Datasenterets utfordring

HP sterkt alternativ

Med oppgradering av de kraftigste tjenestemaskinene og stadig forbedring til driftsmiljøet, søker Hewlett-Packard å få et stadig bedre fotfeste hos de store organisasjonene.

Ahlert Hysing

-- Hewlett-Packards muligheter for innpass i de store virksomhetene er gode, uttaler Kapi Attawar, produktsjef for store systemer i HP.

En av grunnene for uttalelsen er en undersøkelse analysefirmaet Meta har foretatt hos store europeiske virksomheter. 40 prosent er fremdeles usikre på om Unix og klient/tjeneste er verdt å satse på. 30 prosent har allerede begynt å bruke Unix for administrative anvendelser, mens de resterende 30 prosentene ikke har til hensikt å benytte Unix som driftsmiljø.

Spennende

-- Siden det kun er 30 prosent som ikke vil ha Unix, har vi en spennende utfordring, fortsetter Kapi Attawar.

Med en årlig omsetning på elleve milliarder dollar bare på det europeiske markedet, ifølge analysefirmaet Xephon, er det mye å slåss om. Det norske markedet representerer vanligvis en prosent av det europeiske. HPs teoretiske potensial skulle derfor være 77 millioner dollar, dvs. rundt 500 millioner kroner.

I hvilken grad det norske markedet har en omsetning på nærmere 700 millioner kroner i stormaskiner og tunge tjenestemaskiner med alt tilbehør, er usikkert. Imidlertid har stormaskinleverandørene et mer optimistisk syn på mulighetene for økt omsetning enn noen sinne.

-- Inkludert programvare og konsulenttjenester representerer det norske markedet nær en milliard kroner i 1995, påpeker Amdahls daglige leder Bjørn Erling Hansen.

Videre hevder Meta at dagens bruk av driftsmiljøer i datarommene består av ca. 70 prosent MVS, VM eller VSE på IBM stormaskin, 15 prosent et annet leverandørmiljø f.eks. VMS, mindre enn ti prosent Unix, mens Windows NT så vidt har begynt å markere seg.

Om ti år vil bildet ha endret seg betydelig. Stormaskinenes andel av den totale driftsmiljø-bruken antas å synke til 40 prosent, Unix vil vokse til 30 prosent, leverandørspesialitetene synker til under ti prosent, mens NT antas å klare 20 prosent.

Undersøkelser Gartner har gjort viser at MVS ikke har spesielle fortrinn med hensyn til funksjonalitet sammenlignet med alternative driftsmiljøer. Både Digitals, IBMs og HPs Unix kommer vel så bra ut som MVS.

Kraftigere

Ifølge HP har deres maskiner klart å overta for over 3.000 stormaskiner. Umiddelbart høres dette ganske imponerende ut, men sannsynligvis er det vesentlig de små versjonene, IBM 4381 og eldre maskiner som IBM 3081, pluss maskiner fra IBMs tidligere konkurrenter som Bull og Unisys.

Det må skarpere lut til for å overta for en kraftig IBM 3090. Den nye K-serien fra i vinter og kombinasjonen av den seneste versjonen av driftsmiljøet HP-UX og de store T500-maskinene, har hjulpet. Septembers oppgradering for begge bidrar positivt, på samme måte som en turbo til en bil.

Frem til neste år forbereder HP den første av det kommende tiårs datamaskiner. Eksisterende maskiner er klargjort for den avanserte 64 bit PA8000 prosessoren. At HP ikke kan levere 64 bit i 1995 har liten betydning.

Fremdeles er det få miljøer som virkelig har behov for 64 bit. Men kan ikke HP levere datmaskiner med 64 bit prosessorer og 64 bit driftsmiljø i 1997, vil det brenne et blått lys for HPs håp om å bli en foretrukket leverandør i datarommene.

I mellomtiden er HP flink til å utnytte prosessorenes teoretiske kapasitet for hva de er verdt i markedsføringssammenheng. 5.339 transaksjoner per minutt i henhold til TPC-C-testen med den eksisterende maskinen, overgås foreløpig ikke av annet enn eksotiske maskiner.

3.809 TPC-C-transaksjoner per minutt for en "kommode-maskin" med fire prosessorer er klart bedre enn noen andre offisielle tall på tilsvarende maskiner. Digital mangler i øyeblikket helt med resultater for nye versjoner av sine datamaskiner. Å være tidlig ute med måletall bør ikke undervurderes.

Rive ut

Dagens toppmodell har en PA7100 prosessor med 90 MHz klokke. Oktobers versjon har en ny utgave av prosessoren, PA7150, med 120 MHz klokke. Sammen med den nyeste versjonen av HPs Unix, HP-UX 10.01, gir det maskinen inntil 35 prosent større bearbeidingskapasitet.

