Lander trygt med GIS/DAK

Plasserte tårnet
på Gardermoen

Fra tårnet styres alle flyavganger og landinger. Det er livsviktig at sikten er god både i lufta og langs bakken. GIS-verktøyet bestemte den optimale plasseringen av tårnet på Gardermoen.

GUNHILD M. HAUGNES

Kartdata og modeller av planlagte bygninger, rullebaner og infrastruktur ble lagt inn i det tredimensjonale (3D) geografiske informasjonssystemet (GIS) MGE fra Intergraph.

Deretter merket man av områdene tårnet skulle ha utsikt til for å kunne følge med flyene på en forsvarlig måte. Ulike høyder på tårnet ble valgt og de forskjellige plasseringene ble merket av i GIS-systemet.

-- GIS-kjøringen var svært nyttig. Vi hadde egentlig tenkt å plassere ekspedisjonsbygget i det området systemet pekte ut som mest optimalt for tårnet. Vi kunne gjøre de nødvendige endringene tidlig i prosessen og slapp dyre ombygginger senere, sier seksjonsleder for DAK/GIS Dag Mathisen i Oslo Hovedflyplass.

Samspill GIS og DAK

Etterpå ble planene finjustert i en 3D DAK-modell. Samspillet mellom DAK og GIS har hele tiden vært sentralt i Gardermo-prosjektet. Da Oslo Hovedflyplass skulle bestemme seg for sentralt DAK-system var integrasjonen med GIS et av de viktigste momentene som avgjorde valget.

I motsetning til i OL-prosjektet, som ikke bestemte seg for sentralt DAK-system før lenge etter at konsulentene og arkitektene hadde begynt prosjekteringsjobben, så bestemte Oslo Hovedflyplass seg allerede i 1992/93 - seks år før flyplassen åpnes.

Flere systemer ble vurdert, men valget sto til syvende og sist mellom Autocad og Microstation.

-- Vi måtte se på hva som var vanlig i byggebransjen og hva som dekket våre behov blant annet ved integrasjon til GIS og relasjonsdatabaser. Bygningsbransjen ønsket Autocad, men vi følte oss på det tidspunktet ikke trygg på at dette systemet kunne håndtere de store datamengdene det ville bli. Vi valgte derfor Microstation og har så langt ikke angret på det, sier Mathisen.

Oslo Hovedflyplass krever likevel ikke at alle de nærmere 20 arkitektene og konsulentene, som former ulike deler av vår framtidige hovedflyplass i sine datamaskiner, skal bruke Microstation. Men alle prosjektdokumentene må leveres i Intergraphs DGN-format. Dessuten stilles det krav til strukturerte lagdelinger og DAK-manualer.

Tidlig GIS-satsing

GIS og DAK var helt fra starten sentrale verktøy. Allerede før vedtaket om Gardermoen ble denne teknologien brukt for å presentere og markedsføre prosjektet.

Blant annet ble GIS brukt til å finne ut hvor mange som kom til å bli berørt av støy fra flyplassen. Disse tingene ble lagt fram for Stortinget i en tidlig fase. Senere har stadig nye anvendelsesområder kommet til.

3D GIS ble brukt både til å bestemme plassering av tårnet og bakkeradarene. Radarene ble plassert på ulike steder og GIS-verktøyet viste områdene radaren dekket.

Det ble også sjekket om noen av bygningene i militærleiren på Trandum, som ligger rett nord for østre rullebane, var så høye at de ville forstyrre flytrafikken. Det ble lagt inn såkalte hinderfrie plan over Trandum-leiren i GIS/DAK-systemet. Vanntårnet og et par andre bygninger på Trandum viste seg å være for høye.

-- Målet er at det ikke skal bygges et eneste hus uten av det sjekkes opp mot GIS/DAK-systemet, sier Mathisen.

2D GIS brukes til arealplanlegging og til å holde en løpende kontroll med eiendommer i flyplassregionen. Blant annet kobles grunnervervsdatabasen sammen med eiendomskart. På den måten har Mathisen og Co full oversikt over alle typer eiendommer enten det dreier seg om skog, dyrket mark eller vanlig boliger som berøres av flyplassen.

Status

Flere av eiendommene rundt flyplassen må eksproprieres (kjøpes opp av det offentlige). I GIS-systemet har man brukt fargekoder over status for de enkelte eiendommene og infrastrukturen rundt. De naboene man har fått til en avtale med er markert med grønt, de som er uavklart med er markert med rødt etc. Dessuten legges det inn ulike typer egenskapsdata om bygninger og veier.

Selv om GIS-investeringene ikke har vært større enn ca en million kroner, så har det vært et svært sentralt verktøy.

Oslo Hovedflyplass er byggherre og har selv ikke jobbet så mye med DAK annet enn til å stille krav til filene fra underleverandørene. Bare noen få DAK-oppgaver tar Gardermo-utbyggeren seg av selv, som for eksempel arealplanlegging knyttet til GIS.

Datatorg

Men på nyåret begynner de ferdige DAK-filene å strømme inn fra konsulentene for å bli en del av den sentrale modellen av flyplassen.

Et eget datatorg skal håndtere DAK-filene og sammenstille disse med GIS-dataene og databasene. Denne sentrale basen skal være originalen og den skal være så lik den virkelige flyplassen som overhodet mulig.

Her skal også de siste småjusteringene fanges opp. Via modellen kan man hente ut oversikt over alt fra vegger og søyler til inventar og brannslukningsapparater. Basen skal brukes i driftsfasen og til forvaltning sammen med en rekke andre systemer.

Ute på selve byggeplassene er det imidlertid lite datateknologi å se. Her bruker man tradisjonelle 2D-tegninger, som riktignok er plottet ut fra DAK-systemet.

-- DAK/GIS styrker beslutningsgrunnlaget og fører til at vi får mindre å ergre oss over i framtida. Dessuten sikrer det effektiv produksjon. Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mye tid og ressurser vi ville brukt om alt skulle konstrueres manuelt, sier en fornøyd Mathisen.

DATATORG: Dag Mathisen og Co bygger nå opp et datatorg som skal sammenstille DAK-, GIS- og databasedata. (Foto: Gunhild M. Haugnes)

DATAMODELL: 4. oktober 1998 åpnes flyplassen, men datamodellen har vært klar lenge.

UTSIKT: Utsikten fra tårnet blir optimal takket være GIS.

STATUS: Innscannede kart og GIS gjør det mulig å holde oversikt over statusen

Artikkel automatisk generert, 12/10-95, kl. 18.44 cw@oslonett.no