GUNHILD M. HAUGNES
Tenk deg en verden nesten uten bilkøer, uten sinte bilførere som skjeller ut kartleseren, uten tomme bensintanker, med drosjer som kommer når de skal og busser som holder ruta.
Morgendagens kjøretøy vil være spekket med høyteknologi som holder sjåførene orientert om det meste som skjer langs veien.
Bil-PCen vil fortelle deg hvor du skal kjøre for å komme raskest mulig fram, informere om severdigheter underveis, overnattingsmuligheter, spisesteder mm. Den varsler når tanken begynner å bli tom eller om det trengs oljeskift. Samtidig blir du orientert om nærmeste bensinstasjon og bilverksted.
Informasjonen får vanlige trafikanter via en bærbar datamaskin og mobiltelefon.
For yrkessjåfører blir teknologien mer synlig. Mange av dem vil i tillegg installere GPS-enheter, strekkodelesere, skrivere, temperaturmålere etc.
Denne teknologien har imidlertid ikke tatt skikkelig av. Den viktigste årsaken til dette er at veidataene har manglet. Uten informasjon om veien kommer man ikke langt selv med verdens mest avanserte styringssystemer.
Nå har Statens kartverk, Vegdirektoratet og Telenor Mobil startet prosjektet Transportdemonstrator, hvor hovedhensikten er å få etablert en komplett vegdatabase med informasjon i tre dimensjoner. Systemleverandører og ulike brukere trekkes inn for å få fart på den praktiske utnyttelsen.
Prosjektet tar i første rekke for seg vei-infrastrukturen i Oslo og deler av fylkene Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark. På sikt er det meningen at hele landet skal legges inn. Et forprosjekt i Oslo, Asker og Bærum er allerede sluttført.
Statens Kartverks oppgave er å digitalisere samtlige veier i landet, fra motorveier til grusveier, som er lengre enn 50 meter. Denne veidatabasen, VBASE, vil bestå av kartdata i tre dimensjoner. Et stedfestet adresseregister knyttes opp til vegdatabasen. Dette er en del av GAB-registeret.
I tillegg trengs informasjon om skilting, kryss, svingrestriksjoner og andre egenskapsdata om veien. Vegdirektoratet har allerede i dag databaser med oppdatert informasjon om riks- og fylkesveier, Vegdatabanken.
Men informasjon om de kommunale veiene har manglet, og det har vært vanskelig å få til kontakt med kommunene blant annet fordi kunnskapen om datateknologi i kommunene er svært variert.
Selv bruker Vegdirektoratet databaseverktøyet Quadri fra Via Nova som kartgunnlag. Målet er å levere en datamodell av all vei-informasjon på et åpent format, som for eksempel SOSI og GDF (geographic data format) slik at ulike typer brukere kan benytte informasjonen.
Informasjonsmengden i databasen vil øke dramatisk, når parametre som værmelding, vei og føre, ulykker og lignende legges inn. Informasjonen vil bli lagt på diskett/CD og med eventuelt online oppdatering.
Vegdirektoratet utvikler også moduler for ruteplanlegging og sanntids overføring av dynamiske veg- og trafikkdata som VisVeg og Vegorama.
-- Vi gjør dette fordi vi mener det er på tide at Norge får håndtert trafikken på en mer effektiv måte. Vi ønsker å være en katalysator, sier Telenor Mobils prosjektleder Bjørn Asmundvaag.
Han stikker heller ikke under en stol at Telenor Mobil håper engasjementet kan bidra til økt salg av mobilselskapets egne systemer som for eksempel det mobile datakommunikasjonssystemet Mobitex og datatjenester i GSM. Telenor Mobil ønsker å bli en dominerende leverandør av mobile tjenester i dette markedet.
-- Interessen for prosjektet er enorm. Det ser ikke ut til å være noe problem å få de ti samarbeidspartnerne på plass, sier Asmundvaag, som mener Norge om et års tid vil ligge langt foran de fleste i bruk av mobildata.
Rundt 250.000 kjøretøy benyttes daglig til nyttetransport. Det dreier seg om kollektivmidler, persontransport, godstransport, varedistribusjon og ulike former for servicetjenester. Dette koster samfunnet minst 50 milliarder kroner i året.
-- Forsøk med flåtestyring og ruteoptimalisering ved hjelp av elektroniske veidata, differensiell GPS (global positioning system) og mobil datakommunikasjon, reduserer transportkostnadene med mellom tre og ti prosent. I enkelte tilfeller opptil 30 prosent, sier Asmundvaag.
-- I tillegg kommer økt servicenivå i transportbedriftene og mulige miljøgevinster ved mindre kødannelser og reduserte kjørelengder, fortsetter han.
Her tas det ikke bare hensyn til den korteste veien mellom to punkter. Fartsgrenser, veistandard, føreforhold, fergeruter og erfaringstall om trafikken i området blir også lagt inn. I tillegg kan ambulansene også få tilgang til online opplysninger om ulykker, køer og omkjøringsveier via mobile informasjonssystemer.
Det er allerede kjørt flere prøveprosjekter for å effektivisere utrykningen av ambulansene. Sysdeco tester ut GIS-systemet Tellus hos akuttetaten i Oslo, og MMI har kjørt forsøk for ambulansene i Vestfold.
Slike meldinger er også svært nyttig for godstransportselskaper, som kan spare store summer på å korte ned kjøretiden.
Via bilenes GPS-enheter kan hovedkontoret, på sin databaserte oversiktstavle, til enhver tid holde oversikt over hvor de enkelte bilene befinner seg. På den måten kan de effektivt styre bilflåten og sammenholde informasjonen med ordre- og lagerstyringssystemene.
Bilene utstyres også med strekkodelesere som registrerer varene som skal leveres og erstatter det gamle fraktbrevet.
Godstransportselskapet Tollpost Globe har deltatt i forprosjektet på den nye Transportdemonstratoren.
I stedet for å lesse bilen full av en masse papirkart og brosjyrer om overnattinger, severdigheter og aktivitetstilbud, er det bare å kjøpe en diskett eller CD som i tillegg til Transportdemonstratoren inneholder opplysninger turistforeningene legger inn. Informasjonen kan fås i lyd, tekst og bilder.
Disketten puttes i datamaskinen i bilen, og så er det bare å legge i vei. Du taster inn hvor du har tenkt deg og får opp ruteforslag på veien. Underveis orienterer maskinen om aktiviteter som fiskeplasser, bademuligheter, alpinanlegg, hoteller, restauranter og alt mulig annet den enkelte turist måtte være interessert i.
"Vi nærmer oss nå OL-byen Lillehammer. Viktige severdigheter her er Maihaugen, med sine vakre tømmerbygninger .... Dessuten er OL-anleggene vel verdt et besøk....."
-- Rundt år 2004 vil systemene være interessante for vanlige folk, er Nummedals spådom.
Asmundvaag tror de ulike bilsystemene blir aktuelle for vanlige privatpersoner allerede om tre til sju år.
-- Det er avhengig av når det blir vanlig med bilmonterte datamaskiner, og når man kommer fram til en ensartet behandling av datagrunnlaget slik at man kan eksportere og importere veidata fra andre land, sier Asmundvaag, som mener markedspotensialet er enormt.
-- Samtidig gir det nye muligheter for IT-industrien både på maskinvare- og programvaresiden, mener han.
Det er kjørt et tilsvarende demonstrator-prosjekt i den vestre delen av Sverige. Et vei-informasjonssystem og GPS-enheter ble montert i testbiler. I Gøteborg fikk både ukjente sjåfører og erfarne taxi-sjåfører bruke utstyret. Det viste seg at selv de erfarne sjåførene sparte mye tid på å lytte til "autopiloten".
Også i andre deler av verden er IT i bil et hett tema.
Informasjonen er dynamisk slik at sjåførene får beskjed om stengte veier og tunneler, lange køer, ulykker og andre hindringer i trafikken. Målet er at det også skal være mulig å bestille parkeringsplasser eller at systemet anbefaler ledige plasser.
Volvo er en engasjert deltaker i det svenske prosjektet. Også flere andre bilfabrikker har i flere år snust på mulighetene for å installere denne type teknologi i bilene. Det gjelder blant annet flere tyske bilfabrikker og amerikanske General Motors.
Sony og Pioneer Electronic er de mest sentrale leverandørene av bil-IT i Japan. Systemene koster 2.000 dollar, eller 14.000 kroner. Japanske drosjer utstyres med GPS-enheter til 3.000 dollar, noe også Oslo Taxi ønsker å gjøre. Etter hvert håper man å utvikle applikasjoner for å melde trafikkulykker og køer over mobiltelefonen.
Robert Bosch travel pilot, EU-prosjekter som Drive og Euro Traffics ruteplanleggingssystemer for Europa, er eksempler et stadig voksende utvalg av IT-løsninger i bil.
IT i bil dreier seg om langt mer enn bare navigering. Her er de viktigste applikasjonene: * Bilnavigering
VEIDATA-APPLIKASJONER
* Ruteplanlegging
* Flåtestyring
* Tracking (GPS-lokalisering)
* Trafikkinformasjon
Transportdemonstratoren er et samarbeid mellom Statens Kartverk, Vegdirektoratet og Telenor Mobil. Prosjektets mål er å etablere en IT-infrastruktur for det norske veinettet hvor elektroniske veidata, differensiell GPS og mobil kommunikasjon inngår.
TRANSPORT-DEMONSTRATOREN
I første omgang gjelder dette Oslo og deler av Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark.
Prosjektet har en ramme på 26.5 millioner kroner med noe støtte fra Norges Forskningsråd, og løper i første omgang ut 1996.
En nasjonal vei-infrastruktur er også en av de prioriterte oppgavene innen NIN (Nasjonalt Informasjonsnettverk) IT-infrastrukturen retter seg i første omgang mot nyttetransport som: * Godstransport
* Kollektiv persontransport
* Transport i helsevesenet
* Utrykningskjøretøyer
* Service og salg
* Forsvaret
IT-INFRASTRUKTUR: Bjørn Asmundvaag og Telenor Mobil satser sammen med Vegdirektoratet og Statens Kartverk på å bygge en IT-infrastruktur for det norske veinettet. (Foto: Telenor Mobil)
VEGDATABASE: Svein-Tore Nummedal og Vegdirektoratet jobber på spreng med å få på plass en omfattende norsk veidatabase. (Foto: Gunhild M. Haugnes)
HASTER: Hvert sekund teller når ambulanser og brannbiler rykker ut. IT sparer