Trådløst i 100 år

Kommunikasjon uten barrierer

---

Mobiltelefonen er en kulturnedbrytende svøpe, hevder enkelte. Nok en gang er man vitne til at banebrytende teknologi skaper bølger i samtiden. Uansett gror det friskt etter den trådløse pionéren Guglielmo Marconi.

---

Mobiltelefonen er bare ett av mange trådløse kommunikasjonsmidler. Den er i nær familie med vanlig radiotelefoni og FM-radio, TV, satellittkommunikasjon og telemetri. Og slektskapet er nært til de raffinerte sender/mottager-«riggene» radioamatørene benytter. Amatørene er ofte de eneste som har greid å opprettholde forbindelsen med katastrofeområder og dissident-miljøer innen mange diktaturer.

Laptop med egen mobiltelefon

Nylig skrev vi om Tele-mobils og POS Systems løsninger for trådløs betalingsformidling via håndterminaler plassert hos sjåførene på Ringnes og andre vareleverandørers biler. Her er det duket for store rasjonaliseringsgevinster, på mange områder innen varedistribusjon. I tillegg får man økt sikkerhet for ansatte som jobber med betalingsinnkrevingen.

Fra rådløs til trådløs

I Latvia og Litauen er Alcatel Telecom og Telenor helt sentrale samarbeidspartnere for myndighetene på disse områdene.

På en mottagelse, i regi av Alcatel, fortalte Litauens president oss at Litauen innser at ny teleteknologi, ikke minst trådløs, kan gi landet et sterkt tiltrengt telekvantesprang. Det gir landet en sjanse til å hente inn mye av det infrastrukturelle forspranget vestlige industriland har opparbeidet seg siden annen verdenskrig.

I de vestlige deler av Russland er Telenor allerede inne som hovedpartner for det russiske televerket på et GSM-nett. Og nylig presenterte Telenor satellittbasert fergekommunikasjon i Østersjøen. De har fått din første leveranse til det Åland-baserte rederiet Viking Lines. Deres luksusferge M/S Cinderella, som går mellom Helsingfors og Tallin i Estland, har nå tilnærmet samme mulighet for bredspekret kommunikasjon med omgivelsene som et avansert hotell på land.

Til slutt skal nevnes at NIT er blitt en av de primære kompetansepartnerne for myndighetene i Tsjekkia og Slovakia innen IT/tele-teknologi.

Jubileum

Det var en gang en italiensk oppfinner som het Marconi. En fin høstdag i slutten av september 1895, var det stor aktivitet i åsene nær den italienske byen Livorno, hjemstedet til den knapt tjueårige Guglielmo Marconi. Hans eldste bror Alfonso, forpakteren Magnani og snekkeren Fornelli var sammen med ham.

Plutselig lyder et skudd. Det var bekreftelsen på at Marconi, som den første i verden, hadde greid å overføre trådløse signaler over lange avstander; mellom en primitiv sender og en enda mer primitiv mottager.

Avtalen var at Alfonso skulle avfyre et haglgeværskudd når han registrerte at et radiosignal hadde trengt inn i den såkalte kohæren; detektoren i det enkle mottagerutstyret.

Kohæren er et glassrør fylt med metallspon. Når et radiosignal trenger gjennom røret, oppstår det kohesjon («klebing») i sponen. Sponene blir liggende tettere, ledningsevnen øker og batteristrømmen gjennom en krets bestående av kohær, tilledninger og amperemeter, øker. Amperemeteret viser at et signal er mottatt.

Dette var den viktigste enkelthendelsen i Marconis liv. Samtidig var hans oppdagelse av radiobølgenes langdistanseegenskaper og hans utvikling av praktisk utstyr for overføring og mottak av trådløse radiosignaler den viktigste teknologihendelsen for menneskeheten siden dampmaskinen.

Primitivt

-- Mottagerens resonator laget jeg av to blikkplater, som jeg klippet ut av en gammel parafinkanne og plasserte et par meter over bakken. Men så ville jeg prøve hvordan det gikk, hvis jeg hengte den ene blikkplaten enda høyere, og la den andre på bakken. Og da ble signalene så kraftige at overføringsavstanden økte til én kilometer. Det var i dét øyeblikk min oppfinnelse virkelig fikk liv. I dét øyeblikk forsto jeg at det åpnet seg en helt ny vei for meg. Jeg opplevde det som et historisk øyeblikk.

Og det var det utvilsomt. Det hører også med til historien at Marconis mentor på universitetet i Bologna, professor Righi, frarådet ham å bruke krefter på tekniske problemstillinger som i den grad måtte antas å være belemret med problemer.

-- Men jeg mistet ikke motet, jeg fortsatte forsøkene mine, uansett, har Marconi sagt i den forbindelse.

Den gang, som nå, var gründerens tilværelse full av motgang. Inntektene lot vente på seg. Marconi fikk ikke et eneste pund i utbytte de første ti årene. Selv etter at han fikk Nobelprisen i fysikk i 1909, lot den økonomiske suksessen vente på seg. Først på slutten av 20-tallet begynte pengene å sive inn. I en tung stund bemerket han:

-- Jeg er i grunnen en kunstner, jeg må fra tid til annen føle at folk interesserer seg for meg.

Entusiasten Woody

Men vanlig radiolytting er fortsatt en av menneskets viktigste fritidssysler. Det synes faktisk som om bølgedalen for vanlig radio er passert. Mange TV-trøtte river seg løs fra glassruta, og sverger mer og mer til den fordyping radiolyttingen åpner for.

I u-land er FM-radio blitt en primærkanal for informasjon på alle områder. Og både Afrika, Indonesia og Kina satser sterkt på radio, innen alt fra fjernundervisning av unger til ren voksenopplæring.

Egentlig er det over hele verden en eksplosiv utvikling innen alle de trådløse kommunikasjonsnisjene. Og hvem kan stå imot teknologisuget, når en mobiltelefon, som også kan sende data, koster bare én krone. En slik telefon er forøvrig vesentlig mer teknisk komplisert enn en PC.

ENTUSIAST: Etter den sterkt selvbiografiske filmen «Radio Days» er det ingen tvil om at Woody Allen (t.h.) er en pasjonert radiolytter, som står i stor gjeld til oppfinneren Marconi. (Foto:Orion Pictures)