EU holder ikke styr på forskningsmilliardene

---

Europa-Kommisjonen holder ikke styr på milliardene og er utsatt for svindel fra bedrifter og institusjoner som putter pengene i egen lomme.

---

Fiktive prosjekter og falske konsortium har i løpet av de siste fire årene svindlet til seg nærmere seks milliarder kroner. Europa-Kommisjonen holder for dårlig styr på de nesten 50 milliardene som EU i løpet av de siste fire årene har gitt til høyteknologisk forskning. Dette kommer frem i en fortrolig rapport fra EUs Revisjonsrett som Computerworld Danmark har fått tak i.

Ifølge Revisjonsretten føres det dårlig eller ingen kontroll med hva pengene blir brukt til. Blant annet så har unge forskere mottatt stipend uten at noen har kontrollert om stipendiatstillingen ble besatt eller om det avtalte forskningsprogram ble gjennomført.

Revisjonsretten beskylder indirekte Kommisjonen for å strø rundt seg penger, og mener at det finnes nok eksempler på at programmene mangler styring og at administrasjonen er for dårlig. Det er spesielt programmet "Menneskelige ressurser" som har til hensikt å skaffe Europa flere og bedre forskere som får gjennomgå i rapporten.

Svindel

Han understreker imidlertid at prosjektene har strenge krav til avrapportering. Dessuten er det alltid en mulighet for at kontrollkommisjonen dukker opp og foretar stedlig revisjon, sier han.

Norge putter årlig inn 300 millioner kroner i EUs forskningsprogrammer, og rundt 50 norske bedrifter tar aktiv del i EU-forskningen gjennom sine EU-partnere.

Grønningsæter har ingen grunn til å tro at norske bedrifter eller prosjekter via samarbeidpartnere eller konsortium er involvert i svindelsaken. Til det mener han at den nasjonale kontrollen med prosjektene er for god.

Norsk erfaring

Sålangt er det få norske bedrifter som kan vise økonomiske positive resultater etter deltakelse i det europeiske forskningssamarbeidet. Jan Rune Holmevik i Utredningsinstituttet har på oppdrag for Finansdepartementet laget rapporten "Pennies From Heaven", en studie av norske industribedrifters erfaringer med forskningssamarbeidet i EU.

-- Det er relativt få industribedrifter som har vært involvert i internasjonalt forskningsarbeid, sier Holmevik. Grunnen til det kan blant annet være at det koster mye både å søke og å delta.

Rapporten konkluderer med at mye av den forskning som ligger til grunn for produktutvikling like gjerne kunne vært utført i Norge.

Mange har også pekt på at store konsortium ofte er ineffektivt, og at reiseutgiftene blir høye. Norske bedrifter finner det også vanskelig å samarbeide med partnere fra sør-europeiske land.

Budsjettkontrollutvalget i EU vil trolig fremme et forslag om at det strammes inn på antall programmer for å øke kontrollmuligheten og kvaliteten på prosjektene.

EU-STØTTE: Forskningsprogrammet som skal gi Europa flere og bedre