Heidi Egede-Nissen
I dag får skolene vite hva det vil koste å koble seg opp på Telenors elektroniske skolevei. Men det spørs om Telenors priser er noe å prise seg lykkelig over.
Etter det Computerworld Norge erfarer hadde Telenor Bedrift utarbeidet en prisstruktur for Internett-tilbudet til norske skoler. Men etter tilbakemeldinger fra potensielle brukere ønsket Telenor å se nærmere på saken. Derfor ble ikke prisene lansert 2. oktober slik det ble lovet.
Hovedutfordringen har vært å få inngangsbilletten til Internett så lav som mulig. Det har også vært nødvendig å etablere en prispolitikk for å holde de løpende utgiftene nede.
-- Vi har diskutert priser med folk i skolen, men vi har ikke fortalt hvilke priser vi har tenkt å komme med. Vi er blitt noe forsinket fordi det har tatt lenger tid å teste løsningen og bestemme oss for programvare, sier Knut Erik Aas, ansvarlig for prisingen av tilbudet i Telenor Bedrift.
Han sier at Telenor ønsker å legge opp til en enkel startløsning for skolene. Det blir ikke installert ISDN-kort i PCer, men det vil satses på ruterteknologi.
Men Telenor-løsningen blir langt fra gratis. Prisingen består av en rekke elementer. Gulrota er de billige tellerskrittene på 20 øre minuttet for trafikken i nettet. Det kommer ingen vanlige tellerskritt i tillegg til dette, forsikrer Aas.
Men skolene må betale for ISDN-oppkoblingen. Etablering koster 1.845 kroner og et årsabonnement 3.252 kroner. I tillegg kommer utgifter til rutere, programvare og selvfølgelig maskinvare, hvis det mangler.
-- Det vanskelige punktet har vært hvordan vi skal prise selve Internett-tilgangen og de løpende abonnementsprisene på måned- eller årsbasis. Spørsmålene er blant annet hvor mange e-post-adresser skolene generelt trenger, sier Aas.
Skolene har gitt klare signaler til Telenor om at prisene må være så lave som mulig. De 15 pilotskolene Telenor har plukket ut til dette prosjektet har også understreket at skoler trenger størst mulig fast budsjettering.
-- Det er stor forskjell mellom grunnskoler og videregående skoler og forskjell på distrikter. Noen er veldig avansert, andre vet nesten ikke hva Internett er, sier Aas.
Tellerskritt på 20 øre minuttet, uansett hvor i landet skolen er, er spesielt fristende for skoler i distriktene som normalt må bruke fjerntakst.
-- Vi er i ferd med å få et A og B-lag blant skoler. Noen skoler har spesialkompetanse, mens flertallet vil nok ikke være i stand til å nyttiggjøre seg dette tilbudet. Mange mangler også basis maskinvare, sier Egset.
Dokka ungdomsskole og de andre pilotskolene har fått et tilbud fra Telenor de ikke kan si nei til. De har fått alt utstyr, ISDN-linjer og tellerskritt uten omkostninger fram til 1. mars. Som motytelse har skolene forpliktet seg til å teste løsningen, melde fra om problemer og skrive sluttrapport.
-- Etter 1. mars kan vi velge om vi vil trekke oss eller beholde utstyret, men betale for ytterligere tellerskritt, sier Egset, som er med i Norsk Pedagogisk Dataforening.
Nå skolerer Dokka ungdomsskole utvalgte lærere og elever til superbrukere, som igjen kan lære opp de andre.
PRISEN KLAR: Telenors elektroniske skolevei, som ble en realitet etter forhandlinger mellom Tormod Hermansen og utdanningsminister Gudmund Hernes,