. Internett vil ikke nå effektivt ut til publikum generelt uten kommersialisering.

E-post og databasesøk er allerede godt innarbeidet på Internett. Men det er få som har tenkt på Internett som et telekom-verktøy som åpner opp for telependling. En aksessformidler som Advance Network Systems påtar seg å opprette virtuelle nettverk for kundene sine via Internett. Trafikken mellom to eller flere brukersteder krypteres.

Butikk er ikke bare penger omsatt, det er også penger spart. Her kommer det stadig økende antall Internett-konferanser inn i bildet. Her kan man til fastsatte tider diskutere heite temaer med verdens fremste fagfolk.

Variert business

Men stadig flere vanlige firmaer innser nå at Web er et markedsføringsverktøy med stort og utappet potensial. Norske Gallagher&Robertson er ett av dem, foruten det nyetablerte Drammens-firmaet Netshop.

Ellers kan nevnes at General Electric eksempelvis ligger inne med en katalog over alskens plastprodukter. Og et Internett-kasino tilbyr direkte tilknyttet aksess til spillekasinoer i Karibien. Det finnes en Internet Flower Shop og et Internet Shopping Company, for å gi noen få eksempler.

En rekke EDI-leverandører, inklusive Premenos, tilbyr nå EDI over Internett, visstnok til en meget fordelaktig pris.

EDI over Internett blir innkapslet av kryptert e-post, noe som vanligvis inngår i aksessavgiften. Kostnader per transaksjon går her inn i det flate beløpet for Internett-aksess.

Men uventede ting er i vente. Unisys har for eksempel funnet ut at de vil ta betalt for bruken av en datakompresjons-algoritme de eier, og som benyttes innen GIF, en populær grafikkstandard.

Dette illustrerer at enkelte Internett-komponenter folk hittil har tatt for gitt, og som har vært gratis, etter hvert kan bli en utgiftspost.

Web forløser

Men ved bevisst produktsøking via Web-gløtting åpner det seg nye salgskanaler som ikke bare er til ergrelse. Web går på alle typer plattformer, og Web-gløtteren bringer brukeren i kontakt med den aktuelle lokalitet raskt og effektivt via en understreket tekst eller en graf. Det er her snakk om såkalt hypertekst, med andre ord kobling av beslektede dokumenter og brukertilgang til de samme dokumentene (hypertekst ble først demonstrert av den norskættede Stanford-professoren Douglas Engelbart på slutten av 60-tallet).

Mange tror at det å streife rundt på kloden via slike hyperforbindelser må koste mye. Men faktum er at det er gratis. Web-brukerne betaler for nettverksaksess, men når man først er tilkoblet kan man streife rundt om i verden så mye hjertet måtte begjære, uten at det koster et øre.

Webs evne til å integrere mange typer data, protokoller og lokaliteter, sammen med brukervennlig grensesnitt, har gjort det til det viktigste Internett-baserte redskap for forretningsvirksomhet. Flotte farveillustrasjoner kan skanderes inn, lyd- og video-klipp kan legges inn. Interaktive Web-sider kan ha kupong for utfylling og retur til tilbyder.

For å gå inn i Web trenger man en browser-klient. De mest brukte er Mosaic (fra University of Illinois) og Netscape Navigator (en kommersiell versjon utviklet av medlemmer av den opprinnelige Mosaic-gruppen).

Det skjer en dobling av Web-trafikken hver fjerde måned.

Gruppene næringslivet (business) og undeholdningsbransjen, har desidert flest Web-tjenere, ca 7.000 hver ved begynnelsen av året. Gruppene datamaskinsalg, vitenskap og offentlig distriktsinformasjon hadde ca 3.000 tjenere hver. Sentralmyndighetene og undervisning lå på henholdsvis 1.100 og 1.600 hver.

Først med nett-shopping

---

Gallagher&Robertson A/S i Oslo, satset allerede for fem år siden på Internett til kommunikasjon med internasjonale distributører og kunder, samt til generell markedsføring. De var først i Norge når det gjaldt å legge det meste av business-kommunikasjonen sin på Internett.

---

Gallagher&Robertsons produkter er egenutviklet programvare for kommunikasjon, terminalemulering (både Mac, PC og UNIX) og e-post. De er såkalt C-abonnent hos EUnet, noe som innebærer at de opptrer som nettnode, med hele lokalnettet sitt tilknyttet Internett via et 64-Kbit fast samband.

-- Vi benytter Internett til alt fra rent salg til oppfølging og installering av programvare hos enkeltbrukere, opplyser daglig leder Jim Gallagher.

-- Men vi har ennå ikke tatt i bruk noen form for betalingsformidling over Internett, legger han til. Men G&R vil vurdere denne type transaksjoner når det blir etablert en Internett-bank i Norge. I USA fikk man nylig en slik.

Et salgs- og distribusjonsapparat basert på Internett er også meget kostnadseffektivt. For ca. 200 kroner dagen kan Gallagher&Robertson sine ti ansatte opprettholde en teletrafikk så stor som hjertet bare måtte begjære. Men så ble de da også databransjens mest lønnsomme bedrift i 1993, og fikk Computerworlds Gullmus for denne prestasjonen.

Rapport fra Norsk Regnesentral

-- Jeg tror det blir mange modeller for betalingsformidling, enkelte skreddersydd i forhold til hva som selges. Det er eksempelvis upraktisk å betale for en avis med kredittkort, påpeker Anders Kluge ved Norsk Regnesentral (NR).

-- Og i kullissene spøker elektronisk overførte penger, altså rene penger i fri flyt på Internett. Men her gjenstår mye på sikkerhetssiden, legger han til.

Han er ellers tilbakeholden med opplysninger om når NRs tidligere annonserte prøveprosjekt med basis i en avregningssentralmodell vil komme i gang. Det er tidligere sagt at dette skulle skje «i løpet av noen få uker».

-- Det er mye hemmelighetskremmeri rundt disse tingene. Så jeg har ikke anledning til å si noe mer om dette prosjektet akkurat nå, sier Kluge.

Internett som melkeku

* Maskinutstyr: 56 prosent.

* Rådgiving: 7 prosent.

* Aksess: 16 prosent.

* «Shopping»: 1 prosent.

* Programvare: 19 prosent.

* Innhold: 1 prosent.

Det ventes at aksess/tilgang (her ventes en årsvekst på hele 86 prosent), innhold og shopping vil vokse sterkt i fremtiden, mens de andre nisjene flater ut. Men på maskinsiden er ikke toppen nådd ennå, mens det ligger an til rask utflating på programvaresiden.

Veksten i antall Internett-brukere ligger på mellom ni og 12 prosent per måned. Dette er en eksplosiv, datateknisk nisje.

Antall Web-brukemiljøer utenfor bedriftenes brannmurer vokser også eksplosjonsartet, fra 50 i 1993 til 37.000 nå i høst, ifølge Business Week.

Hvem er brukerne?

* 71 prosent av respondentene er i aldersgruppen 25-45 år.

* 60 prosent har høyere utdannelse.

* 67 prosent har en gjennomsnittsinntekt på over 350.000 kroner.

* Andre undersøkelser indikerer at rundt 90 prosent av Internett-brukerne er menn (O'Reilly-undesøkelsen differensierer ikke på kjønn).

* Via Internett når man ut til 96 land. Via sekundærnett, som FIDOnet, når man ut til ytterligere flere land.

* California er mest hekta på Internett. Denne delstaten har alene 40 prosent av all Internett-trafikk.

* Internett-bruken vokser raskest i Europa.

Sikkerheten på plass

For brukerorganisasjoner som ikke ser seg i stand til å gå til slike skritt selv, kan man sette det på byen (outsourcing). Det finnes konsulenter som gjør alt fra å sette opp Web-sider til å legge opp sikkerhetsrutinene.

Nå skjer det imidlertid saker på bank-siden. Microsoft har en tid jobbet sammen med Visa om utvikling av en RSA-basert protokoll for sikring av pengetransaksjoner. Nylig ble den første Internett-banken åpnet i USA, med Microsoft som sterk pådriver. Det tyder på at finans-institusjonene betrakter sikkerhetsproblemene, i hvert fall rundt ren shopping, som overvunnet.

FØRST MED REN BUTIKK: Sverre Fleldheim (24), t.v., og Arne Håkon Monkerud (22) etablerte nylig Netshop i Drammen. Dette er Norges første Internett-butikk. De tilbyr over 1.800 dataprodukter og kamerautstyr. Foreløpig formidles det meste av betalingen via oppkrav. I løpet av få måneder vil imidlertid Netshop være tilknyttet et system som muliggjør sikker kredittkortbetaling, opplyser de. (Foto: Scanfoto)

INTERNETT-PIONÉRER: Jim Gallagher leder en bedrift som lenge har benyttet Internett som primær kommunikasjonskanal til distributører og kunder.