Farvel til delte LAN

                    En guide for hubber og rutere

---

Det er hevet over tvil: Nå som LAN-svitsjing gjør sitt inntog for alvor, går det den veien høna sparker med tradisjonelle delte LAN-er. Asynkront overføringsmodus (Asynchronous Transfer Mode -ATM) ligger på lur og gir løfter om et kvantesprang i svitsjingsytelsen, og mange brukere vil dermed si farvel til sine delte LAN-er.

---

LAN-svitsjing gjør nettsjefen i stand til å dele sine nettverk inn i mindre segmenter for å øke den mengden båndbredde på nettverket som blir tilgjengelig for hver enkelt bruker. Enkelte svitsjer gir til og med brukerne sine egne, dedikerte båndbredder. Dette kan gjøres med få eller ingen endringer på det eksisterende nettverksutstyret, og er ganske rimelig. De fleste svitsjer koster rundt 1.800 kr. per port.

Før svitsjingen var det ruterne som utførte segmenteringsfunksjonen i tillegg til å besørge forbindelse mellom nettverk og «wide-area»-tilgang. Ifølge bransjeanalytikere gjør imidlertid ruterens iboende nivå når det gjelder programvare-intelligens, kompleksitet, arkitektur og pris (ca. 6 000 kr. per per port) at den er overkvalifisert for den mikro-segmenteringsoppgaven som svitsjer er svært velegnet til.

Lett å forstå

-- Svitsjing gjøres stort sett etter «plug-and-play»-prinsippet, mens rutere er noe av det vanskeligste jeg kan tenke meg, mener Meyer.

Som et resultat av dette har markedet for LAN-svitsjing opplevd en eksplosiv vekst. Koplet med en stadig større aksept for ATM, en svitsjet, celle-basert protokoll for nettverkstransport som kan frakte nær sagt enhver datatype ved en hastighet på 155Mbit/sek., har denne tendensen gjort sitt til at en rekke observatører nå mener at tiden er ute for den tradisjonelle ruteren.

Hvorfor? ATM vil ikke bare få sving på den rene ytelsen ved svitsjing, men også besørge en rekke service-kapasiteter som i dag utføres av rutere.

-- At ATM (og svitsjing) til syvende og sist vil slå ut ruterne, er nok alle enige i, også ruter-leverandørene, sier Tom Nolle, adm.dir. i CIMI Corp., et konsulentfirma i Voorhees, New Jersey.

Dette framtidsperspektivet har medført en febrilsk aktivitet med oppkjøp av bedrifter som produserer systemer for samkjøring mellom flere nettverk, populært kalt «internetworking». Fusjonene har gitt dramatiske endringer blant noen av de største aktørene i bransjen. For eksempel førte fusjonen mellom Synoptics Communications Inc. og Wellfleet Communications Inc. til dannelsen av Bay Networks Inc. Hovedmålet for fusjonen var å skape en ATM-basert svitsjingshub med integrerte ruterkapasiteter.

Imens kjøpte den ledende ruter-leverandøren Cisco Systems Inc. opp LAN-svitsj-leverandørene Kalpana Inc. og Cascade Communications Inc. samt ATM-svitsj-produsenten Lightstream Corp. Her gjaldt det såvisst å ikke dette av lasset. I tillegg har Cisco nylig dannet en egen ATM-avdeling, atskilt fra ruter-avdelingen.

3Com Corp. slukte ATM-svitsj-leverandøren Nicecom Inc., og nylig også svitsjingshub-produsenten Chipcom Corp. Dette er bare noen av de større oppkjøpene. Alle aktører i dette markedet er naturligvis interessert i det største stykket av ATM-kaka. Følgelig tilbyr nesten alle større nettverksleverandører i dag en LAN-svitisjingshub som kan fungere med rutingsmoduler og samtidig gir mulighet for oppgradering til ATM.

Oppskrytt

Svitsjer, derimot, lager virtuelle koplinger utelukkende mellom de nodene som trenger å kommunisere. Dermed blir båndbredden på nettverket utnyttet mer effektivt.

ATM maksimerer svitsjingen bare når det gjelder rå ytelse og skalerbarhet. I dag gir har sofistikerte rutere en rå ytelse på rundt 500Mbit/sek. utdata. De fleste ATM-svitsjer gir en rå ytelse på mellom 5G og 10G bit/sek.

