Hitech på øverste hylle

Gløtt fra «Open Day» i superlukket miljø

Pasadena: Jet Propulsion Laboratory (JPL) er tilnærmet verdensmester innen en rekke teknologiområder; data, elektronikk, telekom og materialer. Å komme innenfor portene er få gitt. Deres første, åpne publikumsdag ga oss visse aha-opplevelser.

Magne Lein

Tekst/fotos

Ei(a) var vi der--

Jet Propulsion Laboratory (JPL) ligger idyllisk til i åsene like utenfor fotball-VM-byen Pasadena. Til Pasadena igjen er det bare fem mil nordøstover fra sentrum i L.A. Amerikanere flest kjenner JPL som hovedsenter for nedlessing av telemetrisignaler fra romferger, romsonder og satellitter. Men her finnes også mange prosjekter som er hemmeligstemplet ut fra forsvarshensyn.

For oss var det en helt spesiell opplevelse å snuse inn JPL-atmosfæren under et besøk på deres «Open Day». JPL var på nippet til å bli den første arbeidsplassen vår. Vi fikk nemlig positivt svar da vi søkte jobb der siste året på NTH. JPL hadde oppslag på tavla i hovedbygget. Men eventyrlysten var svakere enn andre lyster. Dessuten får man ikke kjøpt gaffelbiter og Vangsgutane i California.

Slik gikk det til at vi ikke ble astronaut, men datanaut.

«Top Secret»

JPL's sterke posisjon forutsetter at det finnes toppkompetanse innen nær sagt alle ingeniørdisiplinene på den svære, naturskjønne campusen. Mye av dette er imidlertid lite kjent utenfor kretsen av spesialister på romfarts- og forsvarsteknologi. For man holder de fleste teknologikort tett inntil kroppen. Det er nesten umulig å slippe innom portene for pressefolk og annen rekende fant. Kun de som er klarert på samme nivå som James Bond, og kanskje Erik Tandberg, har vært velkommen, hittil.

For nå tvinger busjettinnstrammingene på romfarts- og forsvarssektoren også dette miljøet til å være mer søkende overfor sivil sektor. Deres «Open Day» er et ledd i synliggjøringen overfor nye kundegrupper.

JPL's nære, faglige samarbeide med en annen topp Pasadena-institusjon, den «tekniske høgskolen» California Institute of Technology (Caltech) ), har også gitt JPL tilgang til topp fagfolk i alle år. Men det dreier seg ikke bare om faglig samarbeide; JPL administreres av Caltech.

Einstein dro

Caltech er et forholdsvis lite teknologimiljø, med mellom to og tre tusen studenter, alle på Ph. D.-nivå. Men ingen andre har tøffere opptakskriterier.

Første gang vi selv lå ved dette velrenommerte lærestedet, det vil si; vi lå på plenen ved fontenen, med en hamburger -- for vi hadde ingen avtaler, snuste bare inn atmosfæren -- hadde Caltech hele elleve nobelprisvinnere i staben.

Også Albert Einstein jobbet ved Caltech, og JPL på prosjektbasis, før han flyttet østover til Princeton, i New Jersey. Caltech er ikke lite stolt av alle Nobel-guruene de har huset opp gjennom årene.

Vi tillater oss en liten Einstein-digresjon: Ved Princeton fikk Einsten besøk av en ung, norsk forsker; Gunnar Randers. Den intellektuelt knallsterke Randers troppet første dag opp på den allerede relativt verdensberømte guruens relativt glovarme kontor, relativt glødende av entusiasme.

Jeg må tenke mer--

Einstein satt med bar overkropp. Solide bukseseler holdt de vide buksene på plass oppunder armhulene, og ga god eksponering av komfortabelt sprikende tær i særdeles gjestfrie sandaler. Han foreslo en spasertur på de innbydende plenene.

Einstein pratet om løst og fast, rene pludringen om saker som den kunnskapstørste Randers mer eller mindre lot gå inn det ene øret og ut det andre. Til slutt greide han ikke på holde seg lenger.

-- Jeg har hørt at De er i ferd med en videreutvikling av relativitetsteorien? ivret han frempå.

-- Det stemmer at jeg tumler med en del nye tanker, men foreløpig snakker jeg ikke noe særlig om det, svarte Einstein.

-- Jeg er nemlig ikke i stand til å forklare på en enkel måte hva det hele går ut på, la han til.

En så ydmyk holdning kunne nok mange av oss med fordel hatt litt mer av. Det minner oss om følgende Nietzshe-sitat: «Det som vi kan sette ord på, er allerede tapt for oss. Det er alltid en viss forakt forbundet med det å snakke.»

Dette tolker vi som at Nietzshe mente all snakking innebærer en viss forakt for sannheten, fordi den fulle og hele sannhet ikke lar seg fange i ord.

