MAGNE LEIN
35.000 personer besøkte Data'95. En av disse var vår reporter Magne Lein. Han utnyttet lunsjpausen til å hilse på gamle kjente.
-- Per Holmen, unnskyld at jeg snakker med varm pølse i munnen, men jeg synes vitterlig jeg hørte du sa at en Indy ikke er dyrere enn en Pentium?
-- Du hørte riktig, men kom fremover i flokken, jeg hadde noen nyanseringer: Den rimeligste Indyen starter på samme prisnivå som en kraftig PC , påpeker han.
-- Ja, hva er så prisen på Indyen?
-- Den begynner på rundt 50.000.
-- Men --!?
-- Jeg skjønner du tenker på Pentium-tilbud til godt under 20.000, men det blir som hummer og kanari, helt feil. Silicon Graphics Norges nyansatte markedssjef Vidar Bakke albuer seg inn i samtalen. Han gir seg ikke med det.
-- Indy må sammenlignes med en 133MHz Pentium-PC, med 19-tommers skjerm, for Indy har jo topp Trinitron-skjerm, i tillegg SCSI-kontroller, diverse Web-greier, Adobe Illustrator og Photoshop og tjue andre applikasjoner, sier han, og forsetter: Jeg satte nylig opp et regnestykke for en bekjent, og kom til at en 133MHz Pentium-PC, med en god del av disse sakene, endte på 53.000. Men det er klart, hvis man bare skal kjøre Word og Excel, trenger man jo ikke mer enn en rimelig PC, og heller ikke Windows 95, selv om den er bedre enn 3.11.-versjonen. I en slik sammenheng ville forresten jeg personlig heller valgt en Mac.
-- Jeg blir sjuk av å se på sammenstimlingene på Windows 95- presentasjonene. Dette er programvare som ikke tilbyr tilnærmet samme verdiskaping og økning i brukerens konkurransekraft som noen av de verktøyene vi og flere andre har på standene sine, ja kanskje det motsatte i mange sammenhenger. Det er ufattelig hvordan Gates og Microsoft-miljøet greier å overkjøre markedet, sukker Vidar Bakke.
-- I Sverige selger Silicon Graphics enormt til mindre design-, konstruksjons- og produksjonsmiljøer, en type bedriftsmiljøer som i Norge knapt har avanserte dataverktøy i det hele tatt. Nei, saken er at Sverige har tradisjoner som produksjonsland når det gjelder verdiskaping i industrien, legger han til.
-- Her i Norge kan man kontakte en mindre bedrift, som åpenbart ville ha stort utbytte av DAK-verktøy, men det har de dessverre ikke råd til, de er så små osv. Utenfor står dyre firmabiler, og det ene med det andre. Det er en utrolig feilprioritering mange steder. Svært mange norske produksjonsmiljøer er erkekonservative, også mange av dem som allerede har DAK-verktøy. De holder fast på gamle, uproduktive saker, til de er modne for Teknisk Museum! supplerer Vidar Bakke.
-- Unnskyld Arne Bendiksen, jeg kommer fra Computerworld, og ---.
-- Du behøver ikke forklare meg hva Computerworld er, jeg leser bladet hver uke!
-- Er du på jakt etter datautstyr for skriving av selvbiografien din? Du har jo allerede hatt et langt og fargerikt artistliv!
-- Å, neida! Jeg ligger nok et hakk over tekstbehandlingsnivået. Jeg har faktisk hengt med på databasesiden helt fra de tidligste dBase-tider. Databaseinteressen min skyldes primært lagringsbehovene hos TONO og andre deler av norsk musikkliv. Vi legger inn alle slags opplysninger om norske tekstforfattere. Vi har også selve tekstene, men føler at OCR-teknikken fortsatt ikke er god nok for vårt behov, sier Bendiksen.
Han opplyser at TONO har alle masterbåndene, og nå har lagret dem i en egen database.
-- Jeg finner ellers at datamaskinen er et praktisk verktøy i mange forhandlingssituasjoner, sier han.
-- Foreløpig er det ingen store endringer hos oss lokalt. Men det er som kjent rundt 40 prosent overlapping mellom verktøyene våre. I første omgang er det naturlig at man samordner backoffice-verktøyene. Men hele situasjonen krever modning, slik at brukermiljøene blir vant til den kombinerte samarbeids-og konkurransesituasjonen man har etter oppkjøpet, sier Andersen.
-- Ellers er jo situasjonen noe spesiell i Norge, i og med at Sybase Norge er heleid norsk, legger han til.
-- Hvordan er besøket, spør vi.
-- Besøket har vært meget godt, med stor pågang om senere oppfølging, med demonstrasjoner og lignende, forteller hun.
-- Men så hadde vi også forberedt deltagelsen vår ekstra godt denne gangen, med omfattende forhåndskontakt og orientering til utvalgte kundegrupper, legger hun til.
Lunsjen er snart ferdig. Den halve pølsa med brød er blitt kald. På vei mot pølsebua dunker vi borti Helge Kjeilen. Han gnir seg i hendene. Han har skaffet seg kontrakter nok til å dekke hele Data' 95-satsingen.
Til og med pølsebua var utsolgt.
Etter motgang på utstillingssiden i 1993, med MicroData, fikk KDL et løft med Kontor og Data i 1994.
-- Og nå forsterker vi igjen trenden. Det føles godt, understreker Hoff.
NYTT LØFT: KDLs generalsekretær Per Morten Hoff sukker lettet. Data'95 ble en ny fremgang for foreningen. (Alle foto: Magne Lein)
KONSERVATIVE: Vidar Bakke, ny markedssjef hos Silicon Graphics, mener norske produksjonsmiljøer er erkekonservative, og fnyser av alt oppstyret rundt Windows 95.
FRONTALT: Per Holmen, ansvarlig på DAK/DAP-siden hos Silicon Graphics, går til frontalangrep på AutoCAD og 3D Studio.
OVERLAPPING: Powersofts markedssjef Egil Thomas Andersen selger produkter som har 40 prosent overlapping med verktøyene til Sybase.
FORFATTERE PÅ LAGER: Monnkeys-tenor Arne Bendiksen spiller førstefiolin i databaseorkesteret.
RASK BALLANSE: Helge Kjeilen og hans nyetablerte Summit Systems har små markedsføringsbudsjetter, men tjente inn hele Data'95-deltagelsen etter bare to dager.