Magne Lein
Intel skal bygge verdens raskeste tungregnemaskin for US Department of Energy. Maskinen vil gi bedre, generell simulering av atomeksplosjoner. Kanskje noe å satse på for de franske bombetesterne?
Maskinen skal primært benyttes til å simulere endringer i sprengvirkningen på grunn av aldring i de radioaktive materialene i atomstridshodene, men tungregnerens evne til å simulere selve atomsprengingen vekker naturlignok mest interesse.
Den bestilte, massivt parallellprosesserende Intel-maskinen har en prislapp på vel 300 millioner kroner. Maskin-installasjonen, som omfatter 85 skap med høyde 1.8 meter, trenger et gulvareal på 175 kvadratmeter når den monteres ved Sandia National Laboratories i Albuquerque i New Mexico mot slutten av 1996.
Med 9.000 stykker av Pentium-etterfølgeren P6 under panseret, presses speedometernåla opp i 1.000 MIPS (millioner instruksjoner per sekund). Hos Intel minner man om at datakraften tilsvarer den samlede datakraften på alle stormaskinene som er installert rundt om i verden.
Intel lisensierer Paragon-teknologien fra California Institute of Technology (Caltech) i Pasadena. Den farverike stuntflyver og professor Chuck Seitz har ledet utviklingsarbeidet ved Caltech. Da vi besøkte ham, var han i ferd med å sende en prototypversjon til datamaskinmuseet i Boston.
Andy Grove påpekte under et møte med pressen ved Intel-hovedkvarteret i Santa Clara, California, at det er litt rart å tenke på at man kan lage et datasystem som regner ti ganger raskere enn noen annen tungregner («superdatamaskin») i verden, ved å benytte de samme brikkene som kommer i de nye PCene.
Den amerikanske energiministeren Hazel O'Leary hevder at så kraftige tungregneverktøy åpner for pålitelig testing av atomvåpen i laboratoriet («unlock the ability to confidently simulate nuclear weapons tests in the laboratory»). Dermed blir Clinton-administrasjonen i stand til å opprettholde den kjernefysiske avskrekkingen uten undergrunnstesting.
Intels tungregnesjef Ed Masi påpeker imidlertid at en hundre prosent simulering av alle forhold knyttet til en atomeksplosjon, krever en datakraft som tilsvarer fem hundre systemer av den type det nå er snakk om. Et slikt system vil være tilgjengelig om ti år, hevdes det hos Intel.
Dermed er det en viss sprik på amerikansk side i forhold til den forskergruppen som for noen uker siden underskrev et opprop til den franske presidenten, med påstand om at slik simulering allerede er mulig, og god nok.
IMPONERT: Selv Intel-sjefen Andy Grove konstaterer med en viss undring at «vanlige» P6-prosessorer kan legostables til et parallellprosesserende system som om ett år vil fremstå som verdens desidert raskeste tungregner. (Arkivfoto)