Likevel er ATM langt fra en helt moden teknologi. Fraværet av standarder begrenser i dag den eksperimentelle bruken av teknologien til individuelle arbeidsgrupper eller anvendelse som en backbone-teknologi, mener analytikere. Som backbone vil ATM kunne mate myriaden av nettverk og undernettverk i nettverk over flere bygninger.

-- ATM får antakelig mer skryt enn fortjent, og vil på ingen måte erstatte rutere i løpet av de nærmeste årene, ettersom man vil bruke teknologien til utelukkende til vertikal effektivisering eller som backbone-applikasjoner i nettverk over flere bygninger, hevder Kathryn Korostoff, adm.dir. i Sage Research Inc. i Massachusets.

Imidlertid pågår det i ATM Forum arbeid med sikte på standardmetoder slik at ATM-svitsjer fra forskjellige leverandører skal kunne kommunisere med og håndtere arvede LAN-protokoller. Straks de er fastsatt, vil disse standardene med tiden gjøre ATM-svitsjer i stand til å utføre sofistikerte ruterfunksjoner som bygging av brannmurer (se ordlisten), håndtering av kringkastingsstormer og multikringkasting.

Analytikerne anslår at det vil ta to til tre år fra ATM-teknologien har kapasitet til oppgavene nevnt ovenfor til den kan forestå de fleste rutingsoppgaver i nettverk som omfatter flere bygninger. Men det er viktig å merke seg at ruterfunksjonen selv vil bestå, om enn i en annen form.

-- Så lenge man har nettverk med TCP/IP-, IPX- og Appletalk-applikasjoner, vil man ha et behov for ruting. Teknologien får bare et nytt navn og blir pakket på nytt via programvare inn i svitsjer, sier Larry Lang, produktmarkedssjef for ATM ved Cisco i Santa Clara, California.

Dessverre innebærer det at rutingen vil forbli kompleks. Og at ATM-teknologien bare vil komplisere det hele ytterligere. Dette er kanskje en skuffelse for brukerne, som vel har blitt forledet til å tro at ATM vil forenkle ting. Sannheten er imidlertid at vi har forenklet ATM helt fram til nå, mens det heretter vil bli vanskeligere, sier Nolle.

For enkelte brukere er dette slett ingen overraskelse.

-- Slik er det med all ny teknologi. Straks du tror du har skjønt alt sammen, oppdager du at du såvidt har skrapt overflaten, mener says Virgil Palmer, sjef for forskning på telekommunikasjon ved Air Products and Chemicals, i Pennsylvania. Denne bedriften prøver for tiden ut ATM-svitsjer fra Ungermann-Bass Inc.

Palmer ser uansett for seg at rutingen omsider bli utført av svitsjene i hans eget nettverk. ATM-teknologien vil ikke bli mer komplisert enn de tradisjonelle ruter-baserte nettverkene.

                    Ordliste for huber og rutere

Virtuell krets

Den bane som opprettes mellom to enheter som kommuniserer med hverandre i et system med pakkesvitsjing.

Ruter

Enhet uten tilkopling som sender datapakker til hver node på et LAN-segment, istedenfor bare til den tiltenkte mottakeren av pakken. En ruter kan skape overbelastning på nettverket, fordi den må ta fra hverandre og sette sammen igjen alle datapakker som sendes gjennom den for å oppfatte pakkenes bestemmelsessted.

Intelligent hub

En nettverkshub som utfører en rekke funksjoner, som å regenerere signaler, overvåke overføringen for nettverksadministrasjonen og tillate tilkoplinger til forskjellige kabeltyper og ruting.

Brannmur

En ruter kan opprette en «brannmur» ved å begrense brukernes tilgang til avdelinger innenfor et større nettverksområde. En brannmur vil isolere aktiviteten i hver enkelt arbeidsgruppe fra nettverket forøvrig, slik at når noe går galt for én arbeidsgruppe, vil dette ramme utelukkende denne arbeidsgruppen. Denne funksjonen gir ruteren et fortrinn i forhold til svitsjer og ATM.

Båndbredde

Overføringskapasiteten for en datakanal, kommunikasjonslinje eller buss.

OSI-modell

OSI-modellen (Open Systems Interconnection model) er en standard for verdensomspennende kommunikasjon som definerer et rammeverk for implementering av protokoller i sju lag.

Svitsjer

Tilkoplingsorienterte enheter som konfigurerer virtuelle tilkoplinger utelukkende mellom de nodene som skal kommunisere. Svitsjer trenger bare å kikke på den første datapakken for å fastslå pakkens bane. Fra et brukersynspunkt kan det derfor være hensiktsmessig å bytte ut rutere med svitsjer for å få utnyttet båndbredden mer effektivt.

