Himmelsk mobilkrig

Lommetelefoner til lands,
til vanns og i lufta med

---

Kampen om IT-herredømmet i verdensrommet hardner til. Flere investerer milliarder av kroner på å sende opp satellitter til global mobiltelefoni. Inmarsat P, Iridium og Globalstar er de heteste, men også på dette området har Bill Gates en joker i ermet.

---

Knapt fem prosent av det globale telemarkedet i verden stammer fra satellittkommunikasjon. Andelen ventes å øke noe framover, samtidig som hele telemarkedet er i sterk vekst. At satellittkommunikasjon blir et kjempeområde framover er man derfor ikke i tvil om.

Det bygger seg opp til en skikkelig krig om det globale mobiltelefonnettet. Dagens satellitt-telefoner utgjør beste fall en ni kilo tung koffert. Denne brukes stort sett bare av profesjonelle som eksempelvis militære styrker, hjelpeorganisasjoner, båter, fly og TV-selskaper. Den er både for dyr og tungvint for privatpersoner.

Men rundt år 2000 kommer de håndholdte satellitt-telefonene. Den kan du ta med deg på klatretur til Mont Everest og ringe derfra til tanta i Drangedal, sende reisebrev til onkelen i Tokyo og kanskje sende video av deg selv på verdens tak til kjæresten i Sahara.

Du kan nås overalt -- til lands, til vanns og i lufta. De mobile tjenestene omfatter i første omgang lyd, data, faks og personsøking. Senere kan video og multimedia bli aktuelt.

Bestemmer selv

For å greie dette kreves en gigantisk opprustning av satellitt-teknologi, bakkestasjoner og mobiltelefoner. Dagens mobiltelefonsatellitter ligger i en såkalt geostasjonær bane på hele 36.000 meter fra jordoverflaten, noe som gjør at signalene mellom satellittene og antennene på jorda blir svært svake. Det koster flesk å sende opp nye satellitter i lavere baner. Dessuten kreves det flere satellitter for å dekke hele jorda.

Mange er villige til å satse. Den internasjonale satellittorganisasjonen Inmarsat, Motorola med Iridium, og Globalstar med blant annet Alcatel i spissen er de tre største. Disse planlegger å være på lufta før år 2000. I tillegg har Bill Gates sammen med McCaw etablert satellittselskapet Teledesic, som er et mer framtidsrettet prosjekt hvor også video og multimedia inngår.

Disse gruppene er villige til å bruke fra 20 til 70 milliarder kroner på å få på plass et nytt globalt mobiltelefonnett.

Inmarsat på hugget

Prosjektet har fått navnet Inmarsat P (personkommunikasjon), og Inmarsat selv bidrar med 15 prosent, mens enkelte av eierne og andre partnere finansierer resten.

Nærmere 40 grupperinger har så langt sagt at de vil støtte Inmarsat P. Blant dem som har meldt seg på er Telefonica de Espana, Swiss Telecom, hollandske PTT, CPRM fra Portugal og tyske Detemobil.

Den japanske teleoperatøren KDD (Kokusai Denshin Denwa) er en av dem som sannsynligvis vil gjøre det. KDD håper å få med seg også andre sentrale japanske teleaktører som NTT, Nec, Mitsubishi og Hitachi.

Inmarsat P har sagt at de globale telefonene skal koste rundt 1.000 - 1.500 dollar, og tellerskriftene 1-2 dollar. Inmarsat Ps budsjett er på 2,6 milliarder dollar (ca. 20 milliarder kroner).

Nylig fikk Hughes Space and Communications International oppdraget med å bygge de 12 satellittene, en kontrakt på 1,3 milliarder dollar. Hughes er dermed den første strategiske partner i Inmarsat P.

Inmarsat P samarbeider også med en GSM-organisasjonen GSM MoU for å understreke at det satellittbaserte systemet vil være et supplement til GSM og i liten grad en konkurrent. Målet er å få både Inmarsat P og GSM på en lommetelefon.

Lavere baner

Motorola er initiativtaker til Iridium-prosjektet og har fått med seg selskaper som Telecom Italia, tyske Vebacom og britiske Lockhead Corp. Den første planen gikk ut på å sende opp 77 satellitter i en høyde av 800 kilometer rundt polene. Prosjektet ble døpt Iridium nettopp fordi grunnstoff nummer 77 er Iridium. Senere ble antall satellitter redusert til 66, men navnet ble beholdt.

Iridium vil koste 3,4 milliarder dollar. Iridium-prosjektet sier at deres telefoner også vil koste 1.000 dollar. Så priskrigen er i gang fem år før systemene er på lufta.

Loral, Alcatel, Qualcom, Alenia, Aerospatiale og Deutsche Aerospace står bak Globalstar, som skal sende ut 48 satellitter i 1.000 kilometers baner rundt ekvator. Globalstar er ikke det mest ideelle alternativet for Norge som ligger så langt unna ekvator, og sannsynligvis vil store deler av Nord-Norge ikke dekkes av Globalstar-satellittene. Globalstar er budsjettert et sted mellom Inmarsat P og Iridium.

Ring rundt kloden

I fjor etablerte Microsoft og McCaw satellittselskapet Teledesic. Partene ønsker å skyte opp hele 840 satellitter i 700 kilometers baner. Et futuristisk og framtidsrettet prosjekt til ni milliarder dollar (70 milliarder kroner).

Målet er å overføre tale, data, video og interaktiv multimedia i hastigheter på 16 Kbit/s via satellitter. Det har vært stille rundt Teledesic de siste månedene. Microsoft og McCaw leter sannsynligvis etter flere partnere som kan være med å dekke den gigantiske regningen.

