[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] [CW hjemmeside]

Farvel Kardemomme by

Velkommen Cyberville


Gunnar E. Wille, tidligere IBM-direktør og professor II i industriell markedsføring ved NTH, er essayist i en ny bok fra Norges Tekniske Vitenskapsakademi; "Fra Kardemomme by til Cyberspace". Hans hovedbudskap er at IT blir den viktigste nøkkelen til suksess i fremtidens kunnskapsorienterte samfunn.

Magne Lein

For ikke å gå med ryggen først inn i fremtidens informasjonsorienterte storlandsby, la oss kalle den "Cyberville", må man holde tunga rett i munnen. Suksessforfatteren Alvin Toffler påpekte i boken Powershift (1990) at kun de godt IT-forspente bedriftene vil overleve fremtidens IT-sjokk.

I essayet får leseren ta del i de praktiske IT-erfaringene NTH-ingeniøren Gunnar E. Wille har akkumulert helt fra tiden i toppjobb hos BP og IBM Norge, frem til dagens konsulentvirksomhet. Selv har vi "holdt øye med ham" helt siden studiedagene på NTH.

-- Innledningsvis kan jeg berolige deg med at jeg ikke i noen sammenheng har falt for fristelsen til å døpe deg om til Cyber-Wille!

-- Så til saken: Hva er hovedbudskapet ditt til de unge, fremadstrebende?

-- For det første må hver enkelt satse på utdannelse innen fag som matcher den enkeltes talent- og egenskapsprofil, mens hun eller han hele tiden trekker på alle tilgjengelige IT-ressurser underveis. Når talent er IT-understøttet på denne måten, blir det i fremtiden gunstigere å være en god fagarbeider, enn en dårlig sivilingeniør.

-- Videre må den enkelte ta ansvar for egen jobb, og leve opp til de kvalitetskrav ledelsen stiller. Kravene til rask omstilling i bedriften vil ikke kunne etterleves hvis ikke også alle ansatte er innstilt på at arbeidssituasjonen kan endres på kort varsel. Blant annet må man være forberedt på å omskolere seg underveis, minst én gang.

"Fin de Siecle"

-- Du skriver i boken at verden er inne i en tidsepoke preget av oppbrudd?

-- Vi nærmer oss slutten av et århundre. Vi er innen i en av de klassiske fin-de-siecle-periodene i menneskets historie. Slike perioder har visse fellestrekk, tross spennet i tid som skiller dem. Oppbrudd og åpenhet for nytenking er stikkord som faller i tankene. Nå på slutten av 1900-tallet, er det på en måte trykket fra hundre år med fantastisk forskning og teknisk utvikling som krever avløp. Og IT er en innsatsfaktor og forløser i denne sammenheng, som man aldri har hatt maken til ved noe annet sekelskifte.

-- Hvordan er Norge rustet til å møte disse utfordringene?

-- Norges utgangspunktet er godt. Vi har den økonomiske styrke som trengs, næringslivet er samtidig omstillingsvillig, og vi har undervisningstilbud som er på internasjonalt toppnivå.

Ingen tid å miste

-- Er du enig med Toffler i at det ikke er tid til somling for de bedriftene som vil være med i kappløpet?

-- Man må starte umiddelbart. Nøkkelen til suksess ligger i kompetanseutvikling og evne til å innse at et paradigmeskifte er underveis. Men man kan spore en viss vente-og-se-holdning enkelte steder. Den er livsfarlig. Innen IT går det nemlig i rykk og napp. Derfor er det viktig at den faglige og kompetansemessige satsplanken er solid forankret når det er tid for neste rykk.

-- Kunne du også gå litt mer spesifikt inn på hva som kreves av den enkelte bedrift?

-- De må for det første etablere en mer dynamisk vekststrategi, der man har øynene åpne for nye kompetansekombinasjoner, med IT som gjennomgripende forløser. For å få til dette trenger man kreative nøkkelpersoner i bedriften, ansatte med flerfaglig kompetansebredde.

-- Hvordan legger man forholdene til rette for at slike arbeidskraftressurser skal forløses?

-- Man må legge forholdene til rette for nye organisasjonsstrukturer og nye arbeidsformer. Det går i retning av flatere organisasjoner, selvstyrte grupper, desentralisert myndighet og ansvar, fokusering på tidsaspektet i alle ledelsessammenhenger og fleksibilitet i forbindelse med arbeidstid og ansattes ønsker om telependling, altså jobbing utenfor selve bedriftslokalene. Vi snakker dermed også om et paradigmeskifte når det gjelder holdninger og krav til kompetanse hos ledelsen. Det må også etableres nye karrierestiger og belønningsmåter.

IT-svev i markedsrommet

-- Hvordan kommer IT inn i bildet som mer infrastrukturell ressurs?

-- Telenettet kommer etter hvert inn som en solid distribusjonskanal for varer og tjenester. Markedsføringssiden og støtteapparatet deres må læres opp og trenes i slik bruk av telenettet. Man må mestre overgangen fra markedsplass til markedsrom. Ikke minst må det etableres allianser og samarbeidsformer som peker i retning av den type bedriftsmodeller man i dag setter merkelappen "virtuelle organisasjoner" på. Den brede kompetansesatsingen skal gi bedriften et forsprang når det gjelder å se trender som påvirker markedsutviklingen. Markedskravene må styre utvilkingen av den løpende, interne prosessutvikling.

-- Det er en del såkalte buzzwords som svirrer rundt i ledeslesterrenget. Hva mener du om dem?

-- Nye ledelsesmetoder, som Business Process Reengineering, gjerne kalt organisasjonsmessig omlafting på norsk, benchmarking, totalkvalitetsledelse og tidsfokusert ledelse, er interessante konsepter, men de må forstås, utvikles og forankres i organisasjonen. Dette krever god internkommunikasjon, riktig organisasjonstenking, blant annet i relasjon til tverrfunksjonelle og autonome grupper.

DYNAMIKK: Gunnar E. Wille vil benytte dynamikken et seksleskifte alltid går svanger med, til å trekke Norge inn i IT-alderen. (Foto: Scanfoto)

[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel]


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 22/09-95, kl. 08.36 cw@oslonett.no