Digital overvåkning truer alle

Internett, smartkort og
TV-kameraer er verst

Vi gir bit for bit fra oss vår personlige integritet til overvåkningssystemer, som er mer påtrengende enn de fleste aner. Men det finnes alternativer til det orwellske storebrorsamfunnet, hevder den amerikanske forskeren Phil Agre.

ANDERS LOTSSON, COMPUTER SWEDEN

BEARBEIDET AV GUNHILD M. HAUGNES

I de trange underjordiske gangene i Grand Hotels kjeller i København blir stemningen nesten litt konspiratorisk.

Ett femtitalls mennesker fra fire ulike verdensdeler har tatt seg gjennom baren og restauranten, nedover trappen til toalettene og videre til konferanserommet, som stiftelsen Electronic Privacy Information Center (EPIC) har leid. EPIC er et amerikansk forskningssenter som ønsker å slå ring om enkeltindividenes rettigheter og friheter i IT-samfunnet.

Den konspiratoriske stemningen understrekes av briten Simon Davies, som er sjefen for Privacy International, en ideell organisasjon som samarbeider med EPIC.

Han illustrerer sitt budskap med drastiske svart/hvite diasbilder med maskinskrevet tekst.

Målet er perfekt identitet

Kanskje passer 70-tallets enkle dokumentar teknikk bedre enn 90-tallets datagrafikk og multimedia til emnet for seminaret "Advanced Surveillance Technologies" -- avansert overvåkningsteknikk. Seminaret gikk av stabelen i september.

To hovedlinjer skiller seg ut. For det første legger vi igjen store digitale fotspor etter oss på Internett og når vi bruker av smartkort.

TV-overvåkning kombinert med datasystemer for ansiktsgjenkjenning er en annen trussel. Hele bydeler kan overvåkes digitalt. Kroppene våre blir våre identifikasjonskort (ID-kort) via biometrisk identifikasjon -- på samme måte som når Umeå-studentene må trykke håndflaten mot en registreringsenhet for å få lov til å spise i matsalen.

"Perfekt identitet" er målsettingen. Hvert menneske skal kunne identifiseres uten risiko for forveksling. DNA-registeret som bygges opp av det britiske politiet er det mest ekstreme eksempelet.

De saklige argumentene for "perfekt identitet" er et villspor, sier Simon Davies, sjef for Privacy International og forsker ved Universitetet i Essex.

-- For at allmennheten skal akseptere økt overvåkning må fem ting komme på plass, mener han.

* Å forandre synet på de individuelle rettighetene.

* Å påpeke den allmenne interessen.

* Å gi allmennheten sin del av gevinsten ved overvåkning.

* Skape partnerskap.

* Gjøre det frivillig.

Frivillighet gjør det mulig å gå utenom lovverk på området. Å innføre et obligatorisk nasjonalt ID-kort, som Australia forsøkte å gjøre, ble mislykket fordi mange protesterte.

Et frivillig ID-kort ble derimot akseptert, men i praksis er det veldig vanskelig å leve et normalt liv uten et ID-kort -- frivillig eller ikke.

Frivillig, ellers

Allmenninteressen kan skape et sterkt press på innbyggerne. Simon Davies fortalte om jakten på en voldtektsmann i Cardiff. Politiet oppfordret alle menn i området å frivillig levere DNA-bevis.

Haken ved det hele var at de som ikke frivillig ville gi fra seg DNA-prøve automatisk ble betraktet som mistenkt til ugjerningen.

Typisk er det at nye former for overvåkning først blir innført med siktemål å kartlegge fotball-hooligans og lignende grupper. Men siden sprer det seg raskt til arbeidslivet og det sivile samfunnet.

"Del i gevinsten" kan oppnås ved at den som lar seg overvåke tilbys lavere forsikringspremier eller andre fordeler.

Allerede nå gis det lavere forsikringspremier i forhold til bileiere med innebygd mulighet til å spore opp bortkomne biler ved hjelp av satellitter (GPS). På kort sikt tjener alle på det, men vil vi at politiet og forsikringsselskapene skal få oversikt over alle våre bilturer.

Avslører tissetrengte

Gjør overvåkningen egentlig noen nytte, spør mange seg.