ATM

Asynkront overføringsmodus (Asynchronous Transfer Mode). En svitsjet, celle-basert protokoll for nettverktransport med kapasitet til å frakte nær sagt enhver datatype med en hastighet på 155Mbit/sek. ATM tar for seg alle typer nettverkstrafikk, data, stemme-, video- og TV-signaler, og deler dataene opp i celler eller pakker på 53 byte.

Ikke avskriv ruterne

---

-- Ikke kast dem på båten ennå! Ruterne er fortsatt med.

---

Ruterne kan nemlig utføre en hel del oppgaver som svitsjingsmodulene ikke er i stand til. De fleste av disse kapasitetene er knyttet til nivå 3 i OSI-modellen, og omfatter følgende:

1. Tilgang til WAN (Wide-area network)

Det er hevet over tvil at ruterne forstatt er de eneste pålitelige innretningene for tilkopling til nettverk utenfor nettverksområder som omfatter flere bygninger. Og slik vil det være helt til telekomm-leverandørene kan tilby standardiserte, offentlige ATM-tjenester til overkommelige priser. Det skjer neppe før om et par år.

2. Brannmurer for sikkerhet

En av de største fordelene med en ruter, er at den kan begrense brukernes adgang til andre områder på et nettverk. I tillegg kan brannmurer isolere aktiviteten til en enkelt arbeidsgruppe. Når noe så går galt et annet sted på nettverket, vil vedkommende arbeidsgruppe være beskyttet mot det aktuelle problemet.

3. Støtte for multiprotokoll

Ruteren kan håndtere enhver nettverksprotokoll som kan forefinnes i et vanlig heterogent nettverk, f.eks. IP, IPX, SNA og AppleTalk.

Fortsatt aktuell

Intelligente huber

Teknologi-spørsmålet er selvsagt sentralt, og her gjelder det å se etter muligheter for verdiforøkelse. Et annet hovedtema er investeringsverdi. Dagens investeringer ivaretas best ved å kjøpe produkter som kan oppgraderes når ATM tar av på markedet. Det tredje nøkkelbegrepet er standarder. Det gjelder å forsikre seg om at leverandørene er aktivt deltakende i utviklingen av standarder. Disse tipsene er gitt av Paul Zagaeski, sjefsanalytiker ved Computer Intelligence InfoCorp, i Boston.

1. Teknologi

-- Bedriftene er i hovedsak opptatt av at leverandørene deres skal løse problemene med nettverksbåndbredde og overbelastning, bemerker Zagaeski, som legger til at leverandørene tilbyr svitsjing og segmentering som løsninger.

Han tilføyer at 100Mbit-teknologien i nærmeste framtid pimært vil bli brukt til raskere backbones, mens 100Mbit/sek.-linjer sannsynligvis vil bli anvendt til spesialapplikasjoner, f.eks. bildebehanding, computer-assistert formgiving og programvareutvikling.

Utover det rent produktive aspektet, kan det være en idé å holde et øye med teknologiutvikling som fokuserer på huber som tillater en mer fleksibel og kraftigere nettverksstyring samt overflødig strømforsyning. Zagaeski forventer ikke noe stort gjennombrudd, men ser for seg en stadig forbedring og bredere tilgjengelighet av nettverksstyringsfunksjoner.

2. Investeringsverdi

3. Standarder

-- Leverandører er nødt til å snakke om standarder og hvordan de bidrar til å skape disse, mener Zagaeski.

Et lenge omtalt problem i nettverksindustrien, er konjunkturtilpasning og utmanøvrering av mindre bedrifter. Zagaeski tror trykket vil lette i det kommende året. Mens de store leverandørene utvilsomt kommer til tilegne seg teknologi fra mindre bedrifter, enten gjennom oppkjøp eller samarbeidsprosjekter, venter han ikke at noen av de store vil bli oppkjøpt eller gå dukken.

Rutere virker for fjernbrukere

---

-- Vellykket fjerntilgang forutsetter en perfekt sammensetning av PCer, applikasjoner og operativsystemer og fjerntilgangs-spesifikke rutere, programvare og servere. Leverandører som tilbyr systemer for begge ender av forbindelsen, har derfor størst mulighet til å frambringe "akkurat-som-å-være-der"-følelsen, mener Paul Zagaeski, sjefsanalytiker ved Computer Intelligence InfoCorp, i Boston.

