[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] [CW hjemmeside]

Dataassistert frodighet

Gartner-dakking i sagabygda Verdal

Vi undrer oss stadig over at DAK ikke trenger inn i nye nisjer, som skog- og jordbruk, i blikkenslagerverkstedet, hos rørleggerne. Leverandørene forteller oss at de ikke har råd til å ringe på dørene hos denne type DAK-småbrukere. Men anleggsgartner Anita Letnes Hallheim har tatt saken i sine egne, grønne hender.

Magne Lein

Anita Letnes Hallheim (32) har etablert seg i det gamle hønsehuset på gården Lundås i Verdal, bare noen få kilometer fra slagstedet på Stiklestad. Hun benytter datamaskinen som våpen i den hellige krigen for balanse mellom skjønnhet og grøde i kulturlandskapet.

Ifølge Snorre red hæren til sagakongen Olav den Hellige dagen før slaget ned kornåkeren til Torgeir Flekk, bonden på gården Suul. Denne gården drives også i dag. Den ligger like nord for gartneriet til Anita.

Kong Olav trøstet Torgeir Flekk med at han nok skulle få skikk på åkeren hans igjen. Og det gjorde han da også, fortsatt ifølge Snorre, ved å ri rundt åkeren et par ganger. Et under var skjedd. Denne dåden bidro kanskje mer enn noe annet til at Olav ble kanonisert.

Et DAK-under

Selv om DAK-underet lenger ned i bygda, i konsulentfirmaet til trebarnsmoren Anita Letnes Hallheim, ikke akkurat har helgendimensjonene fra Stiklestad over seg, går hun nå opp helt nye DAK-stier mellom bed, alskens trær, åkerlapper og gammel og ny bygningsmasse. Og for en vantro Thomas som oss, er dette et like stort under som mye annet.

Etter harde løft som anleggsgartner, fant Anita ut at hun måtte over på noe som ikke tok knekken på ryggen hennes i ung alder. Hun kom med på et DAK-kurs i Bergen, noe hun betegner som en stor overgang, etter år med tastaturvegring.

Så tenkte hun seg at dette verktøyet, som hun nå var blitt godvenner med, kunne brukes til arealdisponering og landskapsplanlegging. Idéen om å starte egen bedrift på dette grunnlag tok form. Hun utarbeidet en forretningsplan. Den fikk hun positiv respons på sin hos mange kommuneforvaltninger og bedrifter i regionen.

Dette resulterte i neste omgang i at hun, etter å ha deltatt på to etablererkurs i regi av Nord-Trøndelag Næringsservice, i 1993 fikk et etablererstipend på 100.0000 kroner fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune.

Hun gikk til anskaffelse av datamaskin og skriver.

Restaurering

Restaurering av den parklignende hagen på den gamle Sparbu prestegård har vært et av de mest interessante prosjektene hennes. Her måtte det omfattende detektivarbeide til før parken kunne restaureres til sitt opprinnelige utseende, etter å ha vært kutrø i tiår. Gamle kart ble saumfart, eldre naboer ble intervjuet. Etter hvert grodde parken frem på dataskjermen.

-- Hva driver du med akkurat nå?

-- Jo, det er ganske interessant både for meg og fremtidige kunder. Jeg holder på med å konvertere en fil jeg har fått på diskett fra en eier av en stor hage. Han har lagt ut hagen sin i «LandCAD», og jeg legger den nå over på AutoSketch. Dette letter jobben min, da jeg slipper tidkrevende oppmåling når jeg skal på befaring hos denne kunden. Og for kundene blir det selvsagt rimeligere å benytte anleggsgartner, hvis kunden selv kan bidra med digitaliserte grunnlagsdata. Flere vil dermed bruke tjenestene mine, regner jeg med.

-- Men dette lyder jo like mye som landskapsarkitektur?

-- Jo, det griper over i hver andre.

ALENE?: Anita Letnes Hallheim er kommet over tastaturvegringen, og har etablert seg som visstnok den neste anleggsgartneren i Norge som benytter DAK i forbindelse med arealdisponering. Hun kjører AutoCAD/AutoSketch på en 486-maskin med Kaytronic-skjerm. (Foto: Marit A. Veimo)

[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] 

[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 12/10-95, kl. 18.44 cw@oslonett.no