BRITT WANG LøVVIK
Allerede i oktober blir kriteriene for miljømerking av PC og skjerm klare. Bransjen raser mot urettferdige miljøavgifter og ønsker ikke de særnordiske reglene velkommen.
-- Det er ulogisk dersom leverandørene må betale mer for å omsette miljøprodukter. Det er det dårlige utstyret som isteden burde vært pålagt en ekstra avgift, sier generalsekretær Per Morten Hoff i Kontor- og Datateknisk Landsforening, KDL.
Foreningen går inn for en felles europeisk miljøstandard, og mener at det er tøys at et produkt som er godkjent i Europa også må miljøgodkjennes og avgiftbelastes i Norge.
--For så vidt aksepterer vi de tekniske kravene Stiftelsen Miljømerking har utarbeidet. Men vi tar avstand fra kostnadene, sier Hoff.
-- Databransjen skifter modeller raskere enn noen annen bransje. Mange av de store aktørene endrer sine produktserier opptil flere ganger årlig. Det vil føre til meget høye kostnader å teste og registrere mange modeller årlig, mener Hoff.
Han etterlyser også navn på uavhengige testinstitusjoner som er i stand til å teste utstyret i henhold til kriteriene.
-- Etter hva vi vet finnes det ikke testlaboratorium som kan teste PCer. Vi vil gjerne ha opplysninger om hvilke institusjoner som finnes i Norge eller Skandinavia.
Ikke minst er bransjen opptatt av hvilke kostnader man regner med i forbindelse med testing av datautstyr. Fra Tyskland vet vi at RAL-instituttet tar mellom 80 og 100.000 kroner for å teste en kopimaskin. Hva testing av datautstyr vil koste, vet ikke Hoff. Men han har ved flere anledninger etterlyst svar fra Stiftelsen Miljømerking. Så langt har ikke stiftelsen kunnet gi noe konkret svar.
-- KDL anbefaler sine medlemmer å fortsatt holde seg til internasjonale kriterier som Den Blå Engel og det kommende europeiske miljømerket ECO-label, sier Hoff.
-- Motviljen skyldes først og fremst at bransjen ikke ønsker å tilpasse seg en nordisk standard. Mange er dessuten redde for å avsløre at datautstyret ikke er så miljøvennlig som de selv påstår.
Kriteriene til miljømerking av datautstyr har vært ute på høring, og blir ifølge Stokke vedtatt senest i desember.
Stiftelsen har invitert forskjellige faggrupper til å være med på å utarbeide forslag til regler. For å unngå at produsent-interessene blir for sterke, har stiftelsen selv sørget for å få det avgjørende ordet.
Jan Erik Stokke hevder at bransjen ikke alltid er lojale mot organisasjoner som KDL.
-- At Toshiba nå har fått miljømerket Svanen på åtte av sine kopimaskiner, beviser at bransjen ikke alltid holder sammen, sier han, og mener at Svanen skal henge høyt.
Toshiba mottok i forrige måned svanemerket som den første kopimaskinen i Norden. Maskinene er godkjent etter strenge nordiske krav, og var tidligere også godkjent av den tyske Blå Engel.
Ifølge Stokke er en miljøgodkjenning et kraftig markedsføringsmiddel, og slett ikke dyrt i forhold til hva produsentene bruker på å taue kunder og presse rundt i Europa for å vise frem nye produkter.
I en undersøkelse foretatt av Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) heter det at 90 prosent av norske forbrukere foretrekker miljøvennlige produkter.
-- Vi tror at denne markedsføringseffekten er viktigere enn avgiftene, sier Stokke. Han opplyser at stiftelsen bruker pengene på å gjennomgå dokumentasjon samt å drive informasjonsarbeid om miljømerking.
-- Tidligere kunne en selger nærmest påstå hva som helst. I dag kan vi kreve å få se tall og tester, sier Stokke.
-- Dersom utstyret allerede holder mål etter det tyske miljømerket Den Blå Engel og at resultatene er tilfredsstillende i forhold til Svanen, så må produsentene kunne bruke en test de allerede har betalt for når de søker om å benytte Svanen, sier Stokke. Men vi må gå igjennom dokumentene, sier han.
Stiftelsen tar seg dermed godt betalt for lese igjennom maskinens registreringsbevis. I tillegg skal de belastes med en omsetningsavgift på 0,4 prosent.
-- Registreringsavgiften på 10.000 brukes til å gå igjennom dokumentene. Det er et møysommelig arbeid som ofte krever at vi må benytte eksperter, sier Stokke.
KLARE: Regler for miljømerking av datautstyr vil være klare i løpet av høsten. Stiftelsen Miljømerking tror at svanemerket vil ha en effekt i markedsføringsarbeidet. For dyrt for en særnordisk ordning, mener bransjen. (Foto: Britt Wang Løvvik)
HOLDER IKKE: -- Det henger ikke sammen at vi skal betale en avgift basert på omsetning for å være miljøvennlige, sier Per Morten Hoff i KDL. (Foto: Laila B. Carlsen)
BRITT WANG LøVVIK
-- Alle vokter på alle. Markedet vil avgjøre om miljømerking vil slå igjennom å bli noe alle må ha.
Det sier ergonomiansvarlig Are Bjørn Pedersen i Tandberg Data. Det er først og fremst de store internasjonal produsentene som ønsker seg en alleuropeisk miljømerking. Mange venter på EU-merket, men det kan bli for lenge å vente, sier han.
Tandberg har valgt den svenske TCO`95 som sin miljøstandard. Som de første i Norge har selskapet oppnådd en komplett ergonomi- og miljøgodkjenning. Ifølge Tandberg Data dekker godkjenningen alle de krav en miljøbevisste datakjøper vil stille.
-- Om miljømerking er dyrt eller billig kommer an på effekten, mener Pedersen. Tandberg har valgt TCO`95 fordi standarden tidligere har slått godt an på det tyske og skandinaviske markedet som er Tandbergs hovedmarked.
MILJØGODKJENT: Are Bjørn Pedersen i Tandberg Data vil avvente utviklingen til Svanen. I mellomtiden er de godt fornøyd med å være først i Norge med