---

Computerworld ga First Market Research, i Austin, Texas, i oppdrag å kontakte brukere av fjerntilgangssystemer for begge ender av forbindelsen, fra tre forskjellige leverandører, Cisco Systems Inc., 3Com Corp. og Shiva Corp. Minst 50 kunder hos hver enkelt leverandør ble bedt om å evaluere produktene.

Det koster å velge feil, om man skal dømme etter de generelle karakterene for ytelse. Alle leverandørene viste seg å være svært pålitelige når det gjaldt dataoverføring og protokoll-kompatibilitet. Hva angår styring med sikkerhet og konfigurasjon, er imidlertid brukerne av Shiva mer fornøyd enn brukerne av Cisco og 3Com.

Shivas Lanrover-linje er ikke nødvendigvis bedre, bare mer fokusert, forklarer Zagaeski:

-- Fjerntilgang er bare en funksjon blant mange på en full liste over produkter for nettverkssamkjøring for både 3Com og Cisco, mens Shiva er viet til kun dette formålet. Denne fokuseringen gjør sitt til at Shiva skårer høyere poengsummer enn 3Com og Cisco i fire av sju kategorier.

Velger du 3Com eller Cisco, innebærer det at du begir deg inn på et langt mer omfattende nettverksstyringsopplegg. Brukernes kommentarer antyder at systemene er svært stabile, men for sofistikerte dersom fjerntilgang er det eneste formålet.

Pålitlighet

Kompatibilitet

Produktseriene støtter ikke forskjellige protokoller. Alle støtter de viktigste LAN-protokollene, men ikke alle WAN-protokoller. For alle ruternes vedkommende var det en god del brukere som mente de måtte tilføye WAN-protokoller i tillegg til dem ruterne allerede var utstyrt med. Ettersom brukerne stort sett henvendte til samme leverandør for å få tak i ekstraprotokollene, oppsto ingen betydelige kompatibilitetsproblemer.

Service og support

Shiva fikk gunstige karakterer av noen færre brukere enn 3Com og Cisco, uten at forskjellen var så stor at man derav kan fastlå at servicen til dette selskapet er dårligere. Men heller ikke bedre, selv etter Shivas lansering av en rekke service-programmer for et år siden.

Noe av problemet med Shiva, ifølge brukerne, er at med mindre man kjøper et serviceprogram, blir man uten brukerstøtte etter de første 90 dagene.

-- Ikke en gang helt grunnleggende støtte er tilgjengelig uten at du må betale for det, forteller en bruker.

Sikkerhet

-- Shivas sikkerhet er langt mer fleksibel og funksjonmettet enn hva som er tilfelle for de andre produktene, mener Zagaeski. Han sier at Shiva har en rekke alternativer for konfigurering av enheter. For eksempel støtter versjon 3.5 TACACS, en protokoll for autentifisering av kommunikasjon mellom enheter.

Shivas programvare har ellers egne brukerkontrollerte passord for dem som trenger beskyttelse utover nettverkssikkerheten.

-- Brukerne kontrollerer sine egne [Lanrover-] passord, og IS-avdelingen slipper å bry seg, forteller en Shiva-bruker.

Halvparten av 3Com- Cisco-brukerne mente sikkerheten på disse systemene bare var gjennomsnittlig. Likevel følte mange av dem at «ring tilbake»-funksjonene gjorde systemene sikre nok for deres behov.

Pris

-- Tatt i betraktning alternativene, feks. å kjøpe en dyr PC med programvare for fjerntilgang, er det overraskende at ikke flere anser prisen for «meget bra», synes Zagaeski. Han mener noe av forklaringen kan være at brukerne ofte tvinges til å kjøpe ekstra sikkerhet og protokollstøtte. Noen synes kanskje de må betale for veldig mange ting.

Når det gjaldt Cisco, mente de fleste brukerne at prisen bare var brukbar. Flertallet syntes at ruterne absolutt var verdt pengene, mens mange også mente at det finnes rimeligere alternativer.

Konfigurasjonskontroll

Ciscos Windows-baserte Configuration Builder får karakteren Bra av de fleste brukerne. Samtidig er dette den konfigurasjonskontrollen som færrest vil kalle «Veldig bra». En hel del Cisco-brukere syntes kontrollen var svært strøkent gjennomført, mens mange mente den var forvirrende og vanskelig å bruke.

