Velkommen etter

---

Computerworld har ingen grunn til å si at de så viktigheten av datakommunikasjon i skolen først, skriver Arvid Staupe i dette leserbrevet.

---

I siste nummer slår redakøren seg på brystet og hevder at det var hans blad som først så viktigheten for tilgang til datakommunikasjon i skolen. Jeg må bare si: Velkommen etter.

Norsk skole så dette allerede for ti år siden, men kunne ikke ta ordentlig fatt på denne problemstillingen før mot slutten av 1980-åra, da forskjellig utvalgsarbeid førte fram til Winix. Redaktøren har selvfølgelig sleivspark til "dataskandalen (Winix)", som han kaller det, og roser seg av å ha "avslørt saken".

I Winix integrerte en de operativsystemer og datakommunikasjon en anså ved slutten av 1980-tallet ville bli ledende framover, dvs. MS-Windows, Unix og Internet og med mulighet for en seinere utvidelse med Macintosh. En så det dessuten som meget viktig at en i norsk skole også fikk anledning til å benytte norsk språk.

Midlene for denne utviklingen kom fra det nasjonale handlingsprogrammet for IT, som hadde som hovedoppgave å framskaffe nye arbeidsplasser innenfor IT-området. Strategien den gang fra ansvarlige myndigheter var at ved å ta utgangspunkt i behov i samfunnet, skulle en framskaffe nye IT-produkter. Winix var nettop et slikt produkt.

Og hva sa blant annet firmaet som gjorde markedsanalysen for Winix, et meget velrennomert analysefirma: "Winix synes absolutt å være et produkt for fremtiden, tilpasset et marked som ikke er stort i dag, men som er i ferd med å eksplodere i løpet av 90-årene. Produktet er meget omfattende og funksjonsrikt, faktisk så rikt at en av de hindringene man må overvinne, er identitetskrisen".

"Erfaringsmessig er det for sent å utvikle et produkt når markedet for den typen produkter tar av, man må ha et rimelig utviklet produkt på plass allerede på dette tidspunkt. Vi tror derfor at Winix er posisjonert meget godt for å høste fordelen av å befinne seg i den delen av softwaremarkedet som man kan regne med har størst vekst i 1990-årene".

Om multimedia-området kommenterer firmaet: "I dette bildet er Winix mer unikt, gjennom sin integrering av multimedia-konseptet i nettverket allerede fra starten. Man kan kjøre multimedia både over lokalnett og fjernnett. Dette er egenskaper som gjør Winix meget konkurransedyktig også i den mest avanserte delen av multimedia-området,...".

"De voldsomme vekstpotensiale som framkommer for Winix, kommer fra en meget heldig kombinasjon. Man har de rette software-løsningene tilpasset de rette hardware-løsningene for 90-årenes databehandling. Om man er kommet langt nok i produktutviklingen til å være med på denne veksten. Produktsiden er med andre ord i orden, det vil nå være markedsføringen som er avgjørende for om Winix kan ta del i denne veksten".

I ettertid bør det vel være tydelig og klart at Winix fullt ut fulgte opp myndighetenes intensjon i det nasjonale handlingsprogrammet for IT, og selv de som skrek høyest opp om at dette hadde en ikke behov for i skolen, bør vel nå kunne innse hva som for eksempel har skjedd med Internet. Med Winix tok en utgangspunkt i et behov som en nasjonalt sto foran, og ut fra det utviklet framtidig produkt. Ut fra teknologiske valg som ble gjort, ble det en senterblink. Men en kan vel knapt si at Computerworld har bidratt særlig til at prosjektet skulle lykkes.

En kan jo stille seg spørsmålet; Var det kreativiteten og kompetansen bak og utviklingen av et meget aktuelt produkt som var skandalen, eller var det at en ikke klarte å utnytte potensialet? For meg synes dette godt å falle inn i det som Ingeniørnytt for noen nummer siden kalte "Norge, tapte muligheters land?". Dessverre kan de vise til en rekke tragiske skjebner for gode, norske produkter.

Men redaktøren avslører i sin leder at det var egentlig snakk om politikk fra deres side: "Mye av kritikken vår var fundert ut fra at KUF selv ikke skulle drive eller bruke store ressurser på å utvikle store IT-prosjekt". Altså et rent politisk standpunkt fra et utenlandskeid tidsskrift. For CW ser det ut til å være viktigere at vi ikke får til noe her til lands, enn at myndighetene får det til. Og etter at vi nå tilsynelatende står i den lykkelige situasjon for CW at statens selskap ikke fikk til forretningsdriften, ligger markedet åpent og så godt som enerådende for import av utenlandske produkter. Det Telenor gjør er kun å være datatransportør.

Nå var vi flere som så at det ikke gikk å føre fram et prosjekt som Winix innenfor KUF, ikke av politiske grunner, men av praktiske. Derfor satte jeg da også som absolutt betingelse da jeg ble bedt av departementet om å komme tilbake i 1990, at prosjektet måtte ut av KUF. Det ble lovet, og forberedelser straks påbegynt. Men det hele kokte bort i politisk kål.

Det synes å være et mønster at CW motarbeider norke tiltak som kan komme til å få litt dimensjon. I siste halvdel av 1980-åra, synes jeg å huske bladets voldsomme negative omtale av Norsk Datas, i samarbeid med myndighetene, satsing på å bygge ut datanett for landet vårt. Seinere da prosjektet måtte avvikles, kom CW og foreslo noe av det samme, og selvfølgelig slo seg på brystet og hevdet at det var de som først så behovet for et nasjonalt datanett.

Og en kan jo også undre seg over hva betyr CW tilknytningsform? Bladet blir utgitt av verdens største utgiver av dataorientert informasjon, og gir ut nesten 200 tidsskrifter i 65 land, hvorav åtte datatidsskrift i Norge. Jeg tror at hadde noen av våre dagsaviser hatt en tilsvarende tilknytning, ville vi nok veid det politiske innholdet meget omhyggelig noen og hver. ARVID STAUPE

LEDER DATASEKRETERIATET 1984 - AUG. 1989

DELTIDSENGASJERT FOR KUF 1989 - MAI 1991

TILSATT I KUF MAI 1991 - AUG. 1992

Artikkel automatisk generert, 22/09-95, kl. 08.36 cw@oslonett.no