Ahlert Hysing
Et nytt distribusjonssystem vil kreve større kapasitet. De norske Bokklubbene har derfor oppgradert deler av nettet for å klare belastningen.
-- Vi er 170 ansatte, men har allerede installert rundt 200 PCer, sier Kurt Søvik, ansvarlig for datakommunikasjonen i De norske Bokklubbene.
Da De norske Bokklubbene flyttet til nytt bygg i Nydalen i 1993, fikk de lagt opp et fullstendig nettverk for data og telefoni til alle tenkelige arbeidsplasser. Bygget er oppført på tomten til Spikerverkets tidligere produksjonshall for armeringsjern.
De norske Bokklubbene valgte å benytte beste kabeltype med fire trådpar, vanligvis betegnet kategori-5. For å være mest mulig fleksibel laget bokklubbene et spredenett med utgangspunkt i datarommet, istedenfor stigenett og spredenett i hver etasje. All omkobling skjer derfor på koblingstavlen i datarommet.
Spredenettet ble valgt etter nøye vurdering av maksimal kabellengde som bare overgikk anbefalt maskimallengde med noen få meter. For styring av datakommunikasjonen valgte De norske Bokklubbene en omkobler fra Kalpana som administrerer syv fordelingsenheter fra Hewlett-Packard.
Selv om Telenor Bedrift var dyktige i innsalgsfasen, har realiseringsfasen skaffet De norske Bokklubbene mange bekymringer. Først i det senere har Telenor Bedrift virkelig forstått viktigheten av å gjøre en skikkelig jobb.
Til regnskap og lønn benyttes Ergosoft på en annen av tjenestemaskinene med Netware 3.11, på grunn av noen spesialmoduler.
Innmeldingssystemet benytter Sybase. Denne relasjonsdatabasen har blitt valgt som De norske Bokklubbenes arkivsystem. Et forprosjekt på det nye distribusjonssystemet pågår. Andersen Consulting benytter Systems Engineer fra ISI for å få frem kravene til det nye systemet som skal baseres på en klient/tjeneste-modell.
Krav om ekstra plass medførte at IT-avdelingen og innleide ressurser for det pågående utviklingsarbeidet ble plassert et annet sted i bygget. På grunn av avstanden og et fremtidig behov for større dataoverføringer, anbefalte Telenor bruk av HPs høyhastighets fordelingsenhet Advancestack for 100VG.
-- Vi valgte 100VG fremfor 100BaseT fordi teknologien er en overgang til et fremtidig høyhastighets lokalnett. Dermed er det ikke så viktig om 100VG er markedsleder. Det som er viktig, er at vi har et nett som kan utvikles over tid, sier Kurt Søvik.
Tester viser at 100VG klarer å overføre med 96 prosent av kapasiteten på 100 Mbit per sekund under ideelle forhold. Praktiske tester hos De norske Bokklubbene viser at kopiering av en 5 MB tekstfil i snitt går tre ganger så raskt på 100VG som på standard 10 Mbit per sekund Ethernet.
Oppgraderingen til 100VG på deler av nettet har satt lys på infrastrukturen. Kurt Søvik er fremdeles tilfreds med nettverksstrukturen, men Kalpana omkobleren er blitt en flaskehals. De norske Bokklubbene vurdere derfor å bytte den ut med en HP omkobler som kan tilkobles 100VG. Kostnaden for denne oppgraderingen vil ha en listepris på rundt 75.000 kroner.
At behovet for raskere overføring er tilstede, merker brukerne ved ujevne mellomrom. Ved overføringer på nettet av større filer fra en tjenestemaskin til en annen, blir andre applikasjoner lidende i inntil 30 minutter.
VALGTE: Vi valgte 100VG fremfor 100BaseT fordi teknologien er en overgang til et fremtidig høyhastighets lokalnett. Det som er viktig, er at vi har et nett som kan utvikles over tid, sier Kurt Søvik, ansvarlig for datakommunikasjonen i De norske Bokklubbene.
FORDELER: Kalpana omkobleren og de syv fordelingsehetene fra HP fordeler linjekapasitet til brukerne. Advancestack på 100 Mbit per sekund gir løfter om betydelig raskere overføring.
HØYLAGER: Lagerleder Stian Dalen viser De norske Bokklubbenes høylager med bøker. IT-løsningene må være effektive for å håndtere distribusjon av alle bøkene hver måned.
FLYTTE: En omfattende koblingstavle sørger for at det er enkelt å flytte både telefon og PC.
MODERNE: De norske Bokklubbene har fyttet inn i et moderne bygg med et avansert spredenett for datakommunikasjon. Bygget er oppført på tomten til Spikerverkets tidligere produksjonshall for armeringsjern.
AHLERT HYSING
Hewlett-Packards høyhastighetsnett har fått opp tempoet. Ikke bare er det effektivt -- kunder installerer det i stadig raskere tempo.