Det er bare å rive ut prosessorkortet med PA7100 og sette inn det med PA7150. Tilsvarende vil det være når 64 bit PA8000 kommer i 1996. Mens ytelsen økes med inntil 35 prosent med 7150, antas kapasiteten nesten å øke 2,5 ganger i forhold til PA7100 med PA8000 prosessoren.

Hukommelsen kan bygges ut til anstendige 3,75 GB, hvilket tilsier at HP utnytter alle 32 bit for adressering. IBM derimot bruker bare 31 bit, noe som gir en maksimal hukommelse på 2 GB.

For å gjøre seg mer tiltrekkende kan HP levere nye lagringssystemer. Det ene er et optisk lager på inntil 300 GB. Videre tilbyr HP nye beredskapsalternativer. DAT-båndet er altfor spedt for store virksomheter.

Digitals tidligere magnetbånd DLT på 20 GB er blitt riktig populært etter at Digital solgte det til Quantum. Alternativt leverer HP IBMs 3490 på 800 MB. For store kunder vil det være mulig å tilkoble Storageteks klassiske lagringssilo som bruker roboter for fremfinning og plassering av 3490-båndene i hyllene på siloen.

HP-UX har blitt vurdert i en rekke undersøkelser mot konkurrenter som f.eks. AIX, SCO Unix og Solaris. Kundene synes å sette bedre pris på HP-UXs kvaliteter enn på mange av konkurrentenes.

DWA Technology Group hevder i sin rapport Datacenter UNIX: A Market Comparison 1995, at HP-UX er den eneste Unix-versjonen som kan levere funksjonalitet som kreves av store virksomheter.

Volum

HPs volumsatsing gjelder K-serien som ble introdusert i mars. Også denne får økt ytelse ved at klokkefrekvensen på prosessoren PA7200 økes fra 100 MHz til 120 MHz. Lagringskapasiteten er bra, hele 8,3 TB. Da er ikke K-serien lenger i et "kommodekabinett", men utnytter de store "kjøleskapskabinettene".

Også K-maskinen er forberedt for PA8000 ved bytte av prosessorkortet. Dette forventes å skje til sommeren 1996 og vil gi K-serien en kapasitetsvekst på 2,5 ganger.

K410 med fire prosessorer er en av de mest interessante maskinene for det norske markedet, spesielt ved behov for mye lagringskapasitet.

I løpet av neste år utvides interessen for K410 fordi Novell Netware blir bygget inn i HP-UX som en standard tjeneste. Bedrifter som vokser ut av sine Intel-baserte tjenestemaskiner, bør ikke overse hva HPs K-serie har å tilby.


                    Tjenestemaskiner

HP tilbyr en rekke Unix-baserte tjenestemaskiner. De minste enhetene har imidlertid lite kapasitet sett med dagens øyne. Det er vesentlig K-serien og T500 som har interesse i kampen med HPs egne Intel-baserte maskiner Netserver LS.

HP9000 T520:

32 bit 120 MHz PA7150 prosessor, 1 MB instruksjonsbuffer, 1 MB databuffer, 1 - 12 prosessorer, 256 MB - 3,75 GB hukommelse. 1,3 TB lagring via fiber, maks. 10 TB platelager. 2048 direkte tilknyttede brukere, maks. 4.500 brukere via nett.

HP9000 K410:

K-serien kommer i to alternativer, K210 og K410. Forskjellen er utbyggingsmulighetene. K410: 32 bit 120 MHz PA7200 prosessor, 1 - 4 prosessorer, 64 MB - 2 GB hukommels, maks. 8,3 TB platelager. 3.809 TPC-C transaksjoner per minutt til en kostnad på 364 dollar per transaksjon per minutt. Leveres enten som en lav "kommode" eller innbygget i et "kjøleskap".

ALTERNATIV: HP9000 T520 begynner å bli et alternativ til IBMs stormaskiner siden maskinen kan bygges ut til 3,75 GB hukommelse, 10 TB lagring og administrere inntil 4.500 brukere via nettverkstilknytning.

INNPASS: Hewlett-Packards muligheter for innpass i de store virksomhetene er gode, sier Kapi Attawar, produktsjef for store systemer i HP.

NÆR: Inkludert programvare og konsulenttjenester representerer det norske markedet nær en milliard kroner i 1995, påpeker Amdahls daglige leder Bjørn Erling Hansen.

FORTSETTER: Våre HP9000 410 HP-UX baserte datamaskiner fortsetter som ingenting har hendt, selv om jeg napper ut et 4 GB platalager, understreker Olav Folkestad, produktsjef for Unix i HP.

SPENNENDE: Siden det kun er 30 prosent av store virksomheter som ikke vil ha Unix, har vi en spennende utfordring, uttaler Kapi Attawar, produktsjef for store systemer i HP.

Artikkel automatisk generert, 06/10-95, kl. 16.24 cw@oslonett.no