Norskættet filter

Under omvisning i Caltech-laboratoriene finner man at svært mange prosjekter har JPL-relaterte elementer i seg, blant annet innen tungregning. På dette området har de to miljøene toppfolk som professor Chuck Seitz. Fra ham og Caltech lisensierer Intel den cube-teknologien selskapet benytter i de massivt parallellprosesserende tungregnemaskinene sine.

Paragon (140.000 MIPS) er et eksempel på dette, og den én million MIPS, eller TeraMIPS-maskinen Intel skal ha ferdig for US Dept. of Energy i løpet av neste år. Med den øker mulighetene for å simulere endringer i sprengkraften for lagrede atombomber, på grunn av aldring i de radioaktive materialene.

Men selv ikke ved å fri til Mrs. Cleary, den norskættede guiden, greide vi å få i stand en rundvandring på de nærliggende JPL-laboratoriene.

-- Men de har «Open Day» førstkommende weekend. Der vil du få en bra oversikt, sa hun.

Energibom

Møtet med den dansk/norsk-ættede energiforskeren P. Barns ble en minneverdig stund. Han nærmer seg pensjonsalderen, etter blant annet å ha vært en glødende, kritiker av «kaldfusjon, denne utømmelige energikilden», for å bruke de kontroversielle University of Utah-forskerne Pons' og Fleischmann's egne ord.

De to hevdet i en artikkel i det velrenommerte tidsskriftet New Scientist på slutten av 90-tallet, at de hadde fått mer energi ut av en tilsynelatende enkel prosess, enn de puttet inn. De sendte strøm gjennom to platinaelektroder, som var neddykket i et «literglass» med deuterium (tungtvann).

Måleoppstillingens enkelhet førte til at kritikerne betegnet det hele som «fusjon på kjøkkenbenken». Ingen andre forskere har gitt noen troverdig bekreftelse på resultatene til Fleischmann og Pons, selv om sterke fagmiljøer som Stanford og University of Texas i Austin egentlig gikk i baret de første hektiske ukene etter publiseringen.

Etter å ha møtt stor skepsis og sterk motstand i 7-8 år er det nå blitt stille om de to kaldfusjonspådriverne i Utah. Caltech/JPL-miljøets aggressive angrep på dem bidro nok sterkt til at de gikk i hi. Det ryktes imidlertid at de er, eller inntil nylig har vært, tungt sponset av japanske energiselskaper.

I JPL/Caltech-miljøet kommer vi også i kontakt med professor-ekteparet Thompsons. De nærer stor beundring for den norske gruppen som utviklet Simula, under ledelse av Kristen Nygaard. Som kjent er Simula all objektorienterings urmor.

-- En fantastisk innsats! Vi har begge lest boka om Simula-utviklingen, sier Mrs. Thompson.

ROMKIKKERT: John Tranger med en modell av Hubble-teleskopet. JPL tar ned storparten av telemetrisignalene fra Hubble. Etter Hubble-oppskytingen gjorde mannskapet på en senere romferge en storbragd. De greide å reparere en mekanisk skade på en festeanordning, og «reddet» investeringer i milliardklassen.

RADARBILDER: Michelle Vogt presenterer den avanserte billedradaren SIR-8. Meget avansert billedbehandling, basert på tung dataprosessering («pattern recognition»), ligger til grunn for de imponerende hav-, skog- og fjellformasjonsbildene JPL-forskerne trekker ut av de forvirrende radarmønstrene.

IONEMOTOR: John McNeill har eksotiske fremdriftsmidler å by på. I rommet kan man benytte reaksjonskreftene fra tunge xenon-ioner, som «sprøytes» ut gjennom dreibare dyser, til kurs/posisjons-korrigering og langvarig fremdrift. Det er med andre ord snakk om en «ionemotor».

ROMSVEISING: Carlo Fox utvikler metoder for sveising i rommet. Blant annet satses det på datastyrte roboter, som fjernstyres av operatører i en romstasjon eller på bakken.

VENUS I FOKUS: Neil Nickle skal bygge opp en komplett Venus-kartbok via radarbilder fra Magellan-prosjektet. Her er det snakk om avansert GIS!

STABILT: Erwin Brown viser hvordan en spesiell tracking-antenne på biltaket gir uforstyrret, mobil satellittkommunikasjon, uavhengig av endringer i kjøreretningen.

DATASJOKK: Tvillingromfartøyene Voyager 1 og 2 har «vært innom» våre fjerntliggende, gassomsluttede planetnaboer Jupiter, Saturn, i tillegg til den mest fjerntliggende, Pluto. Enorme datamengder er samlet inn. Analysen av dem vil ta ytterligere mange år. Pluto ble for øvrig oppdaget av den 24-årige, selvlærte bondegutten Clive Tombaugh i 1930. Senere ble han en av storkanonene ved JPL.

SVING: En Open Day på en amerikansk campus kombineres gjerne med pick-nick og alskens ablegøyer. JPL slo ikke helt ut håret, men et bra jazz-band fikk sving på sakene.