Kontrollprogramvaren til Shiva var den som fikk høyest karakter av flest brukere. Shivas Net Manager leveres enten som Windows- eller Macintosh-basert applikasjon, og mange brukere beskriver programmet som "ukomplisert" og "enkelt", men peker på svak og lite utfyllende dokumentasjon.

Evaluering av Centillion 100

---

Forholdet mellom Token Ring-nettverk og svitsjer har vært som olje og vann. Centillion 100 er den første svitsjen som integrerer ATM og Token Ring i samme boksen.

---

                    Denne evalueringen er
basert på intervju med fire amerikanske brukere av Centillion. Alle kjører
Token Ring nettverk med minst 200 noder. Brukerne graderer produktet fra A til
D, der A representerer utmerket, mens D er elendig.

Helhetsinntrykk

Brukerne mente installeringen av Centillion 100 hadde gjort dem mindre avhengige av broer og rutere, forbedret skrivebordsytelsen og nettverkspåliteligheten og gjort dem i stand til å bygge større, flatere nettverk.

I tillegg begrunnet testerne sine høye karakterer med at svitsjingen ikke ga merkbare forsinkelser i trafikkflyten på nettverket. Brukernes tidligere bekymringer om at enda et lag mellom klient og tjener ville gi forsinkelser, viste seg altså ubegrunnet.

-- Svitsjen er i sitt vesen transparent, forteller Michael Kaunitz, nettverksdirektør ved Donovan Data Systems Inc., i New York.

-- Vår testing av overføringsratene før og etter installeringen av svitsjen, viser at traffikflyten er upåvirket.

Privat sykehuskjede 1 A
Reklamebyrå A
Privat sykehuskjede 2 A
Frivillig organisasjon B

Installering

-- Vi bruker Novell, og måte derfor lete etter og laste ned drivere fra oppslagstavla, forteller Kitchens.

Om man ser bort fra programvare, var testerne imponert over svitsjens stabilitet mens de foretok endringer under drift.

-- Vi dro ut nettledninger og kort ut av svitsjen mens den sto på, for å forsikre oss om at alt fungerte feilfritt, og ingenting skjedde, sier Kaunitz.

Privat sykehuskjede 1 B
Reklamebyrå C
Privat sykehuskjede 2 C
Frivillig organisasjon A

Nettverksstyring

Brukere som har vurdert begge, hevder at Windows-verktøyet knapt er mer enn et konfigureringsverktøy for nettverksovervåking. - I Windows-versjonen er det ikke mulig å endre konfigurasjonen på sparket uten å måtte omgjøre innstillingene på svitsjen, forteller Kitchens. - Unix-versjonen er et langt mer omfattende verktøy og gjør en mye bedre jobb med å samle inn nettverksstatistikk som er under kontinuerlig oppdatering.

For en av testerne var muligheten til fortsatt å bruke en LAN-analysator nok til å gi nettverkskontrollen toppkarakter. Det er vanligvis ikke mulig å oppspore nettverkstrafikk ved hjelp av en LAN-analysator i et svitsjet nettverk.

- Ettersom Centillion 100 dupliserer og kopierer trafikk til en designert port, er vår analysator fortsatt i bruk, sier Harry Gentner, ansvarlig for informasjonsservice-systemer ved Baptist Foundation of Arizona.

Privat sykehuskjede 1 B
Reklamebyrå B
Privat sykehuskjede 2 C
Frivillig organisasjon A

Skalerbarhet

Inntil seks svitsjingsmoduler, Token Ring, ATM, Fiber Distributed Data Interface og, snart, Ethernet og full-dupleksert Token Ring, kan plugges inn i Centillion 100.

-- For tiden kjører vi tre [Token Ring] moduler, og vi har testet den med en fjerde og en ATM-modul uten at det har gått utover ytelsen, sier Kaunitz.

Privat sykehuskjede 1 A
Reklamebyrå A
Privat sykehuskjede 2 A
Frivillig organisasjon A

Pris

Svitsjing er en ny teknologi for Token Ring, og Centillion er foreløpig konge på haugen. Brukerne vil nok vente og se om prisene faller, slik som det skjedde med Ethernet-svitsjen, når flere leverandører melder seg på.

Centillion 100 med basis-konfigurasjon selges nå for $9,995, hvilket omfatter rammen, integrert ATM-kjerne og en Tokenspeed-modul. Men ettersom California-baserte Centillion ble oppkjøpt av Bay Networks sist mai, kan svitsjen tilpasses etter brukerens spesifikasjoner.

Privat sykehuskjede 1 B
Reklamebyrå B
Privat sykehuskjede 2 A