Nytt datasystem på to år

Kortest utviklingstid i Norge

---

Mens våre naboer bruker i gjennomsnitt fire år på å utvikle sentrale datasystemer, trenger vi her på berget bare halve tiden før systemet er ferdig utviklet.

---

Det viser en undersøkelse gjort av Cap Programator i Sverige. Undersøkelsen som tar for seg de største selskapene i hvert av de nordiske landene unntatt Island, viser at nesten samtlige bedrifter har store utviklingsprosjekter på gang. Mange av prosjektene er innenfor klient/tjener-miljøet, og bare halvpartene av de største selskapene benytter stormaskiner.

-- Det skjer store forandringer i de fleste store selskap og organisasjoner. Ny teknologi og nye systemer blir stadig mer tilgjengelig samtidig som prisene synker, sier Lars-Olof Norell i Cap Programator i en kommentar til undersøkelsen.

Utviklingstiden varierer sterkt fra selskap til selskap. I undersøkelsen svarer flere bedrifter at systemutvikling er en pågående prosess som kanskje aldri vil bli helt ferdig.

En del selskaper blir ferdig med utviklingsarbeidet i løpet av et år, men undersøkelsen viser at gjennomsnittet er fire år. I Norge er rundt to år en vanlig tidsramme på et utviklingsprosjekt, mens i Finland vil utviklingsarbeidet ta nesten syv år.

56 selskaper fra de nordiske landene er med i undersøkelsen fra Rinfo, som er gjennomført på oppdrag fra konsulentselskapet Cap Programator.

Eldst i Norden

Seks år er gjennomsnittsalderen på de mest strategiske datasystemene. Mest moderne utstyr har de i Finland med en gjennomsnittsalder på tre år, og de eldste maskinene finner vi i Norge -- i gjennomsnitt hele åtte år gamle. Men både i Norge og Finland finner vi datasystem som er mellom 16 og 20 år gamle.

Undersøkelsen viser at mer enn halvparten av datasjefene som ble intervjuet mener at de har behov for å endre de strategiske systemene. I Norge begrunnes ønsket om endring med at systemet og databasen er for gammel. De er redde for at det vil bli vanskelig å henge med på markedet dersom man ikke henger med på den teknologiske utviklingen. Den sterkeste grunnen til ikke å forandre er at det er for dyrt.

Halvparten er stormaskiner

-- At Sverige er det land i Norden som har flest stormaskiner er ikke noe merkverdig. Vi har flere større selskaper, sier Lars-Olof Norell.

Like klart som undersøkelsen viser at stormaskiner fortsatt har et godt fotfeste, så har klient/tjener-teknologien fått sitt gjennombrudd. Mer enn halvparten av de nordiske selskapene kjører deler av sine kritiske applikasjoner i klient/tjener-miljø. Situasjonen er totalt 55 prosent og fordeler seg relativt likt blant de nordiske land. Med unntak fra Norge. Her har to tredjedeler av selskapene tatt i bruk klient/tjener.

Artikkel automatisk generert, 07/09-95, kl. 19.38 cw@oslonett.no