Observatører er svært kritiske til Teledesic og snakker om «lost in space». De mener teknologien er for kompleks og risikabel og at de er for sent ute i forhold til konkurrentene som har planlagt i lang tid. Men som alle vet, Bill Gates har gjort det før og kan godt gjøre det igjen.

I USA bygges det også frittstående regionale systemer, AMSC (american mobile satelite communication) for områder med spredt befolkning. Der ligger satellittene i såkalte geostasjonære baner på 36.000 kilometer.

Supplement til fiber og GSM

-- Satellitter vil ikke erstatte de jordbundne telenettene eller bakkebasert mobiltelefoni. I store byer og tettsteder vil vanlig bakkebaserte være mest effektivt. Men når det gjelder kommunikasjon til mer spredt befolkede områder vil satellitter være svært aktuelt, sier Jo Heier, seksjonssjef for telekommunikasjon ved Norsk Romsenter.

Han mener at også i land hvor telenettene er dårlig utbygd vil det være lønnsomt og mest effektivt å gå rett løs på satellitt-teknologien. Det gjelder blant annet store deler av Afrika, Asia og Øst-Europa. Mange store IT-giganter ønsker seg fotfeste i disse landene. Det får de effektivt til ved hjelp av satellitt-teknologi.

Satellitt-teknologien har likevel ikke mulighet til å håndtere all teletrafikk, til det er kapasiteten for dårlig.

-- Båndbredde blir en knapp ressurs i framtida. Det jobbes derfor med å utvikle teknikker som utnytter hvert frekvensområdet best mulig, for eksempel ved gjenbruk, sier Heier.

Mange av de tidligere transatlantiske satellittforbindelsene for overføring av TV-programmer skjer nå via fiberkabler som ligger i sjøen. Men forsatt vil satellitt være uhyre viktig for kringkasting. Det koster ikke mer å sende til mange enn til en. Dessuten er det effektivt og pålitelig.

Integrert løsning

-- Satellitter blir en mer og mer integrert del av telekommunikasjonene og i framtida vil telesystemene selv automatisk avgjøre hvilken overføringsmetode som er mest gunstig i hvert enkelt tilfelle, mener Heier.

-- Brukere av teletjenester gir egentlig blaffen i om de bruker fiberkabel, bakkebasert mobiltelefoni eller satellitter, bare de får utført oppdraget. Men regningen kan jo bli høyere hvis man bruker satellitter, sier Heier som mener den forestående utbygging av satellittene er et viktig ledd i utbyggingen av den internasjonale elektroniske motorveien.

KRIG: Gigantene kriger om IT-herredømmet i verdensrommet. Minst fire grupperinger vil investere flere titalls milliarder kroner på global telefoni via satellitter. (Illustrasjon: Telenor)

SPENNENDE: Jo Heier og Norsk Romsenter mener vi står foran en spennende tid i satellittverdenen. Romsenteret arrangerer også en internasjonal romfartskongress i begynnelsen av oktober. (Foto: Gunhild M. Haugnes)

UMODERNE: Om få år vil disse avanserte satellitt-telefonene være umoderne. (Arkivfoto)

HØYT: Bill Gates og Microsoft satser høyt på avansert teknologi i rommet. (Foto: Ahlert Hysing)

Et naturgitt område for Norge

---

Norge har med sin geografiske plassering og erfaring naturgitte muligheter innen satellitt-teknologi. Og det gror godt i de norske rommiljøene.

---

Nera håper å få en gigantkontrakt med Inmarsat P på leveranser av jordstasjonene. Sammen med Ericsson og Nec leverer de i disse dager spesifikasjonene til jordstasjonen, som skal betjene Inmarsat P telefonene. Det er en kontrakt i milliardklassen. De første månedene blir spennende for de 500 ansatte i Nera.

Telenor er en stor aktør også på satellittområdet. Kringkasting, digital TV, mobilkommunikasjon, Inmarsat og Norsat B er noen av de viktigste områdene for den norske teleoperatøren. Ifølge Teknisk Ukeblad er også Telenor sammen med flere amerikanske investorer i ferd med å etablere et satellittorientert selskap i USA, Norcom.

Normarc, Tandberg Television, Raufoss og Cap Computas er andre norske bedrifter som har solid tyngde i den telebaserte satellittverdenen.

Jordobservasjon er også et område Norge gjør det skarpt. Tromsø Satellittstasjon har en naturgitt beliggenhet som gjør dem i stand til raskt å distribuere sanntidsdata fra radarsatellitter. Dataene kan brukes til miljøovervåkning. Man kan blant annet få opp oversiktskart over oljesøl, hav- og is-forhold.

Romfartsmesse

Her vil det meste som kan krype og gå av romfartsorganisasjoner og bedrifter utveksle erfaringer og bidra til å stake ut kursen for romfartsvirksomhet i framtiden.

BREDDE: Telenor har en bred satellittsatsing. (Arkivfoto)

HÅPER: Cato Halsaa og Nera håper å bli en sentral leverandør til Inmarsat P. (Foto: Laila B. Carlsen)

                    NORSK ROMSENTER

Norge skyter inn ca. 200 millioner kroner til ESA hvert år, hvorav 25 millioner går til telekommunikasjon. Målet er å få igjen et tilsvarende beløp i norske industrikontrakter. Det har man så langt greid og vel så det.

Andøya Rakettskytefelt er en operativ enhet i Norsk Romsenter. Romsenteret eier også 50 prosent av Tromsø Satellittstasjon.

De viktigste satsingsområdene områdene er:

* Telekommunikasjon

* Navigasjon og posisjonering (GPS etc.)

* Jordobservasjon (brukes til miljøkartlegging etc.)

* Bakkeinfrastrukturtjenester

* Industriell utvikling

* Romforskning og romrelatert grunnforskning

Artikkel automatisk generert, 28/09-95, kl. 16.52 cw@oslonett.no