Bilbesikter får nytt verktøy

---

Etter år med tunge kataloger og små kalkulatorer skal 10.000 små og store skader få en rask og sikker vurdering av fagmannen som har fått et nytt verktøy i hånden.

---

Blanketter i fem eksemplarer og uleselig håndskrift vil etter 6. november være en saga blott på Hamar og i Mjøs-området. Da går startskuddet for innføringen av dataassistert skadebesiktelse. Så følger Stavanger, Drammen og Tønsberg i rask rekkefølge.

Datasystemet, som er det første i Norge, utvikles av Norges Forsikringsforbund. Prosjektet er et samarbeid mellom konsulentselskapet ISI og forsikringsselskapene. DBS vil ifølge ISI være innført i løpet av første halvår 1996.

Systemutviklingen har kostet fire millioner kroner, og det er nedlagt ca. 10.000 arbeidstimer.

-- Tanken om et slikt system er fem år gammel, og vi kom i gang for fullt i 1993, sier Arne Solum, teknisk konsulent i Norges Forsikringsforbund.

Kortere tid

Og det er når takstmannen går i gang med å dissekere skaden at vi opplever at en dør ikke bare er en dør. Han tar for seg pyntelister, er de blanke eller sorte, skal hele eller halve dører lakkeres? Hvor mye tid trenger verkstedet på jobben, og når får kunden bilen tilbake?

For å få svar på alle mulige spørsmål har jobben til nå vært løst med utallige oppslag i store kataloger fra delegrossister og verksteder, og skjemaet har blitt fylt ut og sendt til forsikringsselskapet. Nå byttes kulepennen ut mot bærbare datamaskiner pålogget selskapets sentrale datamaskin.

Direkte

Takstmannen legger inn en elektronisk melding som kvittering for at oppdraget er mottatt. Når det riktige kjøretøyet er på plass på skjermen er det bare å følge DBS gjennom valg av reservedeler og priskalkyler.

DBS henter sine opplysninger fra databasen NOBAS som inneholder det nødvendige datagrunnlaget for å utføre en takst som dekker 80 prosent av de mest solgte bilmodellene i Norge.

Datasystemet som fra januar neste år skal driftes av AS/EDB, skal i tillegg til takstmenn brukes av saksbehandlere og bilverksteder.

Bulk i døra eller knuste lykter kommer fortsatt til å koste det samme å reparere. Det kan ikke datasystemet gjøre noe med. Men det du kan være sikker på er at regnestykket stemmer når regningen skal betales.

INGEN REGNEFEIL: Det er lett å gi kunden en riktig takst når alle priser for deler, lakk og arbeidstid ligger inne på databasen, mener seniorkonsulent Svein Rolf Johansen i Uni Storebrand. (Foto: Britt Wang Løvvik)