Statsdata EU-tilpasses?

EU vil utveksle data med Norge

Norge vurderer å utveksle data med EU direkte over datanett. EU-kommisjonen ønsker oss velkommen. Men spørsmålet er om EU-tilpasningen vil koste mer enn det smaker.

Heidi Egede-Nissen

IDA (Interchange of Data between Administration) heter EU-programmet som skal realisere effektive telematikkløsninger mellom offentlige administrasjoner i Europa. Over nettene skal det utveksles data for miljøovervåking, for å bekjempe narkotikatrafikk, for å kontrollere distribusjon av medisiner eller til registrering av varemerker.

IDA skal også etablere telematikkløsninger innen toll og avgift, trygd og arbeidsmarked, offentlig innkjøp, helseovervåking, statistikk osv. For eksempel skal nettverksløsningene i IDA gjøre det mulig for nordmenn å kunne jobbe i EU-land, samtidig som pensjonspoengene opptjenes i Norge.

For å få dette til trengs utveksling av data over nettene. Og det trengs en felles infrastruktur, basert på standarder. I praksis betyr dette utstrakt bruk av e-post og dokumentutveksling mellom offentlige administrasjoner.

Kartlegger interessen

Norges Nei til EU i fjor medfører at vi må forhandle oss inn i IDA. Norge skal samarbeide med de to andre EFTA-landene Island og Liechtenstein om å få være med.

Norske myndigheter har nå satt i gang en kartlegging for å finne ut om det er ønskelig å delta. De samme undersøkelsene gjøres på Island og i Liechtenstein.

Administrasjonsdepartementet (AD) har tatt på seg oppgaven med å finne ut om de berørte sektorer er interessert i å være med. Sammen med Statskonsult pågår undersøkelsene for fullt.

-- Hvis norske sektorinteresser synes dette er nyttig, er vi klare for å gå inn i forhandlinger med kommisjonen. Men vi kan ikke gå inn alene. De tre EFTA-landene må tale med én stemme, sier Klara Bøe, rådgiver i AD.

AD mener det er viktig at Norge kommer med i IDA. En deltakelse kan blant annet hjelpe til å synliggjøre Norges posisjon i lys av EØS-avtalen. Og det kan gi norsk forvaltning førstehånds tilgang til oppdatert informasjon.

-- Vi mener det er viktig at Norge er med for å påvirke utviklingen av telematikkløsninger i Europa. I møter med departementene legger vi fram fordelene, men også ulempene ved å være med, sier Bøe.

For det koster å være med i det "gode selskap". Programmet, som går over tre år, har et total ramme på 175 millioner ECU, det vil si omlag 1,5 milliarder kroner.

Det norske økonomiske bidraget er beregnet til å ligge på omlag seks millioner kroner i 1996/97. I tillegg må sektormyndighetene selv dekke kostnader med utvikling av nasjonale systemer og tilpasninger til fellesløsninger i IDA.

Ønsker Norge med

Fra EU-kommisjonen kommer det klare signaler om at Norge ønskes velkommen. En av grunnene er selvfølgelig det norske pengebidraget. Men like viktig er det at EU er imponert over IT-bruken i norsk forvaltning.

-- Ja, kommisjonen vil ha Norge med i IDA. Vi må imidlertid forhandle med EFTA først. Men jeg tror vi skal komme til enighet, sier Rainer Zimmermann, ansvarlig for IDA i kommisjonen.

Tyskeren Zimmermann, som tidligere var ansvarlig for deler av ESPRIT-programmet, blir regnet som sin mer kjente landsmann Martin Bangemanns Høyre hånd. På IT-tinget i Bergen i høst talte han varmt for IDA.

-- Norge er integrert i den globale økonomien. IT-systemer er helt nødvendig for å utveksle informasjon over grensene. EU-kommisjonens oppgave er å presse på for standarder. IDA er EUs viktigste møteplass for byggingen av en felles europeisk infrastruktur, sier Zimmermann.

Han peker på at det i dag er tungvint å utveksle informasjon mellom offentlige administrasjoner i Europa. For eksempel kan det ta fem år før borgere mottar pensjon hvis man flytter fra et EU-land til et annet.

-- Behovet for elektronisk utveksling av data er påfallende. Vi snakker blant annet om enkle e-postløsninger, men det er naivt å tro at e-post vil løse alle informasjonsproblemene i det indre marked, sier Zimmermann.

Men det kan ta lang tid før EU-landene blir enige om en felles IT-infrastruktur mellom forvaltninger. Det er EU-kommisjonen selv et eksempel på. Kommisjonen ligger langt etter i IT-utviklingen. Eksempelvis har under fem prosent av kommisjonens 13.000 ansatte e-post.

EU-TILPASSING: EU skal utvikle telematikkløsninger for å utveksle informasjon mellom medlemslandene og med EU-kommisjonen. Norge vurderer å bli med sammen med resten av EFTA. (Foto: Heidi Egede-Nissen)

JA TIL NORGE: IDA-sjefen Rainer Zimmermann (t.h) mener EU ønsker å utveksle data med Norge over nett. Thorbjørn Blomfeldt, finsk EDI-veteran i FN, har heller ikke noe imot at Norge knyttes tettere til IT-arbeidet i EU. (Foto: Heidi Egede-Nissen)

Avventende

Norske fagmyndigheter er avventende til IDA-programmet. Noen mener norsk deltakelse vil være mer fordelaktig for EU enn for Norge.

Problemstillingen er særlig aktuell for sektorene som jobber med arbeid, trygd, toll og avgift. De berørte departementer og direktorater er nå inne i tenkeboksen for å finne ut om deler av IDA kan være nyttig for dem.

-- Vi har spørsmålet til vurdering. Vi avventer mer informasjon før vi bestemmer oss. Men det kan være interessant å være med fordi det gir oss mulighet til å tilegne oss informasjon mye lettere enn i dag, sier Ole T. Andersen, konsulent i Sosial- og helsedepartementet.

Elektronisk overføring av informasjon vil gi helsemyndighetene informasjon de ikke har tilgang til i dag. Holdningen i de fleste departementer er at alt som har med samordning å gjøre, er av interesse.

Sju departementer er bedt om å uttale seg om norsk IDA-deltakelse. Disse er Finansdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Landbruksdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Justisdepartementet, Næringsdepartementet og Fiskeridepartementet.

-- Vi syns det er viktig at fagmyndighetene får se skikkelig på dette før vi eventuelt går inn i forhandlinger. Vi får ta den tiden vi trenger, sier Klara Bøe.


                    IDA-programmet

* IDA-programmet omfatter omlag 20 prosjekter. IDA skal etablere en infrastruktur for telematikkløsninger på utvalgte politikkområder mellom administrasjoner i EU-land og mot EU-kommisjonen.

* Norske sektormyndigheter vurderer om det er nyttig for Norge å være med. Det skal også vurderes om EØS-avtalen setter begrensninger for slik deltakelse.

* Det vil koste Norge omlag seks millioner å få være med. I tillegg kommer kostnader forbundet med tilpassingen av våre IT-systemer for å koble seg på de europeiske nettverkene.