De forbereder seg på det store hamskiftet.
Dataverden har gjennomgått mange omskiftninger. IBM dominerte stormaskinene i sin tid. Digital var den store i minimaskinenes æra. Microsoft er den store i PC-alderen. Men nå mener mange at dens dager er talte.
Nå er vi inne i kommunikasjonens tidsalder.
Den gang telefonen først ble introdusert i Norge, vurderte flere denne som et morsomt leketøy, som neppe kunne være til praktisk nytte. Dette kan vi le av i dag, men dersom du har den eneste telefonen i verden, hvem skal du da ringe til?
Nå er vi i den situasjon at de fleste av de 100 millioner PCer som fins rundt om i verden er knyttet til et nettverk, enten det er lokalt (LAN) eller fjernnett (WAN). Dermed trår Metcalfes lov i kraft, om enn litt modifisert. Bob Metcalfe var grunnleggeren av 3COM, og er fast spaltist i Infoworld. (Og med norske slektninger, for den det måtte interessere). Han formulerer loven slik: «Et nettverks verdi for brukeren er proporsjonalt med antall brukere han eller henne kan kontakte.» Formelen blir da N*(N-1).
PCen er en personlig datamaskin. Den er designet for personlig bruk, hjemme og på kontoret. Neste generasjon PCer blir det Oracles Lawrence Ellison kaller nettverkscomputer eller kommunikasjonsklienter, og blir designet for digital distribusjon av informasjon og tjenester. Det blir sekundært hvilken maskinplattform eller operativsystem du bruker. Det er tjenestene du skal hente inn fra nettet som blir viktig. Det være seg om det er TV, lyd, eller en så ordinær applikasjon som en tekstbehandler. De fleste vil ha bruk for tekstbehandling, elektronisk post, media (TV, avis) og Internett. Noen vil være rene konsumenter, andre vil bruke dette mediet interaktivt.
Samtidig som data- og kommunikasjonsteknologien smelter sammen, søker også bedriftene alliansepartnere. Det store spørsmålet er hvem som utfyller hverandre best, for å dekke brukernes behov.
For brukerne betyr utviklingen at vi snart kan koble kommunikasjonsklienten direkte inn i veggen. Så får det bli privatøkonomien eller bedriftens strategiske valg som avgjør hvilke tjenester vi skal bruke. Den operatøren vi velger å bruke, fungerer både som edb-avdeling og primærbibliotek.
Noen som mener vi er tilbake til den tida da stormaskinen regjerte, og vi satt foran dumme terminaler? Husk Metcalfes lov.