Når omfattende TV-overvåkning ble innført i småbyer og tettsteder i nord-England var politiets motiv å avsløre vold, innbrudd og andre grove kriminelle handlinger. Men statistikken viser at TV-overvåkningen ble brukt til helt andre ting.

Urinerende personer på offentlig plass er det lovbruddet TV-overvåkningen er best til å avsløre. Deretter kom feilparkering og ungdomsfyll.

Grove lovbrudd ble det ikke avslørt mer av etter TV-overvåkningen kom på plass, ifølge Davies.

Men teknikken lever sitt eget liv og ingen har konkludert med at politiet bør kvitte seg med kamerasystemet og sende politifolk ut på gatene igjen, slik at de kan de kan utføre skikkelig politiarbeid.

-- Folk er ikke klar over hvor bra dagens TV-kameraer er, sier Davies.

Han tror at allmennhetens innstilling til TV-overvåkning skulle endres drastisk om folk visste at et moderne overvåkningskamera kan kjenne igjen en sigarettpakke på 100 meters avstand.

20 ansikter i sekundet

Dessuten finnes det metoder som gjør det mulig å kjenne igjen og matche 20 ansikter i sekundet mot en database på en million ansikter.

Det kan virke umulig å forene kravet om personlig integritet med den allmenne interessen av å forebygge lovbrudd og raskt kunne gripe inn ved ulykker.

Men løsningen finnes, mener Phil Agre ved Universitetet i California.

-- Vi står på terskelen til en revolusjon når det gjelder design av datasystemer, hevder han.

Den drivende kraften bak dette er trådløs datakommunikasjon. De fleste har erfart at trådløs datakommunikasjon kan avlyttes. Kjøperne ønsker derfor å ha muligheter for kryptering. Teknikken finnes ifølge Agre allerede.

-- Den mest lovende løsningen er David Chaums digitale pseudonymer, som er et radikalt brudd med det meste vi er vant med når det gjelder sikkerhet innen bank- og dataverdenen.

For med David Chaums system har du visselig et ID-kort, men ikke for å bevise at du er du. Du bruker ID-kortet for å slå fast at du er en person som har rett til å gjøre det du skal gjøre.

Knyttet til deg

Kortet er entydig knyttet til deg ved hjelp av en firesifret PIN-kode, en biometrisk identifikasjon eller en annen teknikk som alle involverte anser som sikker.

Kortet gir motparten all informasjon som trengs for at vedkommende kan avgjøre om du er autorisert til å gjøre det du vil gjøre. Men vedkommende får ikke nødvendigvis vite hvem du er.

-- Skillet mellom identifikasjon og autorisasjon er grunnleggende, mener Phil Agre.

Men denne ideen er ikke tilpasset til dagens datasystemer.

Ta vare på identiteten

-- Tanken om å registrere den personlige identiteten er grunnleggende og dypt forankret innen datavitenskapen, sier Phil Agre.

Likevel er det ikke alltid nødvendig. Digital betaling kan gjennomføres uten at hverken betaler eller mottaker behøver å identifisere seg. Bilister kan betale bompenger uten at bilnummer eller bilførere må registreres. Poenget er å oppgi strevet etter den "perfekte identiteten".

I stedet for å legge fra deg navn, adresse og personnummer så gir du fra deg et digitalt pseudonym som er umulig å forfalske og som entydig er knyttet til deg.

Men dette hindrer likevel ikke overvåkningskameraene å telle rynkene i ansiktet ditt på 100 meters avstand.

STOREBROR: "Storebror ser deg", George Orwells skremmende visjoner i boka "1984" er fortsatt hyperaktuelle. (Foto: Laila B. Carlsen)

DIGITAL SKYGGE: Din digitale skygge forfølger deg overalt. (Foto: Roar Nerdal)

KJENNER DEG: Moderne overvåkningskameraer kjenner deg igjen på 100 meters hold. (Foto: Morten Rynning)

FEILPARKERING: Videokameraene har så langt stort sett bare avslørt feilparkerte biler og urinerende personer på offentlig plass. (Foto: Morten Rynning)

UTBREDT: Fingeravtrykk og andre metoder for biometrisk gjenkjenning blir stadig mer utbredt. (Foto: Runar Rønningen)


                    EPIC

Electronic Privacy Information Center (EPIC) er et amerikansk forskningssenter som ble etablert i 1994. EPICs formål er å slå ring om innbyggernes rettigheter og friheter i forhold til IT. Kamp mot Clipper chipen (krypteringsteknologi amerikanerne planlegger å innføre for å sikre muligheten for telefonavlytting), digital telefoni, medisinske journalrettigheter og salg av personregistre er noen av organisasjonens viktigste arbeidsområder.