-- De som er bevisste i sitt hastighetsvalg har valgt HPs 100VG, sier Ketil Hauge, europeisk produktsjef for nettverk i HP.
HPs 100VG er et konkurrerende alternativ til 3Coms 100BaseT. Begge kjemper om brukernes gunst ved behov for oppgradering fra 10 Mbit per sekund Ethernet til Fast Ethernet på 100 Mbit per sekund .
At det ikke har vært mulig å komme frem til en standard for et raskere lokalnett som bygger på eksisterende teknologi er kjedelig. To konkurrerende alternativer fører til mye oppmerksomhet, men også liten tiltro.
Hvilket av de raske Ethernet-alternativene er best? Begge hevder at de har sine fortrinn, hvilket er udiskutabelt, siden begge er blitt godkjent som internasjonale standarder.
Grovt sett kan det hevdes at 100BaseT har fortrinn ved behov som tilsvarer bare en etasje, mens 100VGs fortrinn kommer klarere frem ved behov for å oppgradere en hel bygning.
Når hastigheten øker, øker sjansen for kollisjon ved mye trafikk, siden Ethernet sender dataene ut på nettet uten å vite om nettet virkelig er ledig. Dermed vil den praktiske kabellengden måtte forkortes, hvis det ikke benyttes broer for sammenkobling av lenkene.
100VG har lånt teknologi fra Token Ring for å unngå at data kolliderer, noe som ellers fører til forkortelse av kabelføringen fra en datakommunikasjonsenhet til brukeren.
Mens en vanlig tommelfingerregel sier at Ethernet maksimalt kan utnyttes 50 prosent før kollisjonene dominerer, viser tester at 100VG kan belastes inntil 96 prosent av den teoretiske kapasiteten.
ATM er spådd å ta over på sikt, fordi kommunikasjonsformen favner både lokalnett og fjernnett, men ATM er fremdeles uferdig på en rekke områder. Prisnivået på utstyret og fjernlinjene ligger på et nivå hvor det kun er noen få som kan tillate seg denne teknologien.
-- Jeg tror ikke på at noe nettverk oppnår 80 prosent markedsandel i nittiårene. Bildet vil være mye mer variert, uttrykker Ketil Hauge.
Hvilken teknologi som vinner er avhengig av tilgjengelighet på utstyr og pris. Salg av innstikkskort er en viktig målestokk. 100BaseT-tilhengerne har tunge aktører som Intel, SMC og 3Com som leverer. 100VG leveres av HP med AT&T som produsent av de elektroniske spesialkretsene.
Ifølge en undersøkelse utført av analysefirmaet IDC over det europeiske salget av innstikkskort for raske nett for første halvår, har HP et salg på 43,8 prosent, mens Intel, SMC og 3Com til sammen har 49,8 prosent.
Tilsvarende har det amerikanske firmaet In-Stat foretatt markedsvurderinger av høyhastighets lokalnett. Siden introduksjonen i 1994 har HP ifølge In-Stat skipet over 100.000 instikkskort for 100VG.
Ved utgangen av 1995 anslås 100VG å representere rundt 35 prosent av omsetningen, med inntil 40 prosent av fordelingsenhetene, (Hub), og inntil 35 prosent av innstikkskortene.
100VG eller mer korrekt 100VG-AnyLAN er HPs altenativ for brukere av Ethernet som trenger mer kapasitet.
100VG
Start:
100Base-VG startet med at AT&T og HP laget forslag til standard for 100 Mbit per sekund på telefonkabel, (Voice Grade, VG), i 1992.
Utvidelse:
HP og IBM blir i september 1993 enige om å legge til støtte for TokenRing og omdøpe 100Base-VG til 100VG-AnyLAN.
Samarbeid:
Leverandører av kommunikasjonsteknologi, nettverksoperativsystemer, løsninger og applikasjoner danner 100VG Forum i mars 1994 for å tilrettelegge for felles virkemåte.
Standard:
100VG-AnyLAN blir godkjent som standard, IEEE 802.12, i juni 1995.
Produkter:
10/100 VG selectable PCI innstikkskort med en pris på 1.605 kroner. Advancestack 15 porters fordelingsenhet koster 20.050 kroner. Til sammen gir dette en brukerkostnad på 2.941 kroner ved oppgradering ved full utnyttelse.
BEVISSTE: De som er bevisste i sitt hastighetsvalg har valgt HPs 100VG, sier Ketil Hauge, europeisk produktsjef for nettverk i HP.
FORTRINN: HPs 100VG AnyLAN har en rekke fortrinn fremfor det konkurrende 100BaseT. Blant fortrinnene kan nevnes flere nivåer med fordelingsenheter og større avstand fra den ene enden til den andre, fremhever Ketil Hauge.