Dyr og ambisiøs databillett

---

Kollektivpassasjerene i Oslo og Akershus må vente nok en gang.
Tidligst i 1998 blir det kompliserte elektroniske billettsystemet for Oslo og Akershus ferdig til bruk. Databilletten -- som finansieres over skatteseddelen -- koster minst 318 millioner kroner.

---

Stadige forsinkelser, vanskeligheter med finansieringen, uenigheter om organiseringen, strid med leverandøren og økte kostnader har preget det ambisiøse prosjektet som skal effektivisere billetthåndteringen i Oslo og Akershus.

Allerede i 1987 begynte man å utrede mulighetene for et elektronisk billettsystem for all kollektivtrafikk i hovedstadsregionen. Passasjerene ble lovet et elektronisk billettsystem ferdig til bruk i 1992. Så begynte problemene.

Ferdigstillelsesdatoen ble utsatt til høsten 1994, siden årsskiftet 1995/96 og nylig til 1998.

Berøringsfri teknologi

Få har kompetanse på denne teknologien og det finnes ingen internasjonale standarder eller tilsvarende systemer i permanent bruk. Derfor kreves et omfattende utviklingsarbeid.

NSB, Stor-Oslo Lokaltrafikk og Oslo Sporveier står bak Billettsystemer, selskapet som skal installere systemet. Teknologien skal implementeres i alt som finnes av kollektivmidler i Oslo og Akershus -- busser, tog, ferger, trikk T-bane mm.

Leverandør oppkjøpt

En del av årsaken til dette skal være at Billettsystemer underveis stadig har forandret spesifikasjonene. Mens Billettsystemer mener Scanpoint overvurderte sine evner. Forholdet mellom leverandøren og Billettsystemer skal til tider ha vært temmelig anspent.

I sommer ble Scanpoint kjøpt opp av det amerikanske selskapet Cubic, et selskap som skal ha lang erfaring med slike prosjekter og blant annet kjørt prøvedrift av tilsvarende systemer i London og Washington. Men ingen av disse prosjektene er satt i permanent drift.

Oslo-prosjektet hevdes å være et svært viktig prestisjeprosjekt for Scanpoint og den viktigste årsaken til Cubics interesse for Scanpoint.

Nye framdriftsplaner er lagt på bordet. De første testene begynner om kort tid. Men systemet vil ikke være ferdig til bruk før i 1998. Cubic Scanpoint er nå bundet til kontrakten blant annet gjennom dagsbøter ved for sen levering.

Cubic Scanpoints datterselskap i Trondheim utvikler datasystemene, mens utvikling og produksjon av billettmaskinene og kortteknologien hovedsakelig skjer i Danmark.

-- Lysere utsikter

Han er overbevist om at den nye framdriftsplanen og budsjettet vil holde, og bekymrer seg ikke over at det ikke finnes tilsvarende systemer i full drift.

-- Dette er et pionerprosjekt, men vi er trygge på at det vil fungere. Kortteknologien har ikke vært noen flaskehals, selv om vi har byttet kortleverandør. Det er programvaren som er den største utfordringen. Det at prosjektet omfatter så mange selskaper med forskjellige takstsystemer og ulike typer kollektivmidler gjør dette arbeidet komplekst, sier Gillebo.

Han mener derfor det ikke går an å sammenligne prosjektet i Oslo og Akershus med de langt rimeligere prosjektene i andre fylker.

-- Vi må huske at Oslo og Akershus har halvparten av all kollektivtrafikk i landet, og det dekker alle driftsarter fra ferger til T-bane, sier Gillebo.

Han understreker at nærhetskortet er den eneste aktuelle kortteknologi for hovedstadsregionen. Magnetkort og IC-kort vil ifølge Gillebo være for tidkrevende og medføre for mye slitasje på kortene.

Han understreker at dette ikke er noen ny offentlig dataskandale, hvor skattebetalerne betaler for utvikling av ny teknologi.

-- Andre har gått inn med kapital og finansiert det meste av utviklingen. Kostnadene for vår del har ikke økt vesentlig de siste par årene. Budsjettet holdes fast og rasjonaliseringsgevinsten står ved lag. Internrenten for alle deltakerne er på rundt 10 prosent, sier Gillebo.

FJERNER KØ: Det forsinkede billettsystemet skal få fart på kollektivkøene. (Foto: Morten Rynning)

LYSERE: Billettsystemer ser lysere på situasjonene etter at Cubic kjøpte opp Scanpoint. Her viser prosjektkoordinator Jarl Eliassen deler av teknologien som skal installeres i kollektivtrafikken. (Foto: Heidi Egede-Nissen)

                    HISTORIEN OM BILLETTSYSTEMENE

* 12. februar 1992 ble Billettsystemer AS stiftet. Eierne er NSB med 2/7, Stor-Oslo Lokaltrafikk med 2/7 og Oslo Sporveier med 3/7. Kontrakt med Scanpoint ble inngått.

* I 1994 oppstod uenigheter i ledelsen av Billettsystemer, og prosjektleder Bjarne Olav Tveit gikk av. Han ble erstattet av Trafikantens administrerende direktør Jarl Eliassen, som er prosjektkoordinator på deltid. Ny ferdigstillelsesdato blir satt til årsskiftet 1995/96.

* Planlagte tester i 1994 ble ikke gjennomført. Riksrevisjonen hudfletter høsten 1994 NSBs rolle i prosjektet.

* Sommeren 1995 kjøpte amerikanske Cubic opp Scanpoint.

* I august 1995 legges en ny framdriftsplan fram. Budsjettet er kommet opp i 318 millioner kroner og ferdigdato er 1998. SL skal finansiere 72 millioner kroner, NSB 83 millioner kroner og Stor Oslo Lokaltrafikk 163 millioner kroner.

Politikerne reagerer

---

Prosjektet finansieres av passasjerene og via offentlige budsjetter. Så langt har politikerne støttet prosjektet, men nå begynner enkelte å reagere. Riksrevisjonen er dessuten svært kritisk til NSBs rolle.

---

-- Det er svært uheldig å bruke skattebetalernes penger på slike teknologiske eksperimenter. Det offentlige bør satse på kjent teknologi, sier Hagen, som viser til Winix-saken som et eksempel på et mislykket dataprosjekt i offentlig regi.

-- Så vidt jeg kan se er heller ikke personvernspørsmålet utredet i denne saken, sier Hagen, som kommer til å følge utviklingen av prosjektet med argusøyne framover.

Vil ha fokus

-- Jeg ser absolutt behovet for å få en mer effektiv håndtering av billettene i Oslo og Akershus, men jeg kan ikke skjønne at det skal være så dyrt. Vi må skille mellom behovet og det som bare er kjekt å ha, sier Vevatne, som ikke synes det er riktig at det offentlige skal finansiere denne typen utviklingsprosjekter.

Partileder Odd Einar Dørum i Venstre har ikke satt seg skikkelig inn i saken, men lover å følge den med årvåkent blikk hvis han kommer inn i Oslo-bystyret etter valget.

-- Vi har hatt nok offentlige dataskandaler. Det tyder på at myndighetene ikke har kompetanse nok på dette feltet, sier Dørum, som i utgangspunktet er for alt som kan effektivisere kollektivtransporten.

Han har flere ganger på sine reiser i Norge benyttet elektroniske billetter og forundret seg over at det så langt ikke har vært mulig å få til noe slikt i Oslo og Akershus.

Krass kritikk

Høsten 1992 ble NSBs andel av prosjektet anslått til 64 millioner kroner. Vel halvparten skulle finansieres av Samferdelsdepartementet. NSB får kritikk av Riksrevisjonen fordi det på dette tidspunkt ikke forelå noe tilsagn om midler.

I mai 1994 hadde NSBs andel økt til knapt 83 millioner kroner. I juni 1994 forelå et udekket finansieringsbehov på 50 millioner kroner.

Riksrevisjonen peker også på at dårlig organisering har medført vesentlige forsinkelser og kontinuerlige revisjoner av framdriftsplanen. Riksrevisjonen stiller også store spørsmål til om prosjektet i det hele tatt er lønnsomt.

Saken er fortsatt til observasjon hos Riksrevisjonen. En ny rapport er ventet i løpet av kort tid.

FRYKTER: Marianne Hagen i Akershus Høyre frykter at de elektroniske billettsystemene skal bli en ny offentlig dataskandale. (Foto: Knut Helbak, Asker og Bærum Budstikke)

LENGRE TID: Jan Vevatne i Venstre har i lengre tid vært kritisk til prosjektets framdrift og kostnader.

Billig billett i Rogaland

---

Rogaland fylke har hatt et elektronisk billettsystem i full drift et års tid. Systemet fungerer utmerket og har kostet drøyt 16 millioner kroner.

---

Rogaland har investert i det australske billettsystemet AES Datafare 2000 fra AES Pro Data. Det er installert 450 billettmaskiner og 370 kortlesere i oljefylket.

Passasjerene kjøper plastkort med en IC-brikke, et såkalt smartkort. I alt er rundt 100.000 kort i bruk. Informasjon -- om det dreier seg om periodekort, rabattkort klippekort etc. -- blir automatisk lagret på kortet. Når passasjerene kommer ombord i bussen føres kortet gjennom en kortleser og turen registreres både på kortet og i det sentrale datasystemet.

-- Erfaringene med systemet er udelt positive, bortsett fra enkelte mindre startvansker. Systemet gjør det enklere både for passasjerene og de som skal planlegge kollektivtrafikken, sier en fornøyd prosjektleder Rolf Michael Odland i nettverksselskapet Samtrafikk as som eies av rutebilselskapene i Rogaland.

Rogaland vurderte aldri å gå inn for nærhetskort slik man satser på i Oslo og Akershus.

-- Vi så på magnetkortteknologi, men mener det er gårsdagens teknologi. IC-brikkene vi bruker er dagens teknologi, mens kontaktløs lesing av kortene er morgendagens teknologi. Standardene mangler og det var derfor helt utenkelig for oss å satse på noe så risikofylt og kostbart, sier Odland.

Han ser likevel at kontaktløs teknologi har sine positive sider, blant annet blir påstigningstiden kortet noe ned fordi man slipper å føre kortet gjennom automaten, og kortslitasjen blir mindre. Datagrunnlaget blir imidlertid det samme uavhengig av kortteknologien.

-- Jeg ser ikke bort fra at vi vil gå inn for kontaktløs kortteknologi når den er ferdig utprøvd og vårt system er modent for utskiftning. Det vil ikke koste all verden å oppgradere, mener Odland.

Flere andre fylker er på gang med AES Datafare. Også Oslo/Akershus-leverandøren Cubic Scanpoint har levert billettsystemer til en rekke norske brukere, blant annet hele Hordaland fylke og byene Tromsø, Harstad og Ålesund.

Systemene fungerer bra og har vært langt rimeligere. For eksempel kostet Tromsø by tre millioner kroner og Harstad fem millioner kroner. Disse stedene har Scanpoint imidlertid brukt magnetkortteknologi.

UTMERKET: Det elektroniske billettsystemet i Rogaland fungerer utmerket. Her viser bussjåfør Jan Larsen databilletten i vestlandsfylket. (Foto: Jon