Mer informasjon om EPIC finnes på Internett-adressen: http://www.epic.org.

Privacy International er en ideell internasjonal organisasjon med hovedkvarter i London, med medlemmer i 40 land og nære bånd til EPIC. Privacy International finnes på http://www.privacy.org/pi/.

Disse sidene inneholder også linker til en lang rekke organisasjoner og foreninger over hele verden som er opptatt av sivile rettigheter i dagens informasjonssamfunn - også det norske Datatilsynet.

Man får også oversikt over de fleste konferansene som tar opp personvernspørsmål.

Fri flyt av persondata i EU

Personvern er også et sentralt tema i EU. Brussel har siden 1991 jobbet med et nytt personverndirektiv. Nå i sommer ble det endelig vedtatt.

GUNHILD M. HAUGNES

Hovedpoenget i direktivet er fri flyt av personopplysninger mellom de ulike medlemslandene. De skal ikke stoppes av særregler i de enkelte land. Likevel åpnes det for nasjonale detaljreguleringer på noen områder. Noen full harmonisering av reglene er ikke oppnådd.

Datatilsynet er bekymret for at denne friheten vil føre til for stor variasjon på personvern i de ulike landene. Datatilsynet frykter at dette kan føre til at ulike virksomheter foretrekker å etablere seg i land som har det laveste beskyttelsesnivået på personopplysninger.

Vesentlige skiller

EUs personverndirektiv skiller seg vesentlig fra den norske personregisterloven på flere punkter. I Norge må du søke konsesjon for å etablere personregistre, mens EU kun går inn for meldeplikt ved opprettelse av slike registre.

På et annet område er imidlertid EUs regler strengere. Alle som blir registrert har rett til å bli varslet og vedkommende skal også varsles om registret overlates til andre. Dette er per i dag ikke lovfestet i Norge, men vil sannsynligvis bli det.

I høst blir det satt ned et utvalg som skal se på de nye reglene i EU og avgjøre om den norske personregisterloven må endres. Det faktum at Datatilsynet er tett koblet opp mot myndighetene og underlagt Justisdepartementet er også noe som utvalget må diskutere.

Nå når det generelle personverdirektivet er på plass så vil EU gå løs mere spesielle temaer innenfor personvern, som for eksempel telekommunikasjon.

Televekst

Også Datatilsynet er svært opptatt telekommunikasjon og Internett. Den kraftige veksten i bruk av Internett og elektronisk post trekkes fram som svært viktige områder i personvernsammenheng i Datatilsynets årsmelding for 1994. Kryptering og autorisering rundt dette blir sentralt ikke minst når det blir vanlig å betale regningene over Internett.

90-årene preges ellers av ønsker å knytte sammen selvstendige databaser både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

De som driver med kredittopplysning bruker stadig flere personopplysninger som antas å ha noe å si for kredittverdigheten hos hver enkelt. Det dreier seg blant annet om sivil status, vaner, egenskaper og interesser.

Datatilsynet har også merket seg en økende aktivitet fra kommersielle selskaper, som ønsker så detaljerte persondata som mulig. På den kan de skreddersy markedsføringen mot hver enkelt.

Politiet presser sterkere på for å kunne bruke ulike private personregistre i etterforskningen, som for eksempel kunderegistre av ulike slag, telefonregistre, bompengeregistre etc.

Overvåkning på arbeidsplassen er også et felt som blir mer og mer aktuelt. Stadig flere butikker ønsker å videoovervåke kassabetjeningen. Grunnen skal være at man ønsker å begrense svinn av varer.