Folkebibliotek på offensiven

Har akutt behov for datapolitikk

---

15 folke- og fylkesbibliotek går sammen om å analysere bibliotekenes bruk av IT fram mot år 2005. Folkebibliotekene savner sårt et bedre beslutningsgrunnlag for sine IT-valg.

---

I dag er norsk bibliotekssektor delt i to verdener. På den ene siden har fagbibliotekene nytt godt av en omfattende EDB-satsing i statlig sektor de siste 10-15 årene. For disse har det statlige BIBSYS vært en sterk drivkraft for IT-bruk.

Folke- og fylkesbibliotekene har i stor grad vært overlatt til seg selv. De har valget mellom tre-fire leverandører, dominert av datasystemet Media fra Allianse og Bibliofil fra Bibliotekssystemer.

Mange folke- og fylkesbibliotek har famlet mer eller mindre i blinde. Bibliotekene har ikke hatt en IT-strategi å støtte seg til eller en analyse av nåværende og fremtidige behov.

-- Det har vært vanskelig å foreta fornuftige valg. Det er tilsynelatende konkurranse, men når et bibliotek har kommet inn i et datasystem er det en tendens til at de blir der. Det er et akutt behov for et bedre beslutningsgrunnlag lokalt, sier Frode Bakken ved Tønsberg bibliotek, leder av styringsgruppa for analyse-arbeidet.

Går sammen

De 15 bibliotekene tar 200.000 kroner av egne midler for å få satt i gang. I tillegg støtter Kommunenes Sentralforbund prosjektet med 120.000 kroner og Statens bibliotektilsyn bidrar med 180.000 kroner.

Etter en omfattende prosess har bibliotekene valgt konsulenter fra Danmarks biblioteksskole til å gjennomføre IT-analysen. Konkurrentene Avenir og Norsk Regnesentral kan bare registrere at bibliotekene foretrekker et dansk miljø.

Bibliotekene har savnet en nøytral vurdering av de datasystemene som de siste 15 årene har vært brukt ved norske bibliotek. Første fase av prosjektet skal fokusere på en evaluering av eksisterende datasystemer og de bibliografiske tjenestene som kommer fra blant annet Bibsys.

-- En nøytral vurdering er ikke lett i et lite norsk datamiljø. Vi har derfor valgt å gå ut av landet for å sikre oss at analysen blir gjennomført tilnærmet nøytralt, sier Bakken.

En del av analysen skal ha som mål å finne ut hvor fornøyd bibliotekene er med dagens leverandrører. Det skal også vurderes om Bibsys er egnet for folkebibliotekene. Behovene for bedre samordning mellom bibliotekene skal også vurderes.

-- Det finnes nettilknytning mellom bibliotekene, men ingen form for samordnet organisering av IT-drift, sier Bakken.

Ny rolle

Andre fase i prosjektet skal derfor ta for seg folkebibliotekenes plass i informasjonssamfunnet. Hvilken rolle skal bibliotekene spille i et avansert IT-samfunn? Kan bibliotekene levere informasjons- og kulturgoder via elektroniske nett på samme måte som trykt skrift? Dette er spørsmål bibliotekene ønsker svar på. Ut fra dette skal folkebibliotekene streke opp en offensiv strategi mot år 2005.

En trend vil være at publikum i stigende grad vi ønske selvbetjening på bibliotekene. Da må det finnes publikumsvennlige og "intelligente" bibliotekssystemer.

Bibliotekene vil bli informasjonstilbydere på et stort informasjonsmarked. Bibliotekene må blant annet bli en ressurs på Internettet. Dokumenthåndtering vil være et kjerneområde, men det "virtuelle bibliotek" vil spille en stadig sterkere rolle.

En tøff kamp på informasjonsmarkedet betyr også at bibliotekene må bli mer bevisst sine kostnader. Administrative systemer må derfor understøtte overgangen til elektronisk bibliotek.

IT-analysen skal leveres i mai neste år.

MANGE SPØRSMÅL: Bibliotekene er helt avhengig av IT. Men fungerer eksisterende systemer godt nok? Og dekker systemene fremtidige behov? Dette er noe av det en IT-analyse skal gi svar på. (Arkivfoto)

                    Initiativtakerne

Artikkel automatisk generert, 14/09-95, kl. 18.22 cw@oslonett.no