PCen blir arbeidsstasjon

Distribuerte applikasjoner stiller nye krav

Tidligere var nerven i et system de sentrale delene, men i dag er ikke dette riktig lenger. Nå er nettverket nerven. Når nettet er nede, står kritiske applikasjoner. Større bedrifter bruker -- og vil bruke -- store ressurser på å forhindre dette.

Anders Løvøy

Snart vil alle maskiner være tilknyttet nettverket. Grunnen til at det fortsatt er en del maskiner som ikke er det, er sannsynligvis at det eksisterer mange bærbare maskiner som ennå ikke er oppkoblet. Men det er nok bare et tidsspørsmål før også disse er tilknyttet nettverkene.

For gevinsten ligger i de nettverksbaserte applikasjonene -- klient/tjener-systemene og gruppevaren -- samt tilgangen til fellesressursene på nettverket. En bærbar PC som du ikke kan bruke til å lese e-post fra jobben vil neppe ha stor verdi i fremtiden.

Undersøkelsen

Hos bedriftene i undersøkelsen vil 97 prosent av PCene være tilknyttet nettverket innen år 2000. Allerede i dag er 80 prosent tilkoblet, men IT-avdelingene gir et klart svar om at dette tallet vil stige.

Samtidig vokser bevisstheten om hva et nettverk med PCer egentlig er. PCen er ikke lenger et effektiviseringsverktøy der brukeren kan kjøre tekstbehandling og regneark. Den er en arbeidsstasjon og opptrer som klient i en fellesapplikasjon eller -tjeneste.

Derfor øker behovet for kontroll på hva som er installert, hvordan nettverket oppfører seg og muligheter til å rydde opp i feil hurtig.

Bedriftene i undersøkelsen har fokus på systemer for monitorering og administrasjon av nettverkene. Undersøkelsen viser at i år 2000 vil 97,4 prosent av bedriftene bruke verktøy for nettverksadministrasjon, mot 70,3 prosent i dag.

Samtidig monitorerer over halvparten av bedriftene nettverkstrafikken på konstant basis.

Trenden

Undersøkelsen gir bud om en trend der PCen i større grad vil oppføre seg som en X-terminal gjør i dag. Maskinen blir en integrert del av en større helhet der verdien ligger i tjenestene som tilbys gjennom systemet.

Fokus vil flyttes fra hva en PC klarer alene over på hvordan den fungerer i et nettverk. Dette vil gjelde såvel maskinvare som systemprogramvare. Med virksomhetskritiske applikasjoner vil også behovet for kontroll med den enkelte desktop fra et sentralt punkt melde seg.

Kort sagt kan en si at PCen vil gå over fra å være PC til å være arbeidsstasjon.

ALLE: Innen år 2000 vil i praksis alle PCene til bedriftene i undersøkelsen være tilknyttet nettverket.

FEILKILDENE: De tre største feilkildene står for nesten halvparten av alle feilene brukerne opplever i nettverket.

KOMPLISERT: Brukerne mener klart at bildet på nettverket er for komplekst. De aller fleste mener at de kjører for mange protokoller.

Verden sett fra oven

IBM har sendt ut en omfattende spørreundersøkelse til sine største nordiske kunder. Undersøkelsen, IBM Software Premiere League, gir et bilde av hvordan tungvekterne i IT-markedet ser på verden. Som eneste norske dataavis vil Computerworld bringe resultatene fra undersøkelsen.

ANDERS LøVøY

I alt 600 nordiske bedrifter deltar in undersøkelsen, og hver av de har fått over 700 spørsmål som skal besvares. Det er bare bedrifter av en viss størrelse som har deltatt, da fortrinnsvis bedrifter med egen IT-organisasjon. Fra Norge er det over hundre bedrifter som deltar.

Spørsmålene omfatter både hvordan kundenes situasjon er i dag, og hvordan de regner med at den vil være fremover mot årtusenskiftet.

Respons

Bjørn Roksvold fra IBM Norge forteller at responsen fra kundene har vært meget god, og at resultatene fra undersøkelsen derfor gir et godt bilde av hvordan tungvekterne tenker.

Resultatene er ikke ferdig analysert ennå, men Roksvold kan fortelle at tungvekterne er enda mer konservative enn IBM Norge antok.

-- De bruker lenger tid på å implementere nye produkter enn det vi trodde, hevder Roksvold.

Computerworld Norge vil bringe resultatene fra undersøkelsen i en artikkelserie utover høsten, og avslutte med sluttrapporten før årsskiftet.

KONSERVATIVE: Bjørn Roksvold fra IBM Norge sier at kundene er mer konservative enn de trodde på forhånd. (Foto: A. Løvøy)

Stabilitet og kvalitet

Sparebanken Nord-Norge er landets nest største sparebank, og har et filialnett på 110 kontorer spredt ut over et enormt geografisk område. Med disse forutsetningene har stabilitet og kvalitet ekstra stor betydning.

ANDERS LøVøY

-- Standardisering på en type maskin og en type oppsett er en viktig suksessfaktor, sier Helge Pedersen som leder IT-avdelingen i Sparebanken Nord-Norge.

Nedetiden koster, og i Sparebanken Nord-Norge legger man ned mye krefter på at nettet skal være tilgjengelig.

I banken har de et begrenset antall maskintyper, og er restriktive overfor brukere som ønsker å ha PCen satt opp på en spesiell måte. I banken skal PCene være et rent arbeidsredskap -- egen programvare hører ikke hjemme der.

Dette har gitt resultater for banken. Standardiseringen gjør at de omtrent ikke bruker krefter på selve driften av nettverket, men kan konsentrere seg fullt og helt om innføring av nye systemer og enheter.

Til ren drift av nettverket på 450 maskiner går det bare med i overkant av ett årsverk!

OS/2

Sparebanken Nord-Norge ble født gjennom fusjonen mellom Tromsø Sparebank og Sparebanken Nord i 1989. Dette var midt under bankkrisen, og det dukket opp behov for nye applikasjoner.

-- Visjonen var å berge banken, og for å klare det måtte vi blant annet ha bedre applikasjoner for å følge opp tap og mislighold på utlånene, sier Pedersen.

Windows ble vurdert på den tiden, men med et nettverk som en sentral del holdt det rett og slett ikke mål. Databasene lå på IBM VM-maskiner, og som strategisk løsning ble OS/2 og DB/2 valgt.

I ettertid mener Pedersen at valget var riktig fordi nettverket har blitt relativt lite komplekst og svært billig å drifte.

Men Pedersen legger vekt på at OS/2 på ingen måte er alfa omega i banken. Det sentrale er applikasjonene og tjenestene som leveres over infrastrukturen. Valget av infrastruktur er bare et middel for å få utført tjenestene.