Sysdeco lever av forskning

-- Drivhuset for teknologiutvikling

-- Uten hjelp fra NTNF (nå innlemmet i Norges Forskningsråd) er det ikke sikkert Sysdeco hadde vært det det er i dag.

GUNHILD M. HAUGNES

Administrerende direktør Johs. Jamne i Sysdeco berømmer det tidligere Norges Teknisk Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) på årsmøtet i Eureka denne uka.

IT-bedriften har hatt en eventyrlig framgang de siste to-tre årene. Forskning og utvikling har hele tiden vært helt sentralt for Sysdeco, som lever av egenutviklet programvare og kompetanse.

Systemator er flaggskipet, men også GIS-verktøyet Tellus/GIMS og ulike helsesystemer er tunge satsingsområder. Akkurat nå er kanskje avis det heteste for den norske programvarebedriften.

-- IT er en moteindustri

-- Forskning er drivhuset for teknologibedrifter og det som sikrer framtida. IT er blitt en moteindustri og motene endres som kjent raskt. Maskinvare, databaser, operativsystemer -- alt kommer til å endres drastisk, sier Jamne til en lydhør forsamling.

-- De som vil overleve må hele tiden komme med unike produkter. Det trenger ikke alltid være de beste, men det må være av en slik art at kundene bare må ha det. Er det noen som tror at Windows er det beste operativsystemet? Ikke de som har Mac iallefall.

Jamne framhever også nytten ved å samarbeid med utenlandske FOU-miljøer (forskning og utvikling) både for å utveksle erfaringer, løse flaskehalser og skaffe seg verdifulle kontakter.

Verdien er i hodet på folk

Jamne mener programvarebransjen på mange måter er spesiell, fordi den er svært kunnskapsstyrt og ikke lar seg patentere.

-- De som vil overleve må kunne gi fra seg programvaren sin til konkurrentene og samtidig være best. Kompetanse er alfa og omega, hele vår verdi sitter i hodene på de ansatte, sier Jamne som mener kompetanse ofte er flaskehalsen i FOU-prosjekter.

-- Offentlig støttet forskning er helt nødvendig i et lite land som Norge, hvor innbyggertallet er på linje med to gater i New York. Men man bør tåle at noen prosjekter går skeis. Det er det vi lærer av.

Selv om Jamne stort sett er positiv til den offentlige innsatsen, så var det andre bedrifter til stede som ikke var like fornøyde. Flere var oppgitt over den offentlige papirmøllen og tregheten i systemet.

Deltar i Eureka

Sysdeco er med i Eureka-prosjektet Algoset. Prosjektet har en ramme på 35 millioner kroner, hvorav Norge bidrar med nærmere ni millioner kroner. Formålet er blant annet å videreutvikle Sysdecos programmeringsverktøy QBE Vision.

Sysdeco mener Eureka egner seg bra for norske programvarebedrifter, fordi det er så lite byråkrati i forhold til andre forskningsprogrammer.

MOTE: Johs. Jamne og Sysdeco jobber i motebransjen. Alle venter spent på neste kolleksjon av QBE Vision, som videreutvikles i et Eureka-prosjekt. (Foto: Runar Rønningen)

OPPSLUTNING: Over 200 mennesker møtte opp på årets Eureka-møte. Her ble det diskutert hett om det offentlige var gode nok til å støtte norske teknologibedrifter. (Foto: Gunhild M. Haugnes)

Norge sentral i Eureka

Oppmøtet var stort da Eureka holdt sitt niende årsmøte denne uka. Norge er et svært aktivt medlem.

Eureka ble startet som et virkemiddel for å fremme europeisk industris konkurranse gjennom internasjonalt samarbeid om forskning og utvikling. Eureka er ikke et EU-program.

Eureka ønsker å være et ubyråkratisk nettverk for teknologiprosjekter og IT er det største området målt i kroner og øre. Total satsing på IT utgjør drøyt seks milliarder ecu (ca. 45 milliarder kroner).

Ved oppstarten i 1986 var det 17 medlemsland, nå er det 25. Norge er et av de mest aktive medlemmene og hadde i 1993/94 ledervervet i organisasjonen. I tillegg har Eureka norsk informasjonssjef, Kirsten Voje.

Ifølge Voje kommer Eureka godt ut av evalueringen etter prosjektslutt. 73 prosent av prosjektene resulterte i et produkt eller en prosess.

-- En stadig økende andel av deltakerne er små og mellomstore bedrifter. I tillegg merker vi en kraftig nedgang i prosjektstørrelse og varighet